Det viktigste spørsmålet når du velger familiehotell i Tyrkia er ikke hvor mange vannsklier anlegget har. Det er hvilken alder barna dine er i. Et hotell som er perfekt for en syvåring, er ubrukelig for en toåring, og omvendt.
Tyrkia er trolig Europas sterkeste marked for store familieanlegg, og konkurransen er hard nok til at kvaliteten er høy. Problemet er ikke at det finnes for få gode hoteller. Problemet er at katalogtekstene beskriver dem likt.
Vannsklier: les det som står med små bokstaver
Bildet av vannparken selger hotellet. Realitetene bak bildet er verdt å kjenne:
- Åpningstidene. Sklier holdes sjelden åpne hele dagen. Typisk kjøres de i to økter, formiddag og ettermiddag, med pause i den varmeste timen. Er du der en dag med få gjester, kan de være stengt helt.
- Høyde- og aldersgrenser. De store skliene har minstehøyde, ofte rundt 120 centimeter. Det treffer nettopp de barna som gleder seg mest. Sjekk om anlegget også har et eget barnebasseng med små sklier.
- Sesongen. Vannparken er ofte det siste som åpner om våren og det første som stenger om høsten. Reiser du i mai eller oktober, spør konkret.
- Oppvarming. «Oppvarmet basseng» betyr i praksis at det kan varmes, ikke at det er varmt. I lavsesong er dette forskjellen på en badeferie og en tur til bassengkanten.
- Hvem passer på. Livredder er ikke en selvfølge, heller ikke på store anlegg. Regn med at du følger med selv.
Barneklubben
Miniklubben er den enkelte tingen som avgjør om foreldrene får ferie. Den vanlige aldersgrensen er fire år, og barn under det må ha voksen med. Klubben holder som regel åpent formiddag og ettermiddag, med lunsjpause, og aktivitetene er en blanding av leker, ansiktsmaling, håndverk og forberedelser til kveldens miniorkester.
Spør om tre ting: hvilket språk personalet snakker, om barnet kan komme og gå eller må leveres til faste tider, og om det er egen klubb for tenåringer. Språket er viktigere enn folk tror. Er hotellet dominert av russiske eller tyske gjester, foregår aktivitetene ofte på det språket, og et norsk barn på seks år faller utenfor.
Minidiskoteket rundt klokken 20.30 er en fast tyrkisk hotelltradisjon. Barna elsker det, de voksne blir vant til det, og middagen bør legges før eller etter.
Et poeng som overses: barneklubben er stengt på ankomst- og avreisedagen i praksis, fordi dere er opptatt med andre ting. På en ukes ferie sitter dere igjen med fem dager. Skal miniklubben være hovedgrunnen til at dere velger et dyrere hotell, er det verdt å legge inn en ekstra natt.
Rommet er der ferien avgjøres
| Romtype | Hva det innebærer |
|---|---|
| Standardrom med ekstraseng | Billigst. En sovesofa eller feltseng i et rom som allerede er fullt. Fungerer med ett lite barn, ikke med to. |
| Familierom | Ett rom med skille, eller to rom med felles dør. Spør om det er en dør du kan lukke. Uten den legger dere dere klokken 20.30. |
| Sammenhengende rom | To fullverdige rom med dør imellom. Best plass, høyest pris, ofte utsolgt først. |
| Swim-up-rom | Terrasse rett ut i et grunt basseng. Ser fantastisk ut, og krever konstant oppsyn med små barn. |
| Bungalow | Egen enhet i hageanlegg. Mer plass og mindre lyd, men lengre å gå til restauranten. |
Én ting til: be om rom i lav etasje nær hovedbygget, ikke i den fjerneste blokken. På et anlegg med tusen senger kan det være fem minutters gange fra rommet til frokosten, og det merkes fire ganger om dagen.
Baby og småbarn
Er barnet under tre, endrer kriteriene seg helt. Da bør du sjekke:
- Barneseng, og om den må bestilles på forhånd. Antallet er begrenset.
- Barnestoler i restauranten, og om det finnes nok av dem i rushet.
- Et eget bord eller en egen del av buffeten med enkel barnemat: ris, pasta, kokte grønnsaker, yoghurt.
- Mulighet for å varme flaske eller mat. Mikrobølgeovn på rommet eller i restauranten løser mye.
- Om anlegget er vognvennlig. Store anlegg med trapper og gruslagte stier er ikke det.
- Skygge ved bassenget. Et hotell uten skygge er uegnet for de minste, uansett hva som ellers står i beskrivelsen.
Varmen er den reelle risikoen, ikke maten. Juli og august på rivieraen ligger jevnt over tretti grader, og små barn takler det dårlig. Les sol og varme i Tyrkia før du booker høysommer med baby.
Strand eller basseng
Mange familiehoteller markedsfører seg med strand, men den tyrkiske kysten er ikke jevnt langgrunn. I Side og deler av Belek er sanden fin og bunnen slak. Andre steder, blant annet flere hotellstrender øst for Antalya og rundt Alanya, er det grov singel eller stein, og noen anlegg har trapp eller platting ned i vannet i stedet for strand.
Det står nesten aldri i beskrivelsen. Det står i gjestenes bilder. Ser du folk med badesko på alle bildene, vet du hva slags strand det er.
Legg også merke til hvor stranden ligger i forhold til hotellet. Mange anlegg langs kysten har strandområdet på andre siden av hovedveien, med en undergang eller en shuttlebuss imellom. Det fungerer helt fint for voksne, og det er slitsomt med to barn, håndklær og en badering. Har hotellet gode nok bassenger, spiller det liten rolle, for i praksis bader de fleste familier mest i bassenget uansett.
Hvor langs kysten
Nesten alle de store familieanleggene ligger mellom Kemer og Alanya, altså innenfor to timers kjøring fra Antalya lufthavn. Forskjellene mellom områdene betyr mer for ferien enn forskjellene mellom hotellene:
- Belek. Nyest, størst og mest gjennomført. Furuskog, brede strender, golfbaner, og anlegg bygget de siste tiårene. Nesten ingenting utenfor hotellene, så her bor du på anlegget.
- Side og Kızılağaç. Kombinasjonen mange leter etter: store hoteller, men også en gammel by med tempelruiner, restauranter og butikker du kan gå til.
- Lara, rett øst for Antalya. Kort transfer fra flyplassen og nær byen, med aquarium og gamleby en taxitur unna.
- Kemer. Fjell rett i sjøen og kjøligere kvelder, men strendene er som regel av rullestein.
- Alanya og Konaklı. Rimeligst, mest liv, mest norsk. Mange hoteller ligger på fjellsiden av hovedveien, og da må barna krysse eller gå gjennom en undergang for å komme til stranden.
Transfertiden er verdt et minutt av planleggingen. Én time i buss etter fire timer i fly er greit. To og en halv time med tre stopp underveis, i mørket, med en femåring som har sovnet, er noe annet.
Tenåringer trenger noe annet
Barn over tolv faller mellom to stoler på de fleste anlegg: for store for miniklubben, for unge for baren. Hotellene som fungerer for denne aldersgruppen, har som regel tre ting: en tenåringsklubb eller et spillrom, wifi som virker i hele anlegget og på rommet, og noe å drive med som ikke er organisert. Sandvolleyball, bordtennis, et bølgebrett, en skatepark.
Ligger hotellet dessuten slik at ungdommene kan gå til en strandpromenade eller en butikkgate på egen hånd, har du løst kvelden. Det taler mot de isolerte anleggene i Belek og for byene.
Kjedene, og hva de er verdt
Tyrkia har flere store innenlandske hotellkjeder som driver anlegg langs hele rivieraen, og mange familier booker samme kjede år etter år fordi de vet hvordan buffeten og miniklubben fungerer. Det er en fornuftig strategi, med ett forbehold: en kjede er ikke en kvalitetsgaranti. Det samme navnet kan dekke et helt nytt toppanlegg i Belek og et tjue år gammelt hus lenger øst, med samme logo i resepsjonen og helt ulik virkelighet.
Bruk kjeden til å lage en kortliste, og avgjør deretter på det enkelte hotellet, med ferske anmeldelser og byggeår. Hvorfor stjernene ikke hjelper deg her, står i hotellstjerner i Tyrkia.
All inclusive med barn
For barnefamilier er all inclusive nesten alltid riktig i Tyrkia. Barn spiser når de er sultne, ikke når restauranten åpner, og et armbånd som dekker is og saft hele dagen fjerner en hel kategori diskusjoner. Hva som ligger i pakken og hva som koster ekstra, er gjennomgått i all inclusive i Tyrkia.
Det praktiske rundt selve reisen, altså pass, samtykke, flytur og bilstol, står i reise til Tyrkia med barn. Og vil du ha selve uken planlagt, dag for dag, ligger den ferdig i Tyrkia med barn.