Det er stadion folk stopper opp foran. Nord i anlegget ligger en steinoval på nesten tre hundre meter med tilskuerrader hele veien rundt, tretti rader dype, med plass til rundt tretti tusen mennesker. Den er blant de best bevarte i den antikke verden, og du får gå ned i den. Ingen glassvegg, ingen kø, som regel ingen andre der heller.
Aphrodisias ligger ved landsbyen Geyre i Aydın-provinsen, langt fra kysten og langt fra alt annet. Byen kom på UNESCOs verdensarvliste i 2017. At den ikke er full av folk, skyldes utelukkende hvor tungvint den er å komme til.
Byen som levde av marmor
Rett ved lå det marmorbrudd i åssiden, og det formet alt. Aphrodisias fikk en skulpturskole som ble kjent i hele Middelhavet, og verkstedene her leverte statuer til Roma og til byer over hele riket. Signaturer fra bildehuggere herfra er funnet så langt unna som i Italia. Det er derfor byen er full av marmor der andre steder måtte nøye seg med kalkstein, og derfor funnene er så mange.
Navnet kommer av Afrodite. Tempelet hennes sto midt i byen og ble senere bygget om til en kristen basilika, noe du fortsatt kan lese av murene: søylene står, men i feil forhold til hverandre, fordi noen flyttet dem.
Byen ble aldri bygget over i moderne tid. Landsbyen Geyre lå rett oppå ruinene helt fram til 1900-tallet, og da den ble flyttet et stykke unna, lå hele bykjernen igjen under jordet. Det er hovedgrunnen til at anlegget henger sammen: du går fra rådhuset til badene til tempelet uten å krysse en asfaltvei underveis.
Det du bør se
- Stadion. Start eller avslutt her. Den ene enden ble bygget om til arena for gladiatorkamper i senantikken, og forskjellen på de to endene er tydelig.
- Tetrapylonen. En monumental portbygning med fire ganger fire søyler, satt sammen igjen av originale blokker. Den er det mest fotograferte i anlegget og står omtrent som den gjorde.
- Sebasteion. En smal, tre etasjer høy praktgate viet Afrodite og keiserfamilien, kledd med relieffplater. Det er her Aphrodisias skiller seg fra alt annet. Selve platene er tatt inn i museet.
- Museet på stedet. Ikke hopp over det. Det står inne på selve feltet og har en egen sal for Sebasteion-relieffene, i tillegg til statuer, portretter og halvferdige arbeider fra verkstedene. Halvfabrikatene forteller mer om hvordan man laget en statue enn de ferdige gjør.
- Bouleuterion. Rådhuset, et lite halvsirkelformet teater i marmor med bevarte rader.
- Bassenget i den sørlige agoraen. Et langt vannbasseng omgitt av palmer, gravd fram de siste årene. Det er det grønneste stedet i hele anlegget.
Utgravningene har pågått siden 1960-tallet, ledet i tretti år av arkeologen Kenan Erim, som er gravlagt på selve feltet ved tetrapylonen. Arbeidet fortsetter, og noen områder er inngjerdet i gravesesongen.
Slik kommer du deg dit
Dette er den delen som avgjør om turen blir noe av. Aphrodisias ligger ikke i nærheten av noen turistby.
| Fra | Kjøretid én vei |
|---|---|
| Pamukkale og Denizli | rundt 2 timer |
| Kuşadası og Selçuk | 2,5 til 3 timer |
| Izmir | rundt 3 timer |
| Bodrum | 3 til 3,5 timer |
| Antalya | 3,5 til 4 timer |
De siste kilometerne går på fjellvei opp fra Karacasu, og selv om avstanden ser kort ut på kartet, tar den tid. Med leiebil er det uproblematisk, og det er slik de fleste kommer.
Med kollektivtransport er det tungt. Du må til Denizli, videre med buss til Karacasu, og derfra videre med lokal minibuss til Geyre. Forbindelsene er få og går sjelden slik at du rekker begge veier på en dag. Skal du hit uten bil, er en organisert dagstur fra Pamukkale det realistiske alternativet. Slike turer selges også fra kysten, men da sitter du seks til åtte timer i buss for tre timer på stedet.
Fra parkeringen går det traktortog opp til inngangen, en kort tur på et par minutter. Den går når det er nok folk, og går ikke alltid utenom sesongen. Til fots tar det rundt et kvarter.
Tid, sko og skygge
Sett av tre timer, og fire hvis du vil ta museet skikkelig. Rundturen er lang: regn med tre til fire kilometer til fots hvis du går innom alt.
- Sko med såle. Underlaget er grus, gress og løse marmorblokker.
- Anlegget ligger rundt seks hundre meter over havet, så det er noen grader kjøligere enn nede ved kysten. Om vinteren kan det være kaldt og vått, og om våren står gresset høyt.
- Skygge finnes, men i klynger. Poplene rundt bassenget og i den nordre delen gir pusterom. Midt på feltet er det ingenting. Solhatt og vann uansett.
- Gå mot klokka. De fleste går rett mot tempelet og orker ikke stadion til slutt. Ta stadion først, mens beina er friske.
- Kafé og toalett finnes ved inngangen, ikke ute på feltet.
Aphrodisias er et betalt utgravningsfelt, og museet er inkludert i billetten. I 2026 lå inngangen på de større anleggene i Tyrkia omtrent i sjiktet femten til tretti euro per voksen, med hyppige justeringer. Regn med at beløpet har steget siden det sist ble skrevet ned. Museumskortet for utenlandske besøkende dekker stedet og lønner seg hvis du skal se flere ruinbyer på samme reise. Åpningstiden følger sesongen, med lengre dager om sommeren.
Hva du kombinerer det med
Det som gir mest mening, er å bo en natt i Pamukkale og bruke én dag på travertinene og Hierapolis, og neste dag på Aphrodisias. Da slipper du å presse to store anlegg inn i samme ettermiddag, og du får se Aphrodisias om morgenen mens det ennå er kjølig.
Skal du se flere antikke byer på rad, hører stedet hjemme på ruinruten langs Egeerhavet sammen med Efesos, Pergamon og Priene. Kommer du sørfra på en slik rundtur, er Kuşadası et brukbart utgangspunkt, men da bør du overnatte underveis og ikke kjøre tur og retur samme dag.
Er det verdt turen
Ja. Av alle de antikke byene i Tyrkia er dette den som gir best følelse av å gå rundt i en hel by og ikke i utvalgte høydepunkter. Marmoren gjør det, og det gjør stillheten også.
Men vær ærlig med deg selv om avstanden. Fire timer i bil hver vei for tre timer på stedet er en dårlig handel, og det er nettopp den handelen mange gjør fra Antalya. Har du bare én dag til overs og bor på kysten, gir Efesos deg mer per kjørte kilometer. Har du bil og to dager, er Aphrodisias det stedet du kommer til å snakke om etterpå.