Det første du ser når flyet svinger inn mot Kayseri, er vulkanen. Erciyes Dağı reiser seg nesten fire tusen meter over sletten, snødekt store deler av året, og det er asken derfra som en gang la seg over landskapet og ble til feskorsteinene i Kappadokia. Byen ved foten er ingen landsby: over en million mennesker bor i Kayseri-provinsen, og selve byen er en av Anatolias største industri- og handelsbyer.
De fleste nordmenn passerer bare gjennom, fordi flyplassen her er den best forbundne inngangen til Kappadokia. Har du et halvt eller helt døgn til overs, er byen verdt å bruke det på. Har du ikke det, er dette artikkelen som forteller deg hva du skal gjøre med de tre timene før transferen går.
Flyplassen og veien videre
Kayseri Erkilet (ASR) ligger omtrent fem kilometer nord for sentrum, altså uvanlig nær for en tyrkisk by. Det går flere daglige innenriksfly fra begge Istanbuls flyplasser, i tillegg til ruter fra Izmir og Antalya, og noen sesongruter fra Europa. Turkish Airlines flyr fra hovedflyplassen, som du kan lese mer om i beskrivelsen av Istanbul lufthavn, mens lavprisselskapene i hovedsak går fra Sabiha Gökçen.
Fra flyplassen til Göreme er det rundt 75 kilometer og drøyt en time. Alternativene er:
- Forhåndsbestilt transferminibuss. Møter flyet, kjører til hotelldøren, koster lite per person, men venter til bussen er full. Regn med at avreisen kan trekke ut.
- Taxi. Raskest og dyrest. Avtal pris før avgang.
- Leiebil. Alle de store selskapene har skranke i ankomsthallen, og veien vestover er god.
- Buss via terminalen. Billigst, men du må først inn til byen og deretter bytte. Bare hvis du har god tid.
Går du motsatt vei, mot Göreme, bør du bestille transfer i god tid ved tidlige avganger. Sammenlign med det nærmere alternativet i Nevşehir: kortere kjøretur, men langt færre fly.
Seljukkisk stein midt i byen
Kayseri var hovedstad i det romerske Kappadokia under navnet Caesarea, og senere en av de viktigste byene i det seljukkiske sultanatet. Det siste ser du fortsatt, i mørk vulkansk stein.
- Kayseri kalesi står midt i sentrum, en svart basaltborg med tårn og murer, restaurert og full av butikker innenfor. Den er ikke et museum, men et bysentrum med festningsvegger rundt.
- Hunat Hatun-komplekset fra 1200-tallet ligger rett ved borgen: moské, koranskole, gravmæle og et hamam som fortsatt er i drift. Anlegget ble reist av en seljukkisk sultanmor og er et av de fineste i sitt slag i Anatolia.
- Gevher Nesibe var et sykehus og en medisinsk skole fra begynnelsen av 1200-tallet, blant de tidligste i verden som kombinerte behandling og undervisning. I dag er det museum for medisinhistorie.
- Çifte Medrese, Sahabiye Medrese og en rekke gravmæler ligger spredt i gangavstand. Portalene med steinhugget geometri er det man kommer for.
Den overbygde basaren og bedestenen i sentrum er stor, i bruk og lite tilrettelagt for turister. Prisene er lavere enn i Istanbul, og pruttingen mindre teatralsk. Teppene som selges her kommer i stor grad fra området rundt, og hvordan du vurderer dem, står i gjennomgangen av teppekjøp i Tyrkia.
Maten, som er halve grunnen
Kayseri er et matnavn i Tyrkia på linje med Gaziantep, bare med et helt annet repertoar.
Pastırma er byens signatur: oksekjøtt saltet, presset, tørket og dekket av en tykk pasta av hvitløk, bukkehornkløver og paprika. Det skjæres papirtynt, spises rått til frokost, stekes med egg eller legges i bønnegryte. Butikkene i basaren har hele stykker hengende i vinduet, og de vakuumpakker for hjemreise. Lukten sitter i kofferten, så pakk den ytterst.
