Skjer det verste mens noen er i Tyrkia, går det fort. Begravelser i Tyrkia holdes normalt innen et døgn etter dødsfallet, papirene er på tyrkisk, og de som skal ta avgjørelsene sitter som regel i Norge og har akkurat fått beskjeden. Denne teksten forklarer hva som faktisk skjer, hvem som gjør hva, hva det koster, og hvilke papirer de etterlatte trenger.
Den er skrevet for to grupper: pårørende til noen som dør på ferie, og familien til de mange nordmennene som har bodd deler av året i Tyrkia i tjue år og blir eldre der. Situasjonene ligner, men den siste har flere tråder å nøste opp.
Det første som skjer
En lege må fastslå dødsfallet. Skjer det på sykehus, ordner sykehuset dette. Skjer det hjemme, i leiligheten eller på hotellet, tilkalles ambulanse på 112, og politiet kommer nesten alltid også. Det betyr ikke at noe er mistenkelig. Tyrkisk politi rykker rutinemessig ut ved dødsfall utenfor helseinstitusjon.
Den avdøde blir så brakt til et sykehus eller et rettsmedisinsk institutt, og det utstedes en dødsattest, ölüm belgesi. Er dødsårsaken uklar, skjedde det en ulykke, eller er det snakk om et brått dødsfall hos en ellers frisk person, kan påtalemyndigheten beslutte obduksjon. Da tar det lengre tid, og de etterlatte kan ikke gjøre noe annet enn å vente. En obduksjon kan forsinke hjemsendelsen med dager, i noen tilfeller uker.
Hotellet, reiselederen eller sykehuset varsler som regel forsikringsselskapets alarmsentral hvis avdøde var på ferie. Var vedkommende fastboende, er det ofte naboer eller familie som må ta det første telefonen selv.
Ambassadens rolle, og hva den ikke gjør
Den norske utenrikstjenesten bistår ved dødsfall i utlandet. Ambassaden i Ankara og generalkonsulatet i Istanbul kan bekrefte identitet overfor tyrkiske myndigheter, forklare den lokale saksgangen, sette de pårørende i kontakt med lokale begravelsesbyråer, og be norsk politi om å varsle nærmeste pårørende hjemme. Varselet til familien i Norge kommer altså vanligvis fra en norsk politibetjent på døren, ikke fra en telefon fra Tyrkia.
Det utenrikstjenesten ikke gjør, er å betale. Verken hjemsendelse, begravelse, obduksjon eller sykehusregninger dekkes av staten. Den etterforsker heller ikke dødsfallet, og den kan ikke overprøve tyrkiske myndigheters avgjørelser. Praktisk informasjon om kontaktpunktene står i artikkelen om norsk ambassade og konsulat i Tyrkia, og Utenriksdepartementet beskriver bistanden ved dødsfall i utlandet på regjeringen.no.
Hjemsendelse eller gravlegging i Tyrkia
Dette er avgjørelsen de etterlatte må ta først, og den styrer alt annet.
Hjemsendelse til Norge er det de fleste norske familier velger. Kisten må være forseglet og innvendig fôret med sink, det kreves attest på at avdøde ikke hadde smittsom sykdom, og det må foreligge en transporttillatelse fra tyrkiske myndigheter. Et lokalt begravelsesbyrå med erfaring i internasjonal transport ordner dette, gjerne i samarbeid med et norsk byrå i den andre enden. Fra dødsfall til ankomst Norge går det typisk fra noen dager til halvannen uke. Kostnaden ligger i størrelsesorden titusener av kroner, avhengig av avstand til flyplass, sesong og hvor mye papirarbeid som må gjøres.
Gravlegging i Tyrkia er mulig, og noen fastboende har uttrykt at det er det de vil. Tyrkia har egne gravlunder for ikke-muslimer i Istanbul, Izmir og enkelte andre byer, og det finnes kristne kirkegårder som tar imot utlendinger. Utenfor de store byene kan det være vanskeligere å finne en løsning som familien er komfortabel med. Kremasjon er i praksis lite tilgjengelig i Tyrkia, og bør ikke legges til grunn som et alternativ uten at det er avklart på forhånd.
Velger familien gravlegging i Tyrkia, blir kostnaden en helt annen, men til gjengjeld ligger graven flere timers flytur unna. Det er verdt å tenke gjennom mens alle er friske.
Hva forsikringen dekker
Hjemtransport av avdøde er en standarddekning i norske reiseforsikringer, og den har som regel ingen beløpsgrense. Det er hovedregelen. Men det er tre steder det sprekker:
- Reisen varte for lenge. Reiseforsikringen i innboforsikringen gjelder typisk de første 45 dagene av en reise. Den som overvintrer i tre måneder, må ha kjøpt utvidet dekning. Se reiseforsikring til Tyrkia.
- Avdøde var ikke lenger bosatt i Norge. Norsk reiseforsikring forutsetter normalt folkeregistrert adresse i Norge og medlemskap i folketrygden. Har man meldt flytting fra Norge, er dekningen ofte borte, og familien betaler alt selv.
- Aldersgrenser og forbehold. Enkelte dekninger begrenses ved høy alder eller ved kjent sykdom. Les vilkårene, ikke sammendraget.
Ring alarmsentralen til selskapet før noe bestilles. Bestiller familien transport på egen hånd og søker refusjon etterpå, kan selskapet avslå fordi de ikke fikk styre valget av leverandør.
Papirene de etterlatte trenger
Regn med at alt må skaffes i flere originaleksemplarer. Kopier holder sjelden.
- Tyrkisk dødsattest. Be om flere eksemplarer, og spør om den kan utstedes i internasjonal, flerspråklig form. Foreligger den bare på tyrkisk, må den oversettes av autorisert translatør.
- Apostille. Tyrkia er tilsluttet apostillekonvensjonen, og attesten påtegnes hos den lokale guvernøren, valilik. Spør den norske instansen som skal motta dokumentet hva den krever, før dere reiser hjem.
- Avdødes pass. Dette leveres inn og annulleres.
- Transporttillatelse og smittefrihetsattest, hvis kisten skal ut av landet.
- Kvitteringer på alt som betales underveis, til forsikringsoppgjøret.
Dødsfallet skal registreres i Folkeregisteret i Norge. Det skjer ikke automatisk fordi det er meldt i Tyrkia. Skatteetaten opplyser hva de trenger av dokumentasjon, og først når registreringen er på plass, kan skifteattest utstedes og bo gjøres opp.
Når avdøde bodde i Tyrkia
Her begynner den lange halen. Var avdøde fastboende, finnes det nesten alltid en oppholdstillatelse som skal avsluttes, en tyrkisk bankkonto som sperres i det banken får vite om dødsfallet, og løpende regninger på strøm, vann og fellesutgifter som fortsetter å komme.
Eide vedkommende leilighet, styres arven av tyrkiske regler for eiendom som ligger i Tyrkia, og skjøtet, tapu, må overføres etter tyrkisk prosedyre. Dette er tema for seg, og det står mer i artikkelen om arv og testament i Tyrkia. Norsk pensjon må stanses gjennom NAV, og eventuell etterlattepensjon søkes derfra.
Familier som har vært gjennom dette, sier gjennomgående det samme: den som ikke snakker tyrkisk, kommer ikke gjennom papirmøllen alene. Bruk et lokalt begravelsesbyrå, og få hjelp fra folk i de norske miljøene til å finne et som har gjort det før.
Det du kan gjøre på forhånd
Ingen liker samtalen, men den tar tjue minutter og sparer familien for uker.
- Skriv ned hva du ønsker: hjemsendelse eller gravlegging i Tyrkia.
- Sørg for at noen i familien vet hvor forsikringspapirene, passet, tapu-en og bankopplysningene ligger, og har navnet på en kontaktperson i Tyrkia.
- Sjekk at reiseforsikringen faktisk dekker den lengden på oppholdet du har.
- Vurder testament hvis du eier noe i begge land.
Denne artikkelen er generell informasjon om praktisk saksgang, ikke juridisk rådgivning, og reglene endres. Se ansvarsfraskrivelsen, og kontroller alltid mot norske og tyrkiske myndigheter i den konkrete saken.