Hilse og høflighet

Tyrkere er høflige på en måte som er mer formell enn vår, og samtidig varmere. Du blir tiltalt med tittel av en fremmed på gaten, og fem minutter senere sitter du med et glass te du ikke bestilte. Begge deler hører sammen.

Du kommer langt med tre ting: hils når du kommer inn i et rom, ta imot det du blir tilbudt, og vis eldre mennesker at du ser dem.

Hilsener som fungerer

Uttalen og flere setninger finner du i vår tyrkiske parlør. To ord tyrkisk gjør større inntrykk her enn i de fleste land, fordi så få turister prøver.

Håndtrykk, kinn og hånden på hjertet

Menn håndhilser med menn, ofte med to hender, og gjerne lenge. Håndtrykket er mykere enn det norske idealet, og et hardt grep leses ikke som kraftfullt, bare som rart.

Mellom menn og kvinner er regelen enkel: vent. Rekker hun hånden, tar du den. Gjør hun det ikke, legger du høyre hånd lett på brystet og nikker. Religiøse menn hilser på samme måte til kvinner, og det er ikke en fornærmelse, det er deres form for respekt. Svarer du med samme gest, har du gjort alt riktig.

Venner og familie kysser på begge kinn, kvinner med kvinner og menn med menn. Som utlending blir du sjelden trukket inn i det på første møte, men skjer det i et hjem, la det skje.

Overfor eldre finnes en egen skikk: den yngre tar den eldres hånd, kysser den lett og fører den til pannen. Du forventes ikke å gjøre det, men ser du barn gjøre det med besteforeldre under bayram, vet du hva som foregår.

Navn og tiltale

Fornavn pluss tittel er standarden: Ahmet Bey og Ayşe Hanım, altså herr Ahmet og fru Ayşe. Etternavn brukes lite i dagligtale.

• Abi (storebror) og abla (storesøster) til folk litt eldre enn deg selv, også til servitøren eller butikkeieren.
• Amca (onkel) og teyze (tante) til eldre mennesker du ikke kjenner.
• Usta til en håndverker, en kokk eller en sjåfør. Det betyr mester, og det er et kompliment.
• Hocam til lærere, leger og andre med kunnskap.

Å rope «hey» eller knipse etter en servitør er det uhøfligste du kan gjøre. Fang blikket, eller si bakar mısınız.

Teen

Du blir tilbudt te overalt: i butikken, på kontoret, hos frisøren, hos en du spør om veien. Det er ikke et salgstriks i seg selv, det er hvordan man møter en gjest.

Du kan takke ja uten å forplikte deg til å kjøpe noe. Det er greit å drikke te i en teppebutikk og gå tomhendt ut, så lenge du ikke har lovet noe underveis. Samtidig er det en salgsteknikk å strekke besøket, og det er en helt annen sak. Se hvordan det brukes under prutting på basaren.

Vil du takke nei, gjør det med en forklaring i stedet for et blankt nei: «tusen takk, jeg drakk nettopp». Å avvise all gjestfrihet er det som oppfattes som kaldt, ikke selve neiet. Om te som fenomen og hvordan den serveres, se tyrkisk te.

På besøk hjemme hos noen

Blir du invitert hjem, er det en sak av en viss størrelse.

• Ta med noe: baklava, en eske søtsaker eller blomster. Alkohol tar du bare med hvis du vet at de drikker.
• Skoene av innenfor døren. Du får tøfler.
• Du blir servert mer enn du klarer å spise. Å si nei til første tilbud og ja til andre er en høflighetsform verten kjenner igjen.
• Ros maten til den som lagde den: elinize sağlık, velsignet være hendene dine.
• Ikke ros en gjenstand for mye. I gamle skikker føler verten seg forpliktet til å gi deg den.
• Ikke sitt med fotsålene vendt mot noen.

Mer om hvordan gjestfriheten fungerer og hvor langt den strekker seg, står under gjestfrihet og omgangsformer.

Kroppsspråk som betyr noe annet

• Nei vises ved å løfte haken og hodet bakover, ofte med et lite klikk med tungen og hevede øyenbryn. Det ser ut som et overrasket nikk oppover, men betyr nei.
• Ja er et tydelig nikk nedover.
• Kom hit gjøres med håndflaten ned og fingrene vinket mot deg selv. Med håndflaten opp, slik vi gjør, er det uhøflig.
• OK-tegnet med tommel og pekefinger i en ring er grovt fornærmende. Bruk tommel opp i stedet.
• Å knipse med fingrene etter noen, eller å peke rett på en person, unngår du.
• Å pusse nesen ved bordet er langt mer upassende enn hjemme. Gå på toalettet.
• Hendene i lommene mens du snakker med en eldre person leses som likegyldighet.

Avstanden mellom folk er kortere enn i Norge, og berøring på armen under samtale er vanlig mellom folk av samme kjønn. Køkulturen er også løsere. Det er ikke uhøflighet rettet mot deg.

Alder gir forrang

Hierarkiet etter alder er den delen av tyrkisk høflighet nordmenn overser oftest. Den eldste i rommet hilses først, får den beste stolen, og blir servert først. Reiser du deg når en eldre person kommer inn, blir det lagt merke til.

På bussen og i metroen gir yngre fra seg plassen uten diskusjon, og gjerne før den eldre rekker å se seg om. Det samme gjelder gravide og folk med små barn. Sitter du med hodet i telefonen mens en eldre dame står, er du den eneste i vognen som ikke har lagt merke til det.

Samtaleemner

Tyrkere spør fort om ting vi regner som private: er du gift, har du barn, hvor mye tjener du, hva betalte du for leiligheten. Det er nysgjerrighet, ikke uforskammethet, og du kan svare unnvikende med et smil.

Selv bør du gå forsiktig fram med politikk, kurdisk spørsmål, armenske spørsmål, Kypros og religion. Og la være å spøke med Atatürk. Han står i en særstilling, det finnes en egen lov om det, og det er ikke et tema for lett ironi. Flere av de klassiske tabbene er samlet i Ikke gjør dette i Tyrkia.

Nyttige faste uttrykk

• Buyurun er alt fra «vær så god» til «hva kan jeg hjelpe med». Du hører det femti ganger om dagen.
• Kolay gelsin, måtte det gå lett, sier du til noen som jobber. Det er kanskje det mest sjarmerende du kan si på tyrkisk.
• Geçmiş olsun til noen som er syk eller har hatt uflaks.
• Afiyet olsun før eller etter et måltid.
• Maşallah når du beundrer et barn eller noe fint, for å avverge det onde øyet. Bakgrunnen står under nazar.

Når regningen kommer på restaurant, skal du regne med kamp om å betale. Den som inviterte, betaler, og å dele regningen i deler er uvanlig mellom venner. Er du gjest, taper du den kampen, og det er meningen. Hvor mye du legger igjen i tips står i artikkelen om hvordan tipse i Tyrkia.