Kayseri mantısı er den andre. Bittesmå deigputer fylt med kjøtt, kokt og servert i hvitløksyoghurt med smeltet smør, tørket mynte og paprikapulver over. Målestokken lokalbefolkningen bruker, er hvor mange som får plass på en skje. Det finnes restauranter i byen som gjør lite annet.
Legg til sucuk, den krydrede pølsen, og yağlama, lag på lag med tynt brød, kjøttsaus og yoghurt. Til dette drikker du ayran. Kayseri er en religiøst konservativ handelsby, og selv om alkohol finnes, er skjenkestedene få og lite synlige. Det er verdt å vite før du leter etter et glass vin til maten, og alkoholreglene i Tyrkia forklarer resten.
Erciyes: ski i Anatolia
Vulkanen er ikke bare kulisse. Skianlegget i Erciyes ligger rundt 25 kilometer fra sentrum, og det er blitt kraftig utbygget de siste tiårene, med moderne stolheiser, lange nedfarter og en høyde som gir god snø. Sesongen varer normalt fra desember til mars eller april, avhengig av året. Vil du sammenligne, er Uludağ ved Bursa det anlegget flest tyrkere kjenner, og det ligger nærmere Istanbul.
For nordmenn er ikke dette en grunn til å reise til Tyrkia. Men kombinasjonen er merkelig nok fristende: du kan stå på ski om formiddagen og se ballonger over Göreme neste morgen. Overnatting finnes både på fjellet og i byen, og bussen mellom sentrum og anlegget går i sesongen. Sjekk hva reiseforsikringen din dekker av alpint før du drar, som forklart under reiseforsikring til Tyrkia.
Om sommeren er fjellet et turmål, og veien opp gir utsikt over hele sletten.
Kültepe, der skriften kom til Anatolia
Rundt tjue kilometer nordøst for byen ligger Kültepe, i oldtiden Kaneš. Her holdt assyriske kjøpmenn til for nesten fire tusen år siden, og arkeologene har funnet tusenvis av leirtavler med kileskrift: kontrakter, gjeldsbrev og brev hjem. Det er de eldste skriftlige kildene som er funnet i Anatolia.
Vær forberedt på at stedet er en utgravning og ikke en attraksjon. Du ser fundamenter og en høyde, ikke søyler. Er du interessert i det som lå før grekerne og romerne, er det likevel et av landets viktigste steder, og bakgrunnen finner du i artikkelen om Romerriket og Bysants og periodene før den.
Er byen verdt en overnatting?
Kayseri er ikke pen. Sentrum er moderne, trafikkert og bygget for arbeid. Men det er en ekte by uten turistpriser, hotellene koster en brøkdel av et hulerom i Kappadokia, og du spiser bedre her enn i Göreme.
Den fornuftige bruken er som ramme rundt reisen: fly inn til Kayseri, bruk ettermiddagen på borgen, basaren og en tallerken mantı, sov billig, og ta transferen vestover neste morgen. Eller motsatt, hvis flyet hjem går tidlig. Å legge tre dager her i stedet for i Kappadokia er derimot en beslutning du skal ha en god grunn til.
Inne i byen kommer du deg rundt med trikk. Linjen går fra vest til øst gjennom sentrum og forbi busstasjonen, den er billig og går ofte, og du betaler med et forhåndskjøpt kort fra en automat. Fra sentrum til de fleste severdighetene er det uansett gangavstand, siden borgen, basaren og de seljukkiske anleggene ligger samlet.
Kayseri ligger også på jernbanen. Det går tog vestover mot Ankara og sørover mot Adana, men dette er vanlige tog i gammel forstand, ikke høyhastighet, og de bruker atskillig lenger tid enn bussen. Er reisen målet, er det en fin måte å se steppen på. Skal du fram, tar du buss. Forskjellene mellom togtypene er beskrevet under tog i Tyrkia.
Om vinteren blir det kaldt her, med snø i byen og kuldegrader om natten fra desember til februar. Sommeren er tørr og varm, men høyden på rundt tusen meter tar av for det verste. April, mai, september og oktober er behagelige måneder.