Det vanligste pengeproblemet nordmenn får i Tyrkia, oppstår ikke i Tyrkia. Det oppstår i bankappen hjemme, der kortet står med en sperre mot bruk utenfor Europa som ingen har tenkt på siden det ble laget. Du oppdager det først når du står i resepsjonen etter midnatt og terminalen sier nei.
Denne artikkelen handler om det du ordner før avreise. Selve vekslingen, hvor du får best kurs og hvordan minibankene fungerer på stedet, står i tyrkiske lira og veksling og i kort, kontanter og minibank i Tyrkia. Skal du finne ut hvor mye du trenger, gir prisnivået i Tyrkia deg bakteppet.
Ti minutter i bankappen
Sett deg ned med appen uken før du reiser, og gå gjennom dette punkt for punkt:
- Sperrer. Mange norske banker lar deg slå av og på bruk utenfor Norden eller utenfor Europa, netthandel og minibankuttak hver for seg. Tyrkia ligger utenfor Europa i mange bankers oppsett. Slå på det du trenger.
- Reisemelding. Flere banker har sluttet med den, andre vil fortsatt vite at du drar. Står det noe om reise i appen, fyll det ut.
- Beløpsgrenser. Både døgngrensen for kjøp og grensen for kontantuttak. Skal du betale et hotellopphold eller et depositum på leiebil, kan standardgrensen være for lav.
- Gyldighetsdato. Går kortet ut i reiseperioden, bestill nytt i god tid.
- PIN-koden. Du bruker den sjelden hjemme lenger, men du trenger den i tyrkiske minibanker. Har du glemt den, bestill ny nå.
To kort, i to lommer
Regelen er enkel: ta med to kort fra ulike kortselskaper, gjerne ett Visa og ett Mastercard, og oppbevar dem hver for seg. Ett i lommeboken, ett i hotellsafen. Kort blir slukt av minibanker, magnetstripen slutter å virke, og banken sperrer kort automatisk ved mistanke om svindel. Da er du glad du ikke har alt på ett.
Husk at BankAxept-delen av det norske kortet ditt ikke fungerer utenfor Norge. Det er Visa- eller Mastercard-siden som brukes, og den har egne vilkår og gebyrer. Er kortet ditt et rent BankAxept-kort uten internasjonal profil, virker det ikke i det hele tatt.
BankID og telefonen
Dette glemmer nesten alle. Netthandel og innlogging i banken krever tofaktor, og den er som regel bundet til telefonen din. Kontroller at BankID i appen fungerer, at du kan motta SMS fra Norge på det abonnementet du skal bruke, og at du har kodebrikken med hvis du er avhengig av den. Har du bare BankID på SIM-kortet, og bytter du til et tyrkisk SIM eller eSIM på turen, kan du stå uten tilgang til banken.
Ikke kjøp lira hjemme
Å veksle til tyrkiske lira i Norge er nesten alltid et dårlig kjøp. Norske vekslingskontorer har liten beholdning av lira, kursen er dårlig, og valutaen har svekket seg jevnt i mange år. Kjøper du lira i mars for en ferie i juli, har du i praksis kjøpt en vare som taper seg.
Har du lira til overs når du reiser hjem, er de dessuten vanskelige å bli kvitt: få norske banker kjøper dem tilbake til noe fornuftig. Veksle heller små beløp underveis, og bruk opp restene på flyplassen før du drar.

Hvor mye kontanter bør du ta med?
Ta med euro, ikke kroner. Euro er den valutaen som veksles overalt i Tyrkia, og som noen ganger godtas direkte. Norske kroner er derimot en kuriositet i et tyrkisk vekslingskontor, og kursen deretter.
Hvor mye du trenger, avhenger av ferieformen. Bor du på all inclusive og bruker penger på en utflukt og noen suvenirer, holder det med et lite beløp i reserve. Skal du på rundreise, i taxi, på lokalbusser og i småbutikker, går det mer kontanter enn du tror. Tipping krever også små sedler, og det er beskrevet i artikkelen om hvordan tipse i Tyrkia. Et realistisk anslag for hva en dag koster, får du i dagsbudsjett i Tyrkia.
Tommelfingerregelen: nok euro til at du kan komme deg fra flyplassen til hotellet og gjennom det første døgnet uten kort, resten tar du ut underveis.
Skal du ha med større kontantbeløp, gjelder det regler. Fra Norge må beløp over 25 000 kroner, eller tilsvarende i annen valuta, meldes til Tolletaten når du krysser grensen. Tyrkia har på sin side egne grenser for hvor mye kontanter du kan ta med ut av landet. Se toll og innførsel for hvordan du melder fra.
Hva kortbruken koster deg
Tre gebyrer spiser av ferien, og de er ulike fra bank til bank:
| Gebyr | Når det slår inn | Slik reduserer du det |
|---|---|---|
| Valutapåslag | Hver gang du betaler i lira | Sjekk prislisten. Noen norske kort har lavere eller ingen påslag |
| Uttaksgebyr | Ved kontantuttak, ofte både fra din bank og fra minibankeieren | Ta ut større beløp sjeldnere |
| Valutakonvertering i terminalen | Når du får spørsmål om å betale i kroner | Si nei, alltid |
Det siste punktet er det dyreste og det enkleste å unngå. Når terminalen eller minibanken tilbyr deg å gjennomføre kjøpet i norske kroner i stedet for lira, ser det hjelpsomt ut. Det er det ikke: kursen settes av den lokale operatøren, og påslaget kan bli flere prosent. Velg alltid lokal valuta. Mekanismen heter dynamisk valutakonvertering, og den er forklart i detalj i denne gjennomgangen av hva dynamisk valutakonvertering er.
Kredittkort eller debetkort?
Ta med begge, og bruk dem til ulike ting.
- Debetkortet til minibankuttak og små kjøp. Pengene går rett fra konto, og du mister aldri oversikten.
- Kredittkortet til hotell, leiebil, flybilletter og utflukter. Betaler du med kredittkort og selskapet ikke leverer, går konkurs eller tar seg betalt to ganger, har du en reell mulighet til å få pengene tilbake gjennom banken. Det har du ikke på samme måte med kontanter eller debetkort.
Kredittkortet kan i tillegg ha en reiseforsikring knyttet til seg, men den utløses bare hvis du betaler nok av reisen med akkurat det kortet. Hva den dekker, og hva den ikke dekker, står i reiseforsikring til Tyrkia. Betal reisen med riktig kort før du reiser, ikke etterpå.

Depositum og reserverte beløp
Hoteller og bilutleiere reserverer et beløp på kortet ditt som sikkerhet. På et kredittkort spiser det av kredittrammen. På et debetkort låser det ekte penger på konto, noen ganger i flere dager etter at du er reist hjem.
Skal du leie bil, er det derfor et poeng å ha et kredittkort med nok ledig ramme, i førerens navn. Mange utleiere godtar ikke debetkort til depositum i det hele tatt. Dette er en av de vanligste grunnene til bråk i utleieskranken, og det er beskrevet nærmere i leiebil i Tyrkia.
Kontaktløst og mobilbetaling
Kontaktløs betaling er utbredt i byer og turistområder, og telefonen fungerer i de fleste terminaler. På markedet, i dolmuşen, hos den lille tegrossisten og i taxien er det fortsatt kontanter som gjelder. Regn med begge deler, og ikke gjør deg helt avhengig av telefonen: går den tom for strøm, står du uten både kort og billett.
Hvis kortet blir sperret eller borte
Banker sperrer kort automatisk når mønsteret ser rart ut, og et uttak i Alanya klokken to om natten ser rart ut. Da hjelper det å ha forberedt seg:
- Lagre bankens sperretelefon som kontakt før avreise, med landkode. Nummeret står på baksiden av kortet, og det hjelper deg lite hvis kortet er borte.
- Ha bankappen installert og innlogget på telefonen. De fleste sperrer og gjenåpner kort direkte i appen, og det går raskere enn å ringe.
- Vit hvem hjemme som kan hjelpe. En overføring fra en pårørende til din egen konto er den enkleste nødløsningen hvis alt annet svikter.
- Har du to kort fra samme bank, kan en svindelsperre ramme begge. Det er nok et argument for å ha kort i to ulike banker.
Blir kortet stjålet, sperr først og anmeld etterpå. Anmeldelsen trenger du til forsikringen, sperringen trenger du med en gang.
Sjekklisten før du reiser
- Sperrer mot bruk utenfor Europa er slått av på begge kortene.
- Beløpsgrensene er hevet nok til hotell og depositum.
- PIN-koden sitter.
- BankID og tofaktor fungerer på telefonen du tar med.
- Bankens sperretelefon er lagret i kontaktene.
- Reisen er betalt med det kortet som gir deg forsikring.
- Noen hundre euro i sedler, delt mellom to steder i bagasjen.
- Ingen lira kjøpt hjemme.
