Du kan kjøre fra Istanbul til Antalya uten å se en eneste bom, en eneste bod eller et eneste sted å betale. Det betyr ikke at veien er gratis. Tyrkiske motorveier er helautomatiske, og hele systemet forutsetter at bilen din allerede er registrert før du kjører inn på rampen. Har du ikke ordnet det, har du ikke gjort noe kriminelt, men du har startet en klokke.
Systemet heter HGS, Hızlı Geçiş Sistemi. På eldre skilt står det fortsatt OGS, som var forgjengeren. I praksis forholder du deg til HGS.
Hvor du faktisk betaler
Det store flertallet av tyrkiske veier er gratis. Avgift betaler du bare disse stedene:
- Motorveiene (otoyol), de med blå og grønne skilt og O-nummer. Istanbul til Antalya, Istanbul til Izmir og strekningene rundt de store byene.
- Broene over Bosporos. På flere av dem betaler du bare i én retning.
- Osmangazi-broen over Izmit-bukten på veien mot Izmir, lenge den dyreste enkeltpasseringen i landet.
- Çanakkale-broen over Dardanellene.
- Avrasya-tunnelen under Bosporos i Istanbul, som bare tar personbiler.
Prisen avhenger av avstand og av kjøretøyklasse. Bil med campingvogn på slep havner i en dyrere klasse enn bilen alene. Satsene justeres oppover hvert år på grunn av inflasjonen, så et beløp du finner i et forum fra i fjor er allerede feil. Kort passering av en bybro koster småpenger målt i euro. En full motorveietappe tvers over landet er en reell utgiftspost, men ikke i nærheten av det samme som i Norge.
Slik virker HGS
HGS er en liten klistremerkebrikke i frontruten, knyttet til registreringsnummeret. På kontoen ligger et forskuddsbeløp. Kjører du under en portal, leses brikken, og beløpet trekkes automatisk. Skiltet fotograferes samtidig, og det er bildet som brukes hvis brikken ikke leses.
Du fyller på kontoen i en PTT-filial, altså det tyrkiske postkontoret, i mange banker, i minibanker og i nettbank. Betaling gjøres i lira, og du bør ha kontanter eller et kort som virker uten trøbbel; om det siste står det mer i gjennomgangen av kort, kontanter og minibank.
Poenget de fleste bommer på: HGS trekker fra en saldo. Er saldoen tom, blir passeringen ikke betalt selv om brikken sitter i ruten og fungerer helt fint. Systemet stopper deg ikke, det bare registrerer at du skylder.
Leiebil: hva selskapet gjør
Nesten alle leiebiler i Tyrkia har HGS-brikke fra før. Du trenger ikke gjøre noe for å få den, men du må avklare to ting i skranken før du kjører:
- Er det saldo på brikken? Noen selskaper holder kontoen fylt og fakturerer deg etterpå. Andre leverer bilen med tom konto og forventer at du fyller på selv. Spør direkte, og få svaret notert på leiekontrakten.
- Hva koster administrasjonen? Det er vanlig at selskapet legger på et gebyr per passering eller en fast sum for hele leieforholdet, i tillegg til selve avgiften. Det gebyret kan være flere ganger større enn bompengene på en kort tur.
Oppgjøret skjer som regel ved at selskapet trekker beløpet på kortet ditt etter at du har levert bilen, av og til flere uker senere. Har du fått depositum sperret på kortet, blir bompengene trukket fra der. Ta bilde av kilometerstand og av HGS-brikken ved henting og levering, og behold leiekontrakten til trekket har kommet. Mer om selve leieforholdet, forsikringer og depositum står i artikkelen om leiebil i Tyrkia.
Egen bil med utenlandske skilt
Kommer du kjørende sørover fra Norge, er dette noe av det første du må ordne. Du får kjøpt HGS ved grensestasjonene, i PTT-filialer og i mange banker. Du trenger passet og vognkortet, og du registrerer skiltnummeret. Brikken klistres i frontruten oppe i høyre eller venstre hjørne, ikke bak speilet der den kan bli skjermet.
Gjør det ved grensen eller i første by. Fra Kapıkule inn mot Istanbul går du rett ut på avgiftsbelagt vei, og da har klokken allerede begynt å gå. Resten av veien nedover Europa, inkludert vignettene i Ungarn og Bulgaria, er beskrevet i artikkelen om å kjøre til Tyrkia fra Norge.
Skal du bo i landet over tid og registrere bil der, gjelder andre rutiner, og de er samlet under førerkort og bilhold.
Hvis du kjører uten dekning
Ingenting skjer i øyeblikket. Bommen finnes ikke, ingen lys blinker, ingen stopper deg. Kameraet registrerer skiltet, og saken går inn i systemet.
Du har et kort vindu, noen få dager, til å betale den ubetalte passeringen i en PTT-filial uten at det blir noe mer ut av det. Rekker du ikke det, blir det lagt på et gebyr som er en god del større enn selve avgiften. Hvor mye større har vært endret flere ganger de siste årene, så ikke stol på et tall du finner i en Facebook-gruppe. Behandle det som dyrt, og ordne det med en gang.
Ubetalte passeringer henger ved registreringsnummeret, ikke ved deg som person. Med utenlandsk bil kan de derfor dukke opp igjen når du skal ut av landet, eller neste gang du kjører inn. Med leiebil er det leiebilfirmaet som får kravet, og de sender det videre til deg med sitt eget påslag.
Boten som kommer i posten et halvår senere
Den vanligste ubehagelige overraskelsen er ikke bompengene, men trekket som kommer lenge etter at ferien er over. Leiebilselskapene får underretning om passeringer og trafikkbøter med betydelig forsinkelse, og de har som regel rett til å belaste kortet ditt i lang tid etterpå. Det står i vilkårene du signerte i skranken.
Får du et trekk du ikke kjenner igjen, be om spesifikasjonen: dato, klokkeslett, sted og beløp for hver passering. Et seriøst selskap leverer det uten diskusjon. Vil de ikke, har du en sak overfor kortutstederen din, og da er kvitteringene og bildene dine det eneste du har å vise til.
Fartsbøter fungerer på samme måte og kommer gjennom samme kanal. Hva som gjelder på veien, fra fartsgrenser til hva du gjør etter et sammenstøt, står i artikkelen om trafikkregler og kjøring.
Gratisveien går parallelt
Ved siden av nesten hver motorvei ligger den gamle riksveien, skiltet med D og et nummer. Den er gratis. Den er også langsommere, går gjennom hver eneste landsby, har traktorer, fartsdumper og lastebiler i motbakkene.
På en dagsetappe koster det deg to til tre timer å velge den gratis. Det er sjelden verdt det når du har ferie i andre enden. Men skal du fra Antalya til Side eller Alanya, er kystveien både gratis og finere enn alternativet, og da er valget enkelt. Hvordan du legger opp selve kjøreturen inne i landet, står i gjennomgangen av bilferie i Tyrkia.