På strandpromenaden i Alanya står vesker med velkjente logoer i stabler, og selgeren kaller dem «ekte kopi» uten å blunke. I sidegatene rundt Grand Bazaar finnes hele etasjer med det samme. Ingen later som noe annet, og det er sjelden noen som blir lurt til å tro at en veske til tolv euro er ekte.
Fotballdrakter, klokker, solbriller og sportssko er de fire varegruppene du støter oftest på. Spørsmålene er andre: er kvaliteten god nok til at det er verdt pengene, hva risikerer du på veien hjem, og finnes det tyrkiske varer som faktisk er ekte og verdt å kjøpe? Svaret på det siste er ja, og de fleste turister går rett forbi dem.
Tre nivåer av kopi
- Åpenbar skrapkvalitet. Feilstavet logo, plast som lukter kjemikalier, sømmer som ryker på flyplassen. Prisen er lav, og du får akkurat det du betaler for.
- Vanlig kopi. Ser riktig ut på tre meters avstand. Materialene er dårligere, glidelåsen er lettere, fôret er tynt. Holder en sesong.
- Såkalt A-kvalitet. Selges ofte fra et rom bak butikken, koster flere hundre kroner og etterligner detaljer som serienummer og støvpose. Fortsatt en kopi, og fortsatt ulovlig å produsere og selge.
Selgeren snakker gjerne om «samme fabrikk som originalen». Det stemmer nesten aldri. Tyrkia har en stor og reell tekstil- og lærindustri, men merkevarene som produseres på lisens går til butikkene til de merkene, ikke ut bakdøren til en bod på promenaden.
Hva sier tollen når du kommer hjem
Hovedregelen i Norge har lenge vært at det skilles mellom hva du bærer med deg selv og hva som sendes i posten. Varer du har i din egen bagasje til eget bruk, i små mengder, blir normalt sluppet gjennom. Bestiller du kopivarer på nett og får dem tilsendt, kan Tolletaten holde dem tilbake og ødelegge dem, og du får ikke pengene igjen.
To forbehold som betyr noe i praksis:
- Mengden avgjør. Én veske ser ut som eget bruk. Femten identiske vesker ser ut som videresalg, og videresalg av kopivarer er ulovlig uansett hvordan de kom inn i landet.
- Verdigrensen gjelder likevel. Du kan ta med varer for inntil 6 000 kroner avgiftsfritt når du har vært utenfor Norge i mer enn ett døgn, mindre på kortere turer. Over grensen skal alt deklareres og avgift betales, uansett om varen er ekte eller ikke.
Reglene justeres, og de er dine å holde deg oppdatert på. Sjekk gjeldende kvoter og forbud hos Tolletaten før du reiser hjem, og les gjennomgangen vår av toll og innførsel for det som gjelder den andre veien, inn til Tyrkia.
På tyrkisk side blir ikke turister forfulgt for å kjøpe. Salg av kopivarer er ulovlig også der, og politiet gjør razziaer med jevne mellomrom, men det rammer selgeren. Det du kan oppleve er at butikken plutselig er stengt dagen etter at du har betalt for noe som skulle leveres på hotellet.
Kopier du bør holde deg helt unna
Noen kopivarer er bare dårlig verdi. Andre er farlige.
| Vare | Problemet |
|---|---|
| Solbriller | Mørkt glass uten UV-filter gjør pupillen stor og slipper inn mer skadelig stråling enn ingen briller i det hele tatt |
| Ladere, powerbanker, kabler | Manglende sikring, brannfare, ødelegger telefonen. Kjøp elektronikk i vanlige butikker |
| Sminke og parfyme | Ukjent innhold, allergiske reaksjoner, forfalskede batchnumre |
| Medisiner og kosttilskudd | Kan inneholde hva som helst