Prisen står på et høyt skilt ved innkjørselen til hver eneste stasjon, med én linje per drivstofftype. Sjekk skiltet ved den første stasjonen du passerer etter flyplassen, regn tallet om til kroner én gang, og bruk det resten av ferien. Det er den enkleste måten å slippe å tenke på drivstoff igjen.
Vi oppgir ingen literpris i denne artikkelen. Tyrkiske drivstoffpriser justeres hyppig, ofte flere ganger i måneden, og et tall skrevet ned i fjor er feil i dag. Det som holder seg, er retningen: Tyrkia legger tunge avgifter på bensin og diesel. Målt mot Norge ser literprisen rimelig ut. Målt mot resten av ferieregnskapet ditt i Tyrkia er drivstoff den ene posten som ikke er et røverkjøp.
De tre typene på pumpen
- Benzin er bensin, som regel oppgitt som kurşunsuz 95, altså blyfri 95.
- Motorin er diesel. Ordet ligner ikke på noe norsk, og det er nettopp derfor det er farlig.
- LPG, også kalt otogaz, er gass. Svært mange tyrkiske privatbiler går på LPG, men en leiebil gjør det nesten aldri.
De store kjedene selger i tillegg en dyrere premiumvariant av både bensin og diesel under et eget merkenavn. Den koster mer per liter, og en vanlig leiebil på ferie merker ingen forskjell.
Den dyreste feilen du kan gjøre på en tyrkisk bensinstasjon er å få feil type i tanken. Feilfylling er unntatt i praktisk talt alle leiebilavtaler, som forklart under leiebilforsikring og fellene. Ta bilde av klistremerket på innsiden av tanklokket den dagen du henter bilen, og vis fram bildet i stedet for å si ordet.
Slik foregår det
Du fyller ikke selv. Stasjonene i Tyrkia er betjente, og en ansatt kommer bort til bilen med det samme du stopper. Du kan bli sittende, men det er ryddigere å gå ut.
Rekkefølgen er alltid den samme:
- Si typen først: benzin eller motorin.
- Si mengden: full depo for full tank, eller et beløp i lira.
- Se at telleren står på null før slangen settes i. Dette er standard høflighet, ikke mistenkeliggjøring, og de fleste ansatte peker på nullen selv.
- Betal med kort eller kontant. Kortterminalen kommer ut til bilen.
Blir du spurt om du vil betale i norske kroner i stedet for lira, si nei. Vekslingskursen i terminalen er dårligere enn bankens, og det er beskrevet nærmere hos debetkort.com om dynamisk valutakonvertering. Velg lira hver gang.
De fleste vasker frontruten mens tanken fyller, uten at du ber om det, og sjekker olje og dekktrykk hvis du spør. En liten avrunding oppover, eller noen mynter i hånden, er vanlig og forventes ikke som prosent av beløpet. Hvordan tipsnivået ligger ellers i landet, står i artikkelen om å tipse i Tyrkia.
Stasjonen er mer enn en pumpe
Langs motorveiene og hovedveiene er de store stasjonene reisens beste stopp. De har butikk, kaffe, restaurant, bønnerom og som regel de reneste toalettene du finner på en kjøretur. På mange av dem holder de åpent hele døgnet, og det finnes et dekkverksted, lastikçi, i utkanten av tomta. En punktering midt på dagen er ikke noe drama i Tyrkia.
Kjører du innover i landet eller østover, blir avstandene mellom stasjonene lengre og utvalget mindre. Regelen der er enkel: fyll når tanken er halvfull, ikke når varsellampen kommer. Ha også litt kontanter, for kortterminalen på en fjellstasjon er ikke alltid i vater.
Hva det gjør med en leiebilferie
Regnestykket er lettere enn folk tror. Ta forbruket, som på en liten leiebil ligger et sted rundt seks liter per hundre kilometer, gang med avstanden og gang med literprisen på skiltet. Det tallet er det du faktisk skal betale, og det tar ikke hensyn til noe annet.
Avstandene gjør resten av jobben. Fra Antalya til Side er det knappe 70 kilometer, til Alanya rundt 130, og til Kappadokia rundt 500 hver vei. En dagstur langs kysten er småpenger i drivstoff. En rundreise innover i landet er en reell budsjettpost, og den kommer i tillegg til bompengene på motorveien. Slik ruter og etapper faktisk henger sammen, står i bilferie i Tyrkia.
Drivstoffpolitikken i leiekontrakten avgjør hvor mye av dette som blir din utgift. Full tank ut og full tank inn er den eneste ordningen som ikke koster deg noe ekstra. Kjøper du tanken på forhånd av utleieren, betaler du deres literpris og får ingenting igjen for resten. Fyll derfor selv på en bemannet stasjon like ved innleveringsstedet, og behold kvitteringen med klokkeslett. Resten av leieprosessen er gjennomgått i leiebil i Tyrkia.
Elbil og lading
Ladenettet langs de tyrkiske motorveiene og i de store byene er bygget kraftig ut de siste årene, og det finnes flere konkurrerende operatører. Skal du leie elbil, gjør to ting før du bestiller: sjekk at det finnes ladere der du faktisk skal kjøre, og opprett konto i appen til de største nettene mens du fortsatt har god forbindelse. Betalingen skjer i appen, ikke i en terminal på laderen.
På kysten mellom feriebyene går dette greit. Skal du over fjellet til Kappadokia, planlegg ladestoppene på forhånd i stedet for å regne med at det dukker opp noe.
Det du bør legge inn i budsjettet
Drivstoff hører hjemme i regnestykket sammen med bompenger, parkering og eventuelle bøter, ikke som en ettertanke. Hvordan de andre postene ser ut i en vanlig ferieuke, står i dagsbudsjettet i Tyrkia.
Og en siste ting som sparer mer enn noen literpris: kjør roligere. Fartsgrensene, fotoboksene og gjennomsnittsmålingene er beskrevet i trafikkregler og kjøring. En fartsbot i Tyrkia kommer via utleieren med et administrasjonsgebyr på toppen, måneder etter at ferien er over, og den koster mer enn hele drivstoffbudsjettet på en dagstur.