Tyrkia har rundt 8000 kilometer kystlinje, to havstrekk som deler landet i to og en hovedstad i Anatolia som er den eneste storbyen uten sjø. Båt er derfor ikke bare turisttransport her, det er infrastruktur. Og som infrastruktur er den billig.
Nøkkelen er å skille mellom tre helt ulike ting: bytrafikken i Istanbul, bilfergene som forkorter en kjøretur, og rutebåtene ut til øyene og over til Hellas.
Bytrafikken i Istanbul
Fergene over Bosporos og Det gyldne horn er byens ryggrad, og de går hele dagen. De viktigste strekningene binder sammen den europeiske og den asiatiske siden: Eminönü, Karaköy, Kabataş og Beşiktaş på den ene siden, Kadıköy og Üsküdar på den andre.
Du betaler med Istanbulkart i sperren inne på terminalen. Prisen er den samme som en bussbillett, og utsikten er den samme som på et cruise til femti ganger prisen.
Det finnes også private operatører som går på flere av de samme strekningene. De har egne billetter og egne kaier, ofte rett ved siden av de offentlige. Se etter skiltet Şehir Hatları hvis du vil ha den offentlige fergen.
Den lange Bosporos-ruten nordover, helt til Anadolu Kavağı ved innløpet til Svartehavet, er en halvdagstur i seg selv med to timers seiling hver vei. Forskjellen mellom denne og de kommersielle rundturene er forklart i Bosporos-cruise.
Fergene til Prinsøyene går fra flere kaier på begge sider av byen, og turen tar mellom en halvtime og halvannen time avhengig av båttype og hvilken øy du skal til. På sommerhelger er de fulle av istanbulere, og køen på kaien er lang. Reis tidlig.
Bilfergene som sparer deg for timer
Noen ferger er ikke opplevelser, men snarveier. De er verdt penger hvis du kjører selv.
- Over Dardanellene går det ferger mellom Eceabat og Çanakkale, og mellom Gelibolu og Lapseki. Overfarten tar under en time, båtene går ofte, og du kjører rett om bord. Dette er ruten mellom Gallipoli-halvøya og Troja-siden, se Çanakkale og Troja. Siden 1915 Çanakkale-broen åpnet, har mange valgt broen i stedet, men fergen er billigere og hyggeligere.
- Over Izmit-bukten går det bilferger som kutter kjøreturen rundt bukten sør for Istanbul, blant annet mellom Topçular og Eskihisar. Den er nyttig når du skal fra Istanbul mot Bursa eller sørover.
- Yalova og Bandırma nås med hurtigbåt fra Yenikapı i Istanbul, både med og uten bil, og det er den raskeste veien mot Bursa uten å kjøre gjennom hele storbytrafikken.
Bilferger bør bestilles på forhånd på sommerhelger og i høytidene. Ellers møter du opp, kjøper billett i luken og stiller deg i kø. Merk at leiebilkontrakten din kan ha begrensninger, se leiebil i Tyrkia.
Ut til øyene
De tyrkiske øyene i Egeerhavet nås med ferge fra fastlandet, og rutene er sesongavhengige.
Til Bozcaada går fergen fra en kai sør for Çanakkale, og til Gökçeada fra Kabatepe på Gallipoli-halvøya. Begge overfartene er korte, men avgangene er få utenfor sommersesongen, og de innstilles ved dårlig vær. Sjekk rutene samme uke som du skal reise, ikke måneden før.
På sørvestkysten finnes fergen mellom Bodrum og Datça-halvøya, som sparer deg for en lang kjøretur rundt bukten. Den går som bilferge og tar med passasjerer uten bil, men avgangene er få og de fylles opp i juli og august.
Vær oppmerksom på at «ferge» og «båttur» brukes om hverandre i turistgatene. En ferge har en rute, en tidtabell og en kai. En båttur har en selger på fortauet, en pris som varierer med hvem du er, og en rute som avsluttes ved en strand med restaurant. Begge deler kan være hyggelig, men bare den ene er transport.
Over til Hellas
Fra flere tyrkiske kystbyer går det båt til greske øyer som ligger rett utenfor: Kuşadası til Samos, Bodrum til Kos, Marmaris til Rhodos, Çeşme til Chios og Ayvalık til Lesvos.
Dette er internasjonale reiser med passkontroll i begge ender, og reglene endres. Rutene er dessuten sterkt sesongavhengige, med daglige avganger om sommeren og lite eller ingenting om vinteren. Alt om dette, inkludert hva som gjelder for pass og retur, står i ferge til Tyrkia.
Slik finner du riktig kai
Det er her folk roter det til, særlig i Istanbul. En terminal kan ha flere kaier med hver sin destinasjon, og skiltingen er på tyrkisk først.
Se etter destinasjonsnavnet over inngangen, ikke etter ordet «ferry». Kadıköy, Üsküdar, Beşiktaş og Adalar, altså Prinsøyene, har egne innganger i de større terminalene. Er du i tvil, spør en av vaktene ved sperren og si bare stedsnavnet.
På kysten ligger fergekaien nesten alltid et stykke fra sentrum, ved en egen havn for bilkø. Legg inn kjøretid dit, og vær der en halvtime før avgang hvis du har bil med.
Rutetabeller henger på kaien og finnes på operatørens sider, men de endres mellom sommer- og vinterrute. Den vanligste feilen er å planlegge etter en sommertabell i oktober.
Praktisk om bord
- Kjøp billett på kaien, ikke av noen som står i gaten og vinker med en brosjyre.
- Bysfergene har ikke reserverte plasser. Vil du sitte ute akter, må du gå raskt om bord.
- Ta med jakke. Det blåser på Bosporos også i august, og det er kaldere på vannet enn på kaien.
- Te selges om bord på de offentlige fergene, i glass, av en mann med brett. Det er en del av opplevelsen.
- Vær er en faktor. Sterk vind kanselerer avganger på kort varsel, særlig på de åpne strekningene i Egeerhavet og på Svartehavet.
- Sjekk siste avgang før du reiser ut til en øy for dagen. Den kommer tidligere enn du tror utenfor høysesongen.
Når du bør velge båt
Båt vinner der veien går rundt og båten går rett over. Det gjelder i Istanbul, der en ferge på tjue minutter erstatter en time i bilkø, og det gjelder på de smale sundene der en bilferge kutter hundre kilometer kjøring.
Båt taper på lange strekninger langs kysten. Det finnes ikke noe rutebåtnett som frakter deg fra Antalya til Bodrum, og de båtene som går slike distanser, er flerdagers turer for opplevelsens skyld, ikke transport. Skal du fra ett kystområde til et annet, er svaret langdistansebuss eller bil.
Og båt taper når været sier nei. Det er den ene forskjellen fra buss og tog som er verdt å planlegge rundt: har du en ferge som eneste vei videre dagen før hjemreisen, bør du ha en reserveplan i bakhodet.