Sinop ligger på en halvøy som stikker rett nordover i Svartehavet, og lenger nord kommer du ikke i Tyrkia. Byen har en havn full av trebåter, en festningsmur som går tvers gjennom sentrum, og et nedlagt fengsel du kan gå inn i og se cellene. Dette er ingen charterby, og den prøver ikke å være det. Det er en tyrkisk provinsby som tilfeldigvis er usedvanlig vakker.
Det første du legger merke til er fargen. Åsene bak kysten er grønne helt ned til vannkanten, og de holder seg grønne gjennom hele sommeren, for det regner her også i juli. Kommer du rett fra Antalyakysten, er kontrasten nesten komisk. Det andre du legger merke til er at nesten alle rundt deg er tyrkere. Svartehavskysten er tyrkernes egen ferieregion, ikke Europas.
Slik kommer du deg dit
Sinop er ikke rundt hjørnet fra noe som helst. Byen har en liten lufthavn like utenfor sentrum med et fåtall innenriksavganger, men ruteplanen er tynn og endrer seg fra sesong til sesong. Sjekk hva som faktisk går før du planlegger rundt den, og les om hvordan innenriksfly i Tyrkia fungerer i praksis.
Det vanligste er å fly til Istanbul eller Ankara, og så videre til Samsun. Derfra er det rundt 170 kilometer vestover langs kysten til Sinop, en kjøretur på tre timer eller litt mer. Veien er fin, men den svinger.
Buss er det tyrkerne bruker. Fra Istanbul går det nattbusser som bruker det meste av en natt på turen, og du våkner ved kysten. Hvordan billetter, seteplassering og bagasje fungerer, står i artikkelen om langdistansebuss i Tyrkia.
Kjører du selv, er kystveien fra Amasra og vestover en av de vakreste strekningene i landet, og en av de tregeste. Regn med at de drøyt to hundre kilometerne tar fire til fem timer med stopp, og at du sitter i førstegir i lange partier. Har du bilsyke i familien, ta det inn i regnestykket.
Festningen og fengselet
Bymuren i Sinop er antikk i bunnen og bygget om i flere omganger av bysantinere og seljukker. Den går ikke rundt en ruinpark utenfor byen, den går gjennom byen: du kjører gjennom porter, husene er murt inntil den, og på et par strekninger kan du gå oppe på muren og se ut over begge sider av halvøya samtidig.
Innenfor murene ligger byens mest kjente bygning, det gamle fengselet. Det var i drift til slutten av 1990-tallet, og er nå museum. Du går inn i selve cellefløyene, ser gårdsrommet fangene luftet seg i, køyene, veggene med innrisset skrift. Det er ikke pyntet på. Anlegget var beryktet, og blant dem som satt her var forfatteren Sabahattin Ali.
Sett av en time, halvannen hvis du leser skiltene. Vær forberedt på at skiltingen på engelsk er ujevn, og at stedet er trist på en måte som ikke passer for alle barn. Til gjengjeld er det et av de få stedene i Tyrkia der du kommer så tett på nyere historie.
Byen rundt havnen
Sinop er liten nok til at du går overalt. Nede ved havnen ligger fiskebåtene, og ved siden av dem båtbyggeriene: Sinop har en levende tradisjon for trebåter, og du finner små modellbåter i tre som souvenir i butikkene rundt.
Byens eldste bygninger er samlet et kvartal eller to fra vannet. Alaaddin-moskeen er seljukkisk og fra 1200-tallet, og rett ved ligger en medrese fra samme periode med et gårdsrom som er verdt et blikk. Arkeologisk museum har funn fra antikkens Sinope, som var en gresk koloni og senere hovedstad i Pontos-riket. Utenfor står en statue av Diogenes, kynikeren som ifølge historien bodde i en tønne og ba Aleksander den store flytte seg fra sola. Han ble født her.
Ute i havnebassenget skjedde det som gjorde Sinop til et navn i europeisk historie: den russiske flåten senket den osmanske flåten her i 1853, og det ble startskuddet for Krimkrigen.
Strendene og vannet
Halvøya har strender på begge sider. Karakum ligger øst for byen og har mørk, grov sand og enkle strandkafeer. Vest for byen ligger Akliman, en lang bukt med furuskog helt ned mot vannet, og rett ved den den trange, fjordlignende vika Hamsilos, som er naturpark og en kort, fin spasertur.
Vær ærlig med deg selv om hva Svartehavet er. Vannet er kaldere enn ved Middelhavet gjennom hele sesongen, det er behagelig å bade i fra midten av juli til inn i september og friskt resten av tiden. Bunnen er ofte grov, ikke fin sand. Og viktigst: Svartehavet har kraftige returstrømmer, det drukner folk langs denne kysten hver eneste sommer, og strendene har ikke badevakt overalt. Les om strømninger og sikkerhet i vannet før du lar ungdommen svømme ut på egen hånd.
Mat og kvelder
Fisk er grunnen til at tyrkere reiser hit. Ansjosen, hamsi, er selve nasjonalretten på denne kysten: vendt i maismel, stekt i panne og servert med løk og rukkola. Sesongen er i de kalde månedene fra sen høst til inn i januar, og da er den både best og billigst. Om sommeren finner du annen fisk i stedet. Hva som ellers kjennetegner kjøkkenet i regionen, med maismel, smør, kål og hasselnøtt, står i artikkelen om Svartehavskjøkkenet.
Den lokale bakervaren heter nokul, et rullet brød med fyll av valnøtt eller tahini, og selges i bakeriene i sentrum. Ta den til frokost, ikke som dessert.
Kveldene er rolige. Det finnes noen få meyhaner ved havnen der folk sitter lenge over fisk og rakı, og en universitetsby i det små med tehus og kafeer. Men leter du etter uteliv i Alanya-forstand, er du på feil kyst. Her er det slutt tidlig.
Dagsturer fra Sinop
- İnceburun, Tyrkias nordligste punkt, ligger en snau times kjøring nordvest for byen. Et fyr, klipper, vind og nesten ingen mennesker. Ta med jakke selv i juli.
- Erfelek-fossene sør for kysten er en rekke småfosser i et trangt skogsjuv, bundet sammen av trapper og trebruer. Regn med rundt en time hver vei i bil, og våte trapper hele året.
- Gerze og småbyene vestover gir deg kystveien i små doser, med havnepromenader og tebord.
- Boyabat innover i landet har en borg på en klippe og en helt annen, tørrere natur enn kysten. Halvannen time hver vei.
Overnatting
Det finnes ingen store resorthoteller i Sinop. Tilbudet er små byhoteller på tre og fire etasjer, noen pensjonater i gamle steinhus innenfor murene, og en håndfull litt større hoteller ved kysten utenfor sentrum. Standarden er enkel og grei, og prisnivået ligger godt under Middelhavskysten.
To perioder er unntaket: august og de nasjonale høytidsdagene med lange helger. Da fylles byen av tyrkiske familier, og de små stedene innenfor murene er utsolgt i god tid. Skal du hit i den perioden, book tidlig.
Når bør du dra
Juni til september er sesongen. August er varmest og full av folk, juni og september er roligere og fortsatt gode. Fra oktober blir det grått og vått, mange spisesteder utenfor sentrum stenger, og byen krymper til seg selv. Det eneste argumentet for å komme om vinteren er ansjosen, og den er et ganske godt argument.
Regn må du regne med i alle måneder. Det kommer sjelden som en hel uke, men som byger som kjøler ned og går over. Det er nettopp derfor kysten er så grønn.
Er Sinop noe for deg?
Ja, hvis du liker små byer med ordentlig historie, hvis du kjører rundt på egen hånd, hvis du vil spise fisk og se på båter, og hvis du ikke har noe imot at ingen snakker engelsk i bakeriet.
Nei, hvis du vil ha garantert sol, finkornet sand og et hotell med bassengbar. Da bør du velge blant destinasjonene på Middelhavskysten i stedet, og artikkelen om valg av charterdestinasjon hjelper deg videre. Skal du bli på Svartehavet, ligger Ordu og Giresun et stykke østover, og lenger borte igjen Trabzon med fjellene bak.