Selve gangturen gjennom juvet tar tre kvarter tur og retur. Kjøreturen dit tar halvannen time hver vei. Det regnestykket avgjør om Sapadere er noe for deg, og det er verdt å gjøre det i hodet før du booker, ikke etter at bussen har svingt inn på den tredje fjellveien.
For dem som synes det er verdt det, og det er mange, gir Sapadere noe kysten ikke har: en sprekk i fjellet der veggene står nesten loddrett flere hundre meter opp, sola ikke når bunnen, og vannet holder ti til tolv grader midt i august. Du går på trebrygger festet i berget, med elven rett under føttene, og lufta er tjue grader kaldere enn i Alanya.
Veien dit er halve turen
Sapadere ligger inne i Taurusfjellene nordøst for Alanya, i nærheten av landsbyen med samme navn i Demirtaş-området. Du følger kystveien østover og svinger deretter innover og oppover. Veien er asfaltert og i grei stand, men den svinger uavbrutt, klatrer og faller, og har partier med lite rekkverk og bratt fall på siden.
Er du bilsyk, sitt foran og ta tabletten før avreise, ikke når du merker det. Kjører du selv med leiebil, kjør defensivt i svingene, for minibussene med turister kutter innersvingen og lastebilene fra steinbruddene har det travelt.
Til gjengjeld er strekningen fin. Du passerer bananplantasjer nederst, deretter drivhus, så oliven og fikentrær, og til slutt furuskog og fjellandsbyer med geiteflokker i veibanen. Mange turer stopper underveis ved et utsiktspunkt eller en landsbybutikk.
Gangbanen gjennom juvet
Uten bil er Sapadere tungvint. Det går lokalbusser østover langs kysten, men opp i fjellet må du ha taxi det siste stykket, og da blir prisen fort høyere enn en organisert dagstur. Skal du gjøre det på egen hånd uten leiebil, avtal både opp- og nedtur med samme sjåfør, og fest tidspunktet.
Fra parkeringen og billettboden går du inn i selve kløften på en gangbane av tre og stål som er boltet fast i fjellveggen. Juvet var utilgjengelig for vanlige besøkende helt til gangbanen kom på plass sent på 2000-tallet, og det er den, ikke naturen, som er nyheten her. Strekningen er noen hundre meter lang og ender ved en foss med et par kulper under. Så snur du og går tilbake samme vei. Det finnes ingen rundtur.
Underveis blir juvet så trangt at du kan strekke ut armene og nesten nå begge sider, og over deg står klippen som en smal stripe himmel. Vannet er turkis og gjennomsiktig, det renner over glattslipte steinheller, og lyden fyller hele kløften. Det er her folk stopper og blir stående.
Praktisk: bordene er våte og glatte av yr fra elven, rekkverket er lavt for barn, og enkelte partier har trapper. Turen er ikke krevende i seg selv, men den er ikke tilrettelagt for rullestol eller barnevogn. Ta med en genser. Temperaturforskjellen fra parkeringsplassen til innerst i juvet merkes med en gang.
Badingen og fossen
Ved enden av gangbanen ligger noen naturlige kulper der det er lov å bade. Vannet kommer rett fra fjellet og holder rundt ti til tolv grader året rundt. Det er ikke forfriskende, det er sjokkerende, og de fleste blir stående til livet og gir seg. Barna gir seg ikke.
Ta med badetøy og et håndkle om du har tenkt å prøve. Det finnes enkle omkledningsmuligheter ved inngangsområdet, men ikke regn med garderobe. Badesko er nyttig på de glatte hellene. Vannstanden varierer gjennom sesongen, og etter kraftig regn kan bading være uaktuelt eller hele juvet stengt av sikkerhetshensyn.
Hva mer som finnes på stedet
Inngangsområdet er bygget ut med restaurant over elven, en håndfull boder og et par kafeer. Menyen er den samme som i fjelldalene ellers: grillet ørret, gözleme, salat og te. Kvaliteten er grei, prisen er turistpris, og du betaler for beliggenheten. Ta gjerne en titt på prisnivået i Tyrkia for å ha et sammenligningsgrunnlag.
I nærheten ligger også en dryppsteinshule som selges under navnet Cennet Mağarası, det skjulte paradis. Den er liten og krever litt klatring på ujevn sti, og den inngår ikke alltid i turprogrammet. Spør på forhånd hvis du vil ha den med.
Tid, sesong og hva det koster
Sett av to til tre timer på stedet med gangtur, bading og et måltid. Med kjøring blir det en dagstur på fem til syv timer fra Alanya.
| Måned | Slik er juvet |
|---|---|
| April til mai | Mest vann etter snøsmeltingen, kraftigst foss, kjølig og grønt. |
| Juni til august | Høysesong. Fullt midt på dagen, men kløften er den kjøligste plassen du finner. |
| September til oktober | Lite folk, lav vannstand, fine farger i fjellet. |
| November til mars | Redusert drift, stengt i perioder med mye nedbør. Sjekk før du kjører. |
Det er inngangspenger til juvet, og de betales ved boden på stedet. Beløpet er beskjedent per person, men det har blitt justert opp gjentatte ganger, og parkering kommer i tillegg noen steder. Ta med kontanter i lira. Åpningstidene følger dagslyset og sesongen, og siste innslipp er et stykke før stengetid.
På egen hånd eller med organisert tur
Alle hoteller i Alanya selger Sapadere som dagstur, ofte i kombinasjon med Dim Çayı eller som del av en jeepsafari. Turene inkluderer transport, inngang og som regel lunsj, og de er rimelige sammenlignet med å ordne alt selv uten bil.
Ulempen er tidsklemma. Du får gjerne halvannen time på stedet, og den brukes til å gå inn, ta bilder og spise. Vil du bade i ro og sitte lenge ved fossen, kjør selv og kom før klokken ti, eller etter to når de store gruppene har snudd nesen hjemover.
Det som skuffer
Lengden er den store innvendingen. Har du sett Saklıkent-canyon lenger vest, der du vasser i elven i kilometervis, kommer Sapadere til å virke kort og temmet. Her går du på et snorrett brygge, ikke i vann til knes.
Det andre er trengselen. Når tre busser kommer samtidig, står folk i kø på gangbanen, og det er ikke mulig å passere hverandre på de smaleste partiene. Da mister stedet mye.
Det tredje er at inngangsområdet er kommersialisert, med boder og fotografer som tar bilde av deg i porten og selger det på vei ut. Ikke la det farge hele besøket. De tre hundre meterne der inne er ekte nok, og de er grunnen til at Sapadere står på listen over attraksjoner i Alanya i det hele tatt.