Tallene på tyrkisk

Av alt du kan lære deg på tyrkisk, er tallene det som betaler seg raskest. Du trenger dem i samme øyeblikk som noen sier en pris på markedet, når resepsjonisten sier romnummeret ditt, når sjåføren sier hva bussen koster, og når du står foran en køskjerm på postkontoret og lurer på om nummeret ditt nettopp gikk.

Den gode nyheten er at tyrkiske tall er ekstremt regelmessige. Ingen uregelmessige former, ingen «tretten» som ikke ligner på «tre». Kan du de ti første og de ni tierne, kan du alt opp til en million.

Én til ti

Null heter sıfır. Det trenger du sjelden å si, men du ser det på skjermer og skjema.

Tierne og de store tallene

Slik setter du dem sammen

Du sier tallene i samme rekkefølge som du skriver dem, med mellomrom mellom hver del og ingenting imellom. Ingen «og», ingen bindestrek, ingen omvending.

• 11 = on bir, 12 = on iki, 19 = on dokuz
• 25 = yirmi beş, 47 = kırk yedi, 99 = doksan dokuz
• 250 = iki yüz elli, 780 = yedi yüz seksen
• 3 500 = üç bin beş yüz
• 1975 = bin dokuz yüz yetmiş beş

Den ene fellen ligger i hundre og tusen. Du sier ikke bir yüz og bir bin. Hundre heter bare yüz, og tusen heter bare bin. Fra to og oppover blir det som forventet: iki yüz, iki bin. Med millioner er det motsatt, der sier du bir milyon.

Lydene som avgjør om du blir forstått

Fem bokstaver holder for tallenes del. ü er norsk y, ö er norsk ø, ş er sj, ç er tsj, og c uten hale er en stemt dj-lyd. Den prikkløse ı er den eneste virkelig fremmede: en mørk, ubestemmelig vokal omtrent som e-en i «huset», uttalt langt bak i munnen. Derfor blir altı til noe mellom «alte» og «altø».

Trykket ligger som regel på siste stavelse, men i tall er det ganske flatt. Hele lydsystemet står i tyrkisk uttale.

Priser: se på punktumet

Tyrkisk bruker punktum som tusenskille og komma som desimaltegn, altså motsatt av det du kanskje er vant til fra engelsk. Står det 1.250,50 på prislappen, er det tusen to hundre og femti lira og femti kuruş, ikke tolv hundre og en halv.

På markedet er det ordet tane du mangler, som betyr «stykk». Pek og si iki tane, så har du bestilt to. Skal du ha etter vekt, sier du bir kilo, yarım kilo for et halvkilo, eller bir buçuk kilo for halvannet. Spørsmålet om pris er Kaç lira? eller Ne kadar?, og det du trenger for å svare finner du i prutting på basaren.

Med årene av inflasjon er det bin du hører oftest på litt større kjøp. Blir tallene uoversiktlige, be selgeren skrive dem på kalkulatoren i telefonen. Det er helt vanlig og gjøres uten at noen synes det er rart. Mer om sedler, mynter og hva de er verdt i tyrkiske lira og veksling.

Klokka, og en felle for nordmenn

Saat kaç? betyr «hva er klokken». Svaret saat üç betyr klokken tre.

Så kommer forskjellen som faktisk får folk til å møte opp en time feil. Halv brukes ulikt på de to språkene. Tyrkisk üç buçuk betyr bokstavelig «tre og en halv», altså 03:30, mens norsk «halv fire» også er 03:30. Sier du dört buçuk fordi du tenkte «halv fire», har du avtalt 04:30. Kvart heter çeyrek.

Rutetider er stort sett skrevet med 24-timers klokke og leses rett fram: 18:45 blir on sekiz kırk beş. På en dolmuş er det stedsnavnet i frontruten som gjelder og ikke et rutenummer, men prisen sjåføren sier er et tall du bør kjenne igjen på et halvt sekund.

Rekkefølgetall, etasjer og kølapper

Rekkefølgetallene lages med en endelse: birinci (første), ikinci, üçüncü, dördüncü, beşinci. Du møter dem i adresser og i heisen.

I heisen bør du vite tre ord. Zemin kat er bakkeplan og står ofte som Z, bodrum kat er kjelleren og står som B eller minus én, og kat alene betyr etasje. Første etasje over bakken er altså 1, ikke bakkeplanet.

Romnummer leses som vanlige tall: 312 blir üç yüz on iki. På bank, postkontor og offentlige kontorer trekker du kølapp, og nummeret ropes opp på tyrkisk. Hold øye med skjermen i tillegg, for der står sifrene. Flere ord til slike situasjoner står i skilt og ord du møter overalt og i tyrkisk parlør for reisende.

Vil du videre fra tallene og faktisk lære språket, begynner du med vokalharmonien og endelsene, se lære tyrkisk.