Har du bare tid til én ting i Ankara ved siden av Atatürks mausoleum, er det dette. Anadolu Medeniyetleri Müzesi er ikke stort etter europeisk målestokk, og du er ferdig på et par timer. Men det er trolig det museet i verden som forteller den lengste sammenhengende historien om ett landskap: fra jegere i huler til romerske bystyrer, i ett bygg, i riktig rekkefølge, med de originale gjenstandene. Det som ligger i vitrinene her, er ikke kopier av noe som står i Istanbul.
Museet holder til rett nedenfor Ankara-borgen, i to restaurerte osmanske bygninger fra 1400-tallet: en overbygd basarhall og en karavanserai. Salgsbodene i basaren er blitt utstillingsnisjer, og det hvelvede rommet i midten er der de store steinreliefene står. Bygningene alene er verdt turen opp bakken.
Slik er museet bygget opp
Utstillingen går i en sløyfe langs veggene, kronologisk, mot klokken. Følger du den, går du gjennom Anatolias forhistorie uten å måtte tenke på hvor du er i tiden. Midtrommet bryter mønsteret: der står de sen-hettittiske steinreliefene fritt, og dit kommer du tilbake til slutt.
| Epoke | Hva du ser | Hvor det er funnet |
|---|---|---|
| Steinalder | Redskaper, beinnåler, hulefunn | Karain-hulen ved Antalya |
| Yngre steinalder | Veggmalerier, gudinnefigurer, husmodeller | Çatalhöyük ved Konya |
| Bronsealder | Solskiver, oksestandarer, gull fra fyrstegraver | Alacahöyük |
| Assyriske handelskolonier | Leirtavler med kileskrift, konvolutter av leire | Kültepe ved Kayseri |
| Hettittene | Relieffer, guder, kongelige innskrifter | Hattuşa og Yazılıkaya |
| Frygerne | Møbler i tre, bronsekar, spenner | Gordion, gravhaugen ved Midas |
| Urartu | Bronsearbeid, våpen, innskrifter | Van-området |
| Antikken | Statuer, mynter, gravsteiner fra selve Ankara | Ankyra og omegn |
Çatalhöyük
Den eldste delen er også den merkeligste. Çatalhöyük var en tett bygd landsby på sletta sør for Konya for rundt ni tusen år siden, der husene sto vegg i vegg uten gater. Folk gikk over takene og klatret ned i sine egne hus gjennom en luke. De døde ble gravlagt under gulvet i huset man bodde i.
Museet har rekonstruert et av rommene, og har veggmaleriene, oksehornene som var bygget inn i veggene, og den lille leirfiguren av en bred kvinne som sitter i en trone med et kattedyr på hver side. Bildet av henne finnes i alle bøker om europeisk forhistorie. Hun er på størrelse med en knyttneve.
Leirtavlene fra Kültepe
Mellom bronsealderen og hettittene ligger en avdeling folk ofte går for fort forbi. Ved Kültepe utenfor Kayseri lå Kaneš, der assyriske kjøpmenn drev handelsstasjon flere hundre år før hettittenes storhetstid. De skrev kontrakter, gjeldsbrev og private brev i kileskrift på små leirtavler, og noen av tavlene ligger fortsatt i konvolutten av leire som ble slått rundt dem for å hindre juks.
Det er den eldste skriften som er funnet i Anatolia, og innholdet er påfallende hverdagslig: eselkaravaner, tinn og tekstiler, renter, en kone som klager over at mannen ikke sender penger hjem. Står du et minutt ved den vitrinen, får resten av museet en annen tyngde.
Hettittene
Hettittene er museets tyngdepunkt, og de er grunnen til at fagfolk kommer hit. Riket deres hadde hovedstad i Hattuşa, noen timer øst for Ankara, og var i noen århundrer på 1300- og 1200-tallet før vår tidsregning en stormakt på linje med Egypt. Fredsavtalen etter slaget ved Kadesj er inngått mellom en hettittisk konge og Ramses II.
I midtsalen står orthostatene: rekker av flate steinblokker med relieffer, hentet fra byportene i Karkemish, Malatya og Sakçagözü. Løvejakt, gudeprosesjoner, en konge som heller ut et offer. De er ikke pene på gresk vis. De er tunge, frontale og litt truende, og de er noe helt for seg selv. Du kjenner igjen formspråket når du senere står foran løvene på Løveveien ved Anıtkabir, som er laget i bevisst etterligning av nettopp disse.
Fra Alacahöyük kommer bronsealderens solskiver og oksefigurer, standarene som ble båret i prosesjon eller festet til likvogner. En av solskivene er blitt selve symbolet på hovedstaden og står som monument i Sıhhiye-krysset nede i byen. Den er gjenkjennelig med en gang du har sett originalen.
Gordion og frygerne
Etter hettittene kom frygerne, og hovedstaden deres, Gordion, lå en drøy times kjøring vest for Ankara. Der ligger den store gravhaugen som lenge ble knyttet til kong Midas. Under den fant arkeologene et gravkammer av tømmer som hadde stått lukket i nesten tre tusen år, med møbler i tre bevart i hel form: innlagte bord og skamler, laget med en presisjon som ikke ligner noe annet fra samtiden.
Det er også her de bronsekarene sto som ble brukt i gravferdens drikkelag. Kjemisk analyse av restene i karene tyder på en blanding av vin, øl og mjød. Museet stiller ut både karene og møblene, og de er sannsynligvis den mest undervurderte delen av samlingen: folk går fort forbi tre.
Kjelleren og de romerske Ankara
Nederst i bygget finner du funn fra byen du faktisk står i. Ankyra var en romersk provinshovedstad, og innskrifter, statuer, gravsteler og mynter derfra ligger i denne avdelingen. Den er kortere og mindre spektakulær enn resten, men den knytter museet til gatene utenfor: Augustustempelet og de romerske badene ligger noen kvartaler unna, nede i Ulus. Vil du ha den store sammenhengen mellom romersk og bysantinsk Anatolia, finnes den i Romerriket og Bysants.
Praktisk
- Tid: halvannen til to timer er nok for de fleste. Er du interessert i forhistorie, blir det tre.
- Billett: museet har inngangspenger, og prisen har vært justert opp flere ganger de siste årene. Sjekk gjeldende pris før du drar, og undersøk om Museumskortet for utlendinger lønner seg hvis du skal se flere museer på reisen.
- Åpningstider: museet stenger tidligere om vinteren enn om sommeren. Kom minst halvannen time før stengetid.
- Veien opp: museet ligger i bakken under borgen, i Ulus-området. Nærmeste metrostasjon er Ulus, og derfra er det ti til femten minutters gange oppover brostein. Taxien kjører deg helt fram.
- Skilting: tekstene finnes på tyrkisk og engelsk. Lydguide og omvisning finnes, men tilbudet varierer.
- Foto: fotografering uten blits har vært tillatt. Følg skiltingen i den enkelte salen, og les mer om fotografering i Tyrkia hvis du er i tvil.
Kombiner det med resten av bakken
Museet og borgen ligger i samme bakke og hører sammen. Gjør museet først, mens du er opplagt, og gå opp til murene etterpå. Da har du navnene og formene friskt i minnet når du ser hvordan de gamle steinene er murt rett inn i festningsverket over deg.
Er du på vei videre i landet, gir museet mening til flere andre stopp. Hattuşa og Yazılıkaya ligger øst for Ankara, Gordion vest for byen, og Çatalhöyük sør for Konya. Skal du bare til kysten etterpå, holder det å vite at nesten alt av gull, kileskrift og hettittisk stein i Tyrkia er samlet her, og ikke der du skal. Se resten av tilbudet i hovedstaden i oversikten over attraksjoner i Ankara.