Bodrum

Det første valget du tar i Bodrum er ikke hotell, men landsby. Halvøya er rundt femti kilometer fra rot til spiss, og stedene langs den har nesten ingenting til felles utover hvitkalkede vegger og bougainvillea over inngangsdøren. I Yalıkavak ligger båter til kai som koster mer enn en norsk boligblokk. I Gümüşlük spiser du grillet fisk med føttene nesten i vannkanten og betaler en brøkdel. Bommer du på landsbyen, får du feil ferie, uansett hvor bra hotellet er.

Bodrum by er dessuten et dårlig sted å bade og et utmerket sted å være om kvelden. De to tingene henger sammen: byen ble bygget rundt en havn og en borg, ikke rundt en strand. Det er verdt å ha klart for seg før du booker et sentrumshotell med bilde av blått vann på forsiden.

Slik henger halvøya sammen

Bodrum by ligger i sørøst, der halvøya møter fastlandet. Derfra stikker landet vestover som en klo med to store bukter, en nordvendt og en sørvendt. Nordsiden er brattere, grønnere og har de dyre stedene. Sørsiden har de fleste sandstrendene og de fleste pakketurhotellene. Vestspissen er lavere, tørrere og har solnedgangen.

Alt henger sammen med to veier og et finmasket nett av minibusser. Fra otogaren midt i Bodrum går det dolmuş til hver eneste landsby fra tidlig morgen til langt på kveld i sesongen, og du betaler kontant eller med kort om bord. Ingen tur innad på halvøya tar stort mer enn tre kvarter. Veiene er greie, men de klatrer over åsrygger i slyng, så kartavstand og kjøretid stemmer sjelden. Regn med at ti kilometer tar tjue minutter. Hvordan minibussystemet fungerer i praksis, står i guiden til dolmuş og lokalbuss.

Bodrum by: borgen, basaren og barsgaten

Byen er delt i to av en odde med en middelalderborg på. Vest for borgen ligger marinaen med seilbåtene og de rolige kafeene. Øst for den ligger Cumhuriyet Caddesi, gaten alle kaller Bar Street, der lyden fra klubbene bærer over vannet til klokken blir stygg. Bor du i den østre bukten om sommeren, bør du be om rom mot bakgården.

Borgen selv, bygget av johanitterridderne fra begynnelsen av 1400-tallet, huser museet for undervannsarkeologi. Der ligger blant annet lasten fra Uluburun-vraket, et handelsskip som gikk ned i bronsealderen med kobber, glass og elfenben om bord. Deler av anlegget har vært stengt for restaurering i lange perioder, så sjekk hva som faktisk er åpent før du går opp. Det står mer om anlegget i artikkelen om Bodrum-borgen og vrakmuseet.

Steinen i borgmurene kom delvis fra byens berømteste bygning. Mausoleet i Halikarnassos, et av antikkens sju underverker, lå noen kvartaler opp fra havnen. I dag er det fundamenter, noen søyletrommer og et lite museumsområde. Går du dit og venter et monument, blir du skuffet. Går du dit og vet at du ser tomten etter et underverk som ble revet og gjenbrukt, blir det interessant.

Oppe i åssiden mot veien vestover ligger det antikke teatret, som fortsatt brukes til konserter om sommeren. Utsikten derfra over hele bukten er den beste gratisopplevelsen i byen. Ellers går tiden med til basargatene innenfor havnepromenaden: lær, kopivarer, krydder og tekstil, med prutting som forventet omgangsform.

De hvite husene med flate tak er ikke tilfeldige. Bodrum har i mange tiår hatt strenge byggeregler for farge og høyde, og det er derfor byen ser ut som den gjør i stedet for som en hvilken som helst betongkyst. Reglene har blitt bøyd mange steder på halvøya, men i selve byen holder inntrykket seg. Gå gjerne en runde i smågatene bak havnen tidlig på kvelden, før spisetiden. Da er de hvitkalkede veggene på sitt fineste, og butikkeierne er ikke ferdig med å rope på kunder ennå.

Den dyre enden: Yalıkavak og Göltürkbükü

På nordsiden har Bodrum de siste tiårene bygget seg opp som Tyrkias svar på Saint-Tropez, og det merkes på regningen. Yalıkavak har en superyachtmarina med butikkjeder du kjenner fra Milano og restauranter som tar internasjonale priser uten å blunke. Landsbyen bak marinaen er fortsatt hyggelig og ganske ekte, med et gammelt torg og noen vindmøller på ryggen over. Bor du her, bor du fint og betaler for det.

Göltürkbükü, som egentlig er to landsbyer vokst sammen, er der tyrkiske skuespillere og forretningsfolk har sommerhus. Her er poenget ikke strand, for det er det knapt noe av. Stedet består av trebrygger som stikker ut i sjøen, med dagsenger, servering og badestige rett i dypet. Det koster å legge beslag på en slik seng for en dag, og prisen stiger jo nærmere du kommer 15. august. Vil du se hvordan velstående tyrkere ferierer, er dette stedet. Vil du grave i sanden med en femåring, er det feil sted.

Prisforskjellen mellom nordsiden og sørsiden av halvøya er ikke liten. Den samme lunsjen kan koste dobbelt så mye på en brygge i Türkbükü som i en gate i Ortakent, og forskjellen gjelder alt fra kaffe til taxi. Det betyr ikke at nordsiden er dårlig verdi, men at du bør vite hva slags priser du går inn i. Mange løser det ved å bo rimeligere og ta dolmuş nordover en kveld eller to.

Gümüşlük og vestspissen

Helt vest, der halvøya smalner av, ligger Gümüşlük i en bukt som har vært havn siden den greske byen Myndos lå her. Rester av byen ligger fortsatt under vannflaten, og du kan se murverket når sjøen er stille. Ut fra strandkanten går en grunn stripe over til den lille øya de kaller Kaninøya. Vannstanden varierer, og noen dager vader du over til lårene i vann. Sjekk med lokale før du prøver, og la mobilen ligge igjen.

Landsbyen er kjent for fiskerestaurantene langs vannet. Biler må parkere før du kommer helt ned, så kveldene er stille på en måte de ikke er noe annet sted på halvøya. Prisnivået på fisk er ikke lavt, for fersk fisk er dyrt i hele Tyrkia, men stemningen er verdt turen selv om du bare tar en øl og en meze. Kommer du hit i august, kommer alle andre også: reserver bord.

Mellom Gümüşlük og Turgutreis ligger noen av halvøyas bedre sandstrender, blant annet Kadıkalesi og buktene ned mot Akyarlar. Turgutreis selv er halvøyas nest største tettsted, med marina, et stort ukemarked og en solnedgangspromenade som fylles opp en time før solen går ned. Bystranden er middelmådig, men promenaden er en av de fineste kveldsturene i Bodrum.

Nær byen: Gümbet, Bitez og Ortakent

Går du sørvestover fra Bodrum, kommer Gümbet først, bare tre kilometer unna og lett å gå til hvis du orker bakken. Bukten er lun, sanden grov, og både strandbarer og hoteller er bygget for britiske og skandinaviske pakketurer. Kveldene her handler om drinkstilbud og musikk. Reiser du med barn, er det ikke stedet.

Bitez ligger noen kilometer videre og er den rolige varianten av det samme: en langgrunn bukt kantet med palmer, brettseilere ute på vannet når ettermiddagsvinden tar seg opp, og restauranter som serverer mat til unger uten å heve øyenbrynet. Ortakent og strandområdet Yahşi har halvøyas lengste sandstrand og er det nærmeste Bodrum kommer en klassisk badeby.

Torba på nordsiden er verdt en tanke hvis du har kort ferie. Der er det bare et kvarter til flyplassen, roligere hotellanlegg og god plass, men lite liv utenfor hotellene. Mange velger Torba hvis de ankommer sent eller reiser tidlig.

Strendene, ærlig talt

Bodrum har ikke fantastiske strender, og du bør vite det før du drar. Kysten er full av små bukter med grov sand, grus eller stein, og de fleste hotellene løser det med badeplattform i stedet for strand. De virkelig sandete strendene er Ortakent-Yahşi, Bağla, Karaincir og Akyarlar helt sør, samt Kadıkalesi. Alle ligger et stykke fra Bodrum by, og alle blir fulle i juli og august.

Til gjengjeld er vannet klart og temperaturen behagelig fra slutten av mai til godt ut i oktober. Vil du ha lange, brede sandstrender med lite gåing, er du bedre tjent med Didim lenger nord eller kysten rundt Antalya. Er du derimot ute etter bukter du når med båt, er Bodrum blant de beste stedene i landet.

Ut på vannet

Bodrum bygger fortsatt trebåter. Guleten, den brede tomastede seilbåten som frakter turister langs kysten, har verft her, og halvøya er et av de vanligste utgangspunktene for en Blue Cruise med gulet. En uke fra Bodrum sørover til Göcek er standardruten, og du sover om bord.

Har du bare en dag, går det båtturer fra havnen til bukter rundt halvøya, ofte med lunsj og fem badestopp. De billigste turene er tettpakkede og har høy musikk. Spør hvor mange gjester båten tar før du booker.

Fra Bodrum går det også ferge over til den greske øya Kos, en kort overfart på under en time. Ta med pass. Og med bilferge kommer du over til Datça, den lange, tynne halvøya sørover som fortsatt har færre hoteller og mer mandeltrær enn nabolaget sitt.

Sesong, priser og veien inn

Juli og august er varmt, tørt og fullt. Da er tyrkiske familier på sommerferie, prisene på nordsiden er på sitt høyeste, og køen på veien mellom Bodrum og Yalıkavak kan koste deg en halvtime. Den nordvestlige sommervinden meltem gjør varmen levelig og er en glede for alle som seiler, men den kan sende båtturer i havn noen dager. Mai, juni, september og oktober er billigere, roligere og fortsatt varme nok til å bade. Mer om hvordan sesongene fordeler seg finner du i artikkelen om beste reisetid for badeferie.

Milas-Bodrum lufthavn ligger rundt 35 kilometer nordøst for byen, og turen tar i underkant av en time til de fleste landsbyene. Om sommeren går det charterfly hit fra Norge. Praktisk informasjon om Bodrum lufthavn finner du hos søstersiden vår. Skal du bo utenfor Bodrum by og vil se mer enn din egen bukt, er leiebil et fornuftig valg, for dolmuşen går sjelden på tvers mellom to landsbyer uten å innom byen først.

Bodrum ligger i det dyrere sjiktet i Tyrkia, særlig på nordsiden av halvøya, men mat og drikke i landsbyene på sørsiden er fortsatt overkommelig. Hvor mye du faktisk må regne med, står i oversikten over prisnivået i Tyrkia. Vil du se hvordan Bodrum står seg mot naboene, finnes det en samlet oversikt over Egeerhavskysten.