Balat og Fener ligger som to naboer i bakken ned mot Gullhornet, en drøy halvtime fra Sultanahmet. Her går du i smale gater med brostein, forbi hus i tre og puss som lener seg mot hverandre, mens vasketøy henger over hodet på deg og katter eier fortauet. Det er den delen av Istanbul som ser mest ut som en by folk faktisk bor i.
De siste ti årene har strøket også blitt et av byens største fotomotiv. Det er der de fine og de vanskelige tingene ved Balat møtes.
To bydeler, to historier
Fener har navnet sitt fra det greske ordet for lykt, og var i osmansk tid sentrum for byens greske overklasse. Familiene herfra ble kalt fanarioter, og de leverte tolker, diplomater og fyrster til den osmanske statsforvaltningen i generasjoner. Det ga makt og penger, og det ga også en posisjon som var farlig når forholdet mellom grekere og osmanske myndigheter surnet.
Balat like ved var byens jødiske kvarter i flere hundre år, med synagoger, skoler og bakerier. Etter hvert som familiene flyttet til andre deler av byen eller ut av landet, ble kvarteret overtatt av tilflyttere fra Anatolia og Svartehavskysten. Det er de som bor der nå, sammen med et voksende innslag av kafédrivere og designbutikker.
Det gjør turen til noe mer enn en fotorunde. Du går gjennom rester av tre religioner på noen kvartaler, i et strøk som i dag er overveiende konservativt og muslimsk. Sammenhengen finner du i kirkene og den kristne arven i Tyrkia.
Det økumeniske patriarkatet
Midt i Fener ligger sete for den økumeniske patriarken av Konstantinopel, den fremste av de ortodokse kirkelederne. Anlegget er lite og lavmælt, med en kirke viet Sankt Georg, og du kan gå inn og se deg om.
Legg merke til hovedporten i muren. Den er sveiset igjen og har vært det siden 1821, da patriarken ble hengt i den under det greske opprøret. Porten har aldri blitt tatt i bruk igjen. Det er blant de sterkeste tingene du kan se i Istanbul, og de fleste går forbi uten å vite hva de ser på.
Rett ovenfor, godt synlig fra hele Gullhornet, ligger en massiv rødmurt skolebygning fra 1880-tallet. Det er den greske skolen i Fener, i dag med svært få elever igjen. Bygningen alene forteller hvor mange grekere det en gang var i denne byen.
Jernkirken ved vannet
Nede ved strandpromenaden står en kirke som er lettere å overse enn den fortjener. Den bulgarske Sankt Stefan-kirken ble laget av støpejern, i deler, og fraktet hit sjøveien fra Sentral-Europa på slutten av 1800-tallet, der den ble skrudd sammen på stedet. Den ble bygget for byens bulgarske menighet, som ville ha sin egen kirke uavhengig av det greske patriarkatet like ved, og bygningsvalget hadde både praktiske og politiske grunner.
Etter en lang restaurering står den nypusset i en liten park. Gå inn og kjenn på veggen. Det er metall, ikke stein.
Synagogene i Balat er derimot ikke noe du bare spaserer inn i. De er fortsatt i bruk av en liten menighet, sikkerheten rundt jødiske bygg i Tyrkia er streng, og besøk må avtales på forhånd gjennom det jødiske samfunnet i byen. Det finnes ingen billettluke og ingen fast åpningstid. Utenfra ser du uansett lite: bygningene er beskjedne på gateplan, og det er nettopp poenget med dem.
De fargede husene, og prisen for dem
Det folk kommer for, er en håndfull bratte gater der husrekkene er malt i sterke farger, og trappegatene der kafébordene står oppover bakken. På en søndag i sesongen står det kø for å ta bilde på de samme trappene, og flere steder leies det ut kjoler og kameraer til formålet.
Det er verdt å si tydelig: gentrifiseringen splitter. Én side av saken er at oppussingen har reddet hus som holdt på å falle ned, gitt folk arbeid og gjort strøket trygt å gå i om kvelden. Den andre er at husleiene har steget kraftig, at familier som har bodd her i generasjoner blir presset ut, og at jernvarehandelen og bakeriet blir erstattet av en kaffebar de færreste av naboene har råd til å sitte i.
Det merkes på hvordan du blir møtt. De aller fleste er vennlige. Men noen er lei av å bo i en kulisse, og det er ikke uvanlig at eldre beboere vinker avvergende når kameraet kommer opp. Spør før du fotograferer folk, særlig barn og eldre kvinner. Rådene i fotografering i Tyrkia gjelder i høyeste grad her.
Kle deg dekkende. Dette er ikke Beyoğlu, og strøket er langt mer konservativt enn kartet skulle tilsi. Se kleskode i Tyrkia hvis du er i tvil.
Slik kommer du deg dit, og hva du spiser
Trikkelinjen T5 langs Gullhornet fra Eminönü har stopp både i Fener og Balat, og setter deg av nede ved vannet. Du trenger Istanbulkart. Alternativt går det lokalferger langs Gullhornet, og taxi tar rundt tjue minutter fra gamlebyen når trafikken flyter.
Regn tre til fire timer på området. Ta det som en tur uten fast rute: gå oppover fra vannet, ta til høyre der det ser bratt ut, og la deg gå litt vill. Antikvitetsbutikkene og kafeene ligger tettest i gatene et par kvartaler opp fra strandveien.
Frokost er det Balat er best på. Kafeene her serverer den lange versjonen med mange små fat, og det er en fin måte å bruke en formiddag på. Bakgrunnen står i tyrkisk frokost.
Hva du kombinerer det med
Rett opp bakken fra Fener, en kilometer i motbakke, ligger Chora-kirken med sine bysantinske mosaikker. Den beste dagsplanen er å ta taxi opp dit først, se mosaikkene mens du er uthvilt, og deretter gå nedover gjennom Balat med lunsjen som mål. Andre alternativer i byen finner du i oversikten over attraksjoner i Istanbul.