Det første du møter inne i Saklıkent er en elv som skal krysses. Vannet kommer rett fra snøsmelting inne i fjellet, det holder rundt ti grader, og der du skal over går det raskt og rekker de fleste til over knærne. Det er her omtrent halvparten av de besøkende snur.
Gjør du ikke det, går du videre inn i en sprekk i fjellet som er tre hundre meter dyp og noen steder så smal at du kan ta på begge veggene samtidig. Temperaturen inne er ti til femten grader lavere enn ute i sola. På en julidag i Lykia er det den beste grunnen som finnes til å dra hit.
Hvor det ligger, og hvor det ikke ligger
La oss ta det først: Saklıkent ligger ikke i nærheten av Bodrum. Kløften ligger i Muğla-provinsen sør i landet, rundt førtifem kilometer fra Fethiye og en snau time fra Kalkan. Fra Bodrum er det en kjøretur på fire timer hver vei, og det er ikke en dagstur du bør gjøre.
Bor du derimot i Fethiye, Ölüdeniz, Kalkan eller Kaş, er dette en halvdagstur. Nærmeste flyplass er Dalaman, halvannen times kjøring unna, og de fleste nordmenn i området har landet der.
Veien inn går gjennom Eşen-dalen, forbi jordbærmarker og drivhus, med den antikke byen Tlos oppe i fjellsiden som et naturlig ekstrastopp. De fleste organiserte turene setter dem sammen.
Slik er turen inn
Fra billettkontoret går du ut på en gangbro i tre som er boltet fast i klippeveggen, høyt over elven. Den er rundt hundre og femti meter lang og fører deg inn til stedet der kløften åpner seg og en kilde bryter ut av fjellsiden i full styrke.
Der slutter tilretteleggingen. Videre må du over elven på egen hånd. Det er som regel spent opp et tau å holde i, og strømmen presser hardt mot beina. Vannet er iskaldt nok til at du mister pusten et øyeblikk. Har du med små barn, bæres de over.
På den andre siden går du videre i selve elveleiet mellom veggene. Underlaget skifter mellom grus, glatte svaberg, sand og partier med tynn, seig gjørme. De fleste går en halv til halvannen kilometer innover og snur. Kommer du lenger, må du klatre over blokker og vade i dypere kulper, og til slutt trenger du utstyr og guide.
Regn med halvannen til to timer inne i kløften for en vanlig tur, pluss tid til å tørke. Lyset er best midt på dagen, når sola står høyt nok til å nå ned mellom veggene og treffe vannet. Det er en av de få attraksjonene i Tyrkia der du ikke skal komme tidlig om morgenen av lyshensyn, bare av hensyn til folkemengden.
Sko, klær og hva du bør la ligge
- Gummisko med grep. De leies ut ved inngangen for småpenger. Slippers og badesandaler fungerer ikke: de blir sugd av i gjørma og gir null feste på våt stein.
- Klær du kan bli våt i. Badetøy under en t-skjorte er det vanlige. Ta med et skift.
- Vanntett pose til telefon og lommebok. Folk faller. Det skjer hele tiden.
- La ryggsekken bli igjen hvis du kan. Du får bruk for begge hendene.
Hodelykt trengs ikke, for kløften er åpen mot himmelen. Solkrem trenger du bare på veien inn og ut.
Sesong: når det går an, og når det ikke gjør det
Kløften er ikke åpen for gjennomgang hele året. Om vinteren og våren er vannføringen så høy at det er umulig å komme forbi elvekryssingen, og hele elveleiet er fylt.
| Periode | Slik er det |
|---|---|
| November til april | Høy vannstand. Gangbroen kan være åpen, men du kommer ikke inn i kløften. |
| Mai og juni | Vannet synker. Kaldt og friskt, færre folk. Kan fortsatt være for høyt tidlig i mai. |
| Juli og august | Lavest vannstand og enklest å gå. Også mest folk, særlig fra klokken elleve. |
| September og oktober | Lav vannstand, varmt ute, roligere. Ofte den beste kombinasjonen. |
Én regel gjelder uansett måned: gå aldri inn hvis det har regnet i fjellet eller er meldt regn. En trang kløft med snøsmeltevann tømmer nedbøren fra et helt fjellparti gjennom en sprekk på noen meter, og vannet stiger fort. Området stenges når det er fare, og da skal du ikke prøve å tolke skiltet velvillig.
Ved inngangen
Utenfor selve kløften er det bygget opp et lite anlegg. Over elven ligger trebrygger med puter og lave bord, der du sitter med føttene nesten i vannet og spiser grillet ørret fra dammene ved siden av. Det er en fin plass å tørke opp etterpå.
Her finnes også gjørmebad, en zipline over elven, og turer med gummiring eller rafting nedover Eşen-elven. Det er kommersielt og litt slitent, men barn liker det. Toaletter og garderober finnes, mot avgift.
Pris og transport
Området er nasjonalpark, og det tas en beskjeden inngangsavgift per person, med et tillegg for bil på parkeringen. Beløpene er lave sammenlignet med de antikke anleggene i regionen, men de har steget som alt annet. Skoleie kommer i tillegg, og på selve stedet er kontanter greiest å ha.
I sesongen går det dolmuş fra otogaren i Fethiye til Saklıkent, med noen få avganger daglig. Sjekk siste retur før du går inn, for du vil ikke bli stående der klokken sju om kvelden. Med leiebil er veien enkel og godt skiltet hele veien fra kysten.
Er det verdt turen
Ja, hvis du liker å bli våt og ikke har noe imot å bruke hendene. Kløften er et ordentlig naturmøte, kjølig og mørkt og støyende, og den er noe helt annet enn en strand.
Nei, hvis du er dårlig til beins, hater kaldt vann eller har med deg noen som ikke tåler å gli. Kommer du på en organisert dagstur, får du dessuten ofte bare førti minutter på stedet, og det rekker knapt til elvekryssingen og litt tilbake. Da er du bedre tjent med å kjøre selv, eller å bruke dagen på Patara eller Ölüdeniz i stedet.