Eskişehir betyr «den gamle byen», og det er omtrent det eneste ved stedet som ikke stemmer. Dette er den yngste byen i Tyrkia å gå rundt i: to store universiteter, over hundre tusen studenter i et bysentrum du krysser til fots, gondoler som padles langs Porsuk-elven midt i sentrum, og et trikkenett som faktisk kommer dit du skal. Gjennomsnittsalderen på fortauet er lavere enn du er vant til fra tyrkiske byer, og det merkes på alt fra kaféprisene til hvor sent det er folk ute.
Byen er ikke et reisemål med en stor ruin eller et verdensberømt museum. Den er et sted du drar til for å se hvordan et moderne, sekulært tyrkisk provinssentrum ser ut når det fungerer, og fordi togturen dit er kort. For nordmenn på rundreise mellom Istanbul og Ankara er den et naturlig og undervurdert stopp.
Slik kommer du deg dit
Ta toget. Eskişehir ligger midt på høyhastighetslinjen mellom Istanbul og Ankara, og det er den enkleste togreisen i landet. Fra Ankara tar det rundt halvannen time, fra Istanbul rundt tre. Stasjonen ligger sentralt, og du går eller tar trikken derfra.
Hvordan du bestiller, når billettene legges ut og hvilken stasjon i Istanbul togene faktisk går fra, står i gjennomgangen av tog i Tyrkia. Kort versjon: bestill noen dager i forveien, og vær ekstra tidlig ute på fredager og søndager, når studentene reiser hjem og tilbake.
Buss finnes selvsagt også, men på denne strekningen er toget raskere og behageligere. Fly er ikke aktuelt. Byen har en liten flyplass med svært få ruter, og du kommer uansett fortere fram på skinner.
Inne i byen er trikken (Estram) svaret på det meste. Linjene går gjennom sentrum og ut til universitetsområdene, avgangene er hyppige, og billetten kjøpes med kort på automat eller i luken.
Elven, gondolene og Odunpazarı
Porsuk-elven renner tvers gjennom sentrum, og kommunen har gjort den til byens stue: brede promenader, broer, kafeer på begge sider og trær hele veien. Om kvelden er det her folk går.
Gondolene er det du kommer til å bli fortalt om først. Ja, det er ekte gondoler med gondolierer, og ja, det er en smule kitsch å sette venetianske båter i en anatolsk elv. Turen tar en snau halvtime, koster lite og er en helt grei måte å se sentrum fra vannet på. Ta den uten å forvente Venezia.
Bydelen Odunpazarı er derimot ekte vare. Her ligger de gamle trehusene i bratte, smale gater, mange restaurert og malt i pastell, med utstikkende andre etasjer og karnapper. Det er en av de best bevarte osmanske bydelene i Vest-Anatolia, den er langt mindre besøkt enn tilsvarende steder lenger sør, og du bruker fint et par timer på å gå rundt i den.
Midt i den samme bydelen står et moderne kunstmuseum i lagvis tre, tegnet av en japansk arkitekt og åpnet mot slutten av 2010-tallet. Kontrasten mellom bygningen og trehusene rundt er hele poenget, og samlingen er tyrkisk samtidskunst.
Ellers har byen et voksmuseum med tyrkiske og internasjonale skikkelser, som er langt bedre laget enn du forventer, og en rekke småmuseer rundt Odunpazarı.
Meerskum: byens egen stein
Rundt Eskişehir ligger så godt som hele verdens forekomst av meerskum, på tyrkisk lületaşı, «pipesteinen». Det er en hvit, porøs mineralstein som graves opp i landsbyene nordvest for byen, tørkes og skjæres for hånd.
Tradisjonelt ble den brukt til pipehoder, fordi den tåler varme og trekker til seg tjære, og en pipe i meerskum skifter langsomt farge fra kritthvit til varm gul jo mer den brukes. I dag skjæres steinen også til figurer, smykker og ansikter.
Ekte meerskum er påfallende lett i hånden og litt kritt å ta på. Det som selges billig og er tungt og glatt, er presset steinstøv. Flere av verkstedene i byen lar deg se på arbeidet mens det gjøres. Hva du ellers bør se etter når du kjøper håndverk i Tyrkia, står under souvenirer fra Tyrkia.
Mat og uteliv
Byens rett er çiğ börek, i daglig tale çibörek: en halvmåne av tynn deig fylt med kjøttdeig og løk, fritert til den bobler opp. Den kom hit med krimtatarene som slo seg ned i området, og den spises stående, to eller tre om gangen, med ayran til. Det finnes egne çibörek-steder over hele byen, og de har sjelden annet på menyen.
Ellers spiser du som i resten av Anatolia, og hva de ulike spisestedene heter og hvordan de fungerer, står under lokanta og andre restauranttyper. Til dessert finnes en lokal halva av mel og pekmez som selges i skiver.
Utelivet er studentdrevet. Rundt Barlar Sokak og gatene ved elven ligger små barer med levende musikk, og det er billigere enn i Istanbul med god margin. Dette er en av få tyrkiske provinsbyer der du finner et bredt utvalg av steder som serverer alkohol uten at det er rettet mot turister. Tehagene langs Porsuk er den andre halvdelen av bybildet, og bakgrunnen for hvorfor de betyr så mye, står under kaffehus og tehus.
Dagstur ut av byen
Sør for byen ligger Frygerdalen, et landskap av tuffstein, klippegraver og fasader hugget inn i fjellet av frygerne. Det mest kjente er det såkalte Midas-monumentet ved Yazılıkaya, en høy steinfasade dekket av innskrifter. Formene minner om Kappadokia, men uten et eneste turistbussanlegg. Du trenger bil.
Østover ligger Sivrihisar, med en gammel moské der taket bæres av utskårne trestolper, og i nærheten landsbyen som regnes som fødestedet til Nasreddin Hodja, folkefiguren alle tyrkiske barn vokser opp med historier om.
For familier er Sazova-parken i utkanten av byen en dag i seg selv, med et eventyrslott, et sjørøverskip og et planetarium.
Overnatting og når du bør dra
Hotelltilbudet er forretningshoteller i sentrum, et par pensjonater i restaurerte trehus i Odunpazarı og enkle byhoteller ellers. Prisnivået ligger godt under kysten, og du trenger ikke booke lenge i forveien utenom eksamensperioder og store arrangementer.
Vår og høst er best. Eskişehir ligger på en høyslette, og vinteren er ordentlig kald med snø og kort dagslys, mens midtsommeren er tørr og varm midt på dagen. Til gjengjeld er kveldene behagelige hele sommeren, og byen tømmes for studenter i juli og august, noe som gjør den roligere enn den pleier.
Er Eskişehir noe for deg?
Ikke hvis du vil ha strand, ruiner i verdensklasse eller en by som ser gammel ut. Byen er flat, store deler av den er vanlig moderne bebyggelse, og det finnes ingen enkeltattraksjon som alene bærer en reise.
Men skal du forstå hvordan et ungt, urbant Tyrkia ser ut utenfor Istanbul, er dette stedet. Sett av en overnatting mellom Istanbul og Ankara, gå i Odunpazarı om ettermiddagen, spis çibörek, og sitt ved elven om kvelden. Mer om hvordan landet henger sammen i dag, står i artikkelen om Tyrkia i dag.