Regnestykket som lokker er enkelt: norsk pensjon, tyrkiske priser og tjue grader i november. For mange går det opp. Men de som angrer, angrer sjelden på været. De angrer på at de ikke skjønte hvordan bitene henger sammen før de solgte huset hjemme.
Dette er oversikten. Detaljene ligger i egne artikler, og de er det lenket til underveis. Her handler det om rekkefølgen, og om sammenhengene ingen enkeltartikkel viser.
Først: hvor mange måneder i året
Ett spørsmål avgjør alt annet, og det er hvor lenge du faktisk skal være der. Svaret sender deg ned ett av to spor.
Under tre måneder av gangen, med margin. Da er du turist. Du forholder deg til 90/180-regelen, beholder alt i Norge, betaler skatt hjemme og har norsk reiseforsikring som helsedekning. Enkelt, men du får aldri hele vinteren.
Store deler av året, eller fast. Da trenger du oppholdstillatelse, og du må ta stilling til å melde flytting fra Norge. Det siste er ikke frivillig når oppholdet varer seks måneder eller mer.
Mellomvarianten, der du bor i Tyrkia halve året uten å ha ordnet noe av dette, er den dyreste. Du risikerer å bryte tyrkiske oppholdsregler og samtidig havne i skattemessig ingenmannsland, der begge land mener de har krav på deg.
Vær ærlig i svaret. Mange sier tre måneder og blir seks. Planlegg for det du kommer til å gjøre, ikke for det du sier til svigerfamilien.
| Overvintrer, under 90 dager | Fastboende | |
|---|---|---|
| Oppholdsgrunnlag | Visumfritt turistopphold | Oppholdstillatelse som fornyes |
| Folkeregisteret | Uendret, bosatt i Norge | Meldt utflyttet |
| Helsedekning | Norsk reiseforsikring, med døgngrense | Tyrkisk ordning eller frivillig medlemskap |
| Skatt | Som før, i Norge | Avhenger av skatteavtalen og hvor du bor |
| Bankkonto og abonnementer | Går an, men tungvint | I eget navn, uten kluss |
Tabellen viser hvorfor det ikke finnes noen tredje kolonne. Fordelene ved å være fastboende følger av oppholdstillatelsen, og oppholdstillatelsen henger sammen med at du faktisk bor der. Du kan ikke plukke rosinene fra begge sider, og de som prøver, oppdager det som regel den dagen de trenger hjelp fra en av dem. Velg spor, og gjør det ordentlig.
Helse er den delen folk undervurderer
Du er 67 og frisk når du flytter. Du er ikke 67 og frisk om femten år, og det er hele poenget.
Det europeiske helsetrygdkortet gjelder ikke i Tyrkia. Melder du flytting, faller medlemskapet i folketrygden bort, og med det fastlegen, det norske sykehustilbudet og gyldigheten av vanlige norske reiseforsikringer. Igjen står tre muligheter, som er gjennomgått i SGK og privat helseforsikring: det tyrkiske offentlige systemet, en privat tyrkisk polise, eller frivillig medlemskap i folketrygdens helsedel gjennom NAV.
To harde realiteter styrer dette valget. Privat helseforsikring blir dyrere for hvert år, og over en viss alder er det vanskelig å få tegnet ny polise i det hele tatt. Og forhold du allerede har, dekkes normalt ikke. En hjertepasient på 70 som først da begynner å lete, finner sjelden noe brukbart.
Derfor er rekkefølgen viktig: avklar helsedekningen før du flytter. Hvordan hverdagen faktisk ser ut, med fastlege, timebestilling, sykehusvalg og språk, står i helsevesenet for fastboende. Kortversjonen er at tyrkiske sykehus holder god teknisk standard, at de private stedene på kysten er vant til skandinaver, og at regningen er din.
Økonomien: inntekt i kroner, utgifter i lira
Her ligger risikoen ingen megler nevner. Pensjonen din kommer i norske kroner. Strøm, mat, fellesutgifter og legeregninger betales i lira. Mellom de to står en valutakurs du ikke kontrollerer, og en tyrkisk inflasjon som har vært svært høy i mange år.
I perioder har det virket i din favør, fordi liraen har falt mye. Men prisene innenlands har steget kraftig samtidig, så gevinsten spises opp fortere enn kurstabellen tilsier. Det som var billig i fjor, er ikke nødvendigvis billig i år, og strøm er det tydeligste eksempelet. Kurser går dessuten begge veier. Legger du et budsjett som bare går opp på dagens kurs, har du ikke et budsjett, du har et veddemål.
Tre grep som virker: hold en buffer i norske kroner, veksle jevnt gjennom året i stedet for å ta alt på én kurs, og regn på hva du klarer hvis kronen svekker seg merkbart. Et generelt bilde av hva ting koster i landet finner du hos prisnivået i Tyrkia, men bruk det som størrelsesorden, ikke som fasit.
Du trenger også en tyrkisk bankkonto for regninger og abonnementer, og en fornuftig måte å flytte penger på. Begge deler har egne artikler i denne seksjonen, om tyrkisk bankkonto og om å overføre penger til Tyrkia. Hovedpoenget: bankgebyret er sjelden den store kostnaden, valutapåslaget er det.
Pensjon og skatt
Pensjonen kan utbetales til utlandet, men du må melde fra til NAV og til hver enkelt pensjonsleverandør, hver for seg, og du må normalt sende inn en levealderattest hvert år for at utbetalingen ikke skal stanse. Har du kort botid i Norge, kan deler av pensjonen bli redusert når du flytter ut av EØS, og Tyrkia er ikke EØS. Det praktiske står i pensjon og NAV i Tyrkia.
Skattespørsmålet er et annet. Norge har kildeskatt på pensjon til personer som ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge, og Tyrkia kan ha rett til å skattlegge deg når du bor der. Hva som gjelder for nettopp din pensjonstype, avgjøres av skatteavtalen mellom landene og av hvor du regnes som bosatt. Framstillingen står i skatteplikt mellom Norge og Tyrkia. Ta samtalen med Skatteetaten mens du fortsatt kan velge, ikke etter at flyttelasset er kjørt.
Bolig: ikke kjøp det første året
Rådet er kjedelig og alltid riktig. Lei først, gjennom en hel vinter, og gjerne i det området du tror du vil bo i.
Vinteren på kysten er noe annet enn juli. Halve serveringstilbudet stenger, nordmennene reiser hjem, og en leilighet uten ordentlig oppvarming er kald og fuktig i februar. Tyrkiske boliger er bygget for varme, ikke for kulde, og mange oppdager først i januar at strømregningen for en varmepumpe som går døgnet rundt spiser hele innsparingen.
Når du så vurderer kjøp: bruk din egen advokat, ikke selgerens eller meglerens, og kontroller at skjøtet tinglyses i ditt navn med riktig verdi. Hele prosessen står i kjøpe bolig i Tyrkia, og fellesutgiftene, som løper også når leiligheten står tom, er beskrevet i artikkelen om aidat i samme seksjon.
Feilene som går igjen
- Å selge alt i Norge før man har prøvd et helt år. Boligmarkedet hjemme venter ikke på deg hvis du ombestemmer deg.
- Å kjøpe på ferie. Beslutninger tatt i 32 grader med en selger ved siden av seg holder sjelden i februar.
- Å utsette helseforsikringen. Den blir aldri billigere av å vente, og på et tidspunkt slutter den å være tilgjengelig.
- Å tro at ektefellen har samme rettigheter. Pensjon, botid og medlemskap regnes individuelt. Sitter den ene igjen alene, endres regnestykket fullstendig, både økonomisk og praktisk.
- Å ikke ha testament og fullmakter i orden. Fast eiendom i Tyrkia følger tyrkiske arveregler, og arvingene må gjennom en tyrkisk prosess uansett hva som står i et norsk testament.
- Å bruke naboen som juridisk rådgiver. Rådene i det norske miljøet er velmente og ofte flere år gamle.
Det sosiale, og det som kommer etterpå
Alanya har det største norske miljøet, med foreninger, kirkelig aktivitet og faste møteplasser. Antalya og Istanbul har mindre, men mer sammensatte miljøer. Hvordan du finner dem, og hva de er verdt, står i artikkelen om norske miljøer i Tyrkia.
Miljøet har en bakside som hører hjemme i planleggingen: det gjør det fullt mulig å bo i Tyrkia i ti år uten å lære språket. Det går fint helt til du sitter på et akuttmottak klokken tre om natten. Et halvt år med grunnleggende tyrkisk endrer hverdagen mer enn de fleste tror.
Det siste punktet er ubehagelig, men en ærlig gjennomgang må ha det med. Nordmenn blir syke og dør også i Tyrkia. Hjemsendelse av kiste eller urne koster penger og krever papirarbeid i to land, og det er ikke noe pårørende bør oppdage midt i sorgen. Sjekk om forsikringen dekker hjemtransport, skriv ned hva du ønsker, og la noen i familien vite hvor dokumentene ligger. Ambassaden og konsulatet bistår pårørende med veiledning, men de betaler ingenting og de organiserer ingenting.
En rekkefølge som fungerer
- Bestem hvor mange måneder i året det faktisk dreier seg om.
- Snakk med Skatteetaten og med NAV, hver for seg, før du melder noe som helst.
- Avklar helsedekningen mens du fortsatt er frisk nok til å bli forsikret.
- Lei bolig i minst en sesong, helst gjennom en vinter.
- Skaff skattenummer, bankkonto og oppholdstillatelse, i den rekkefølgen.
- Vent med boligkjøp, og bruk uavhengig advokat den dagen du kjøper.
- Rydd i testament, fullmakter og forsikringer i begge land.
Ingen av punktene er umulige. De er bare kjedelige, og de må gjøres i riktig rekkefølge. Gjør du det, kan Tyrkia bli en svært god pensjonisttilværelse. Hopper du over dem, blir det en dyr en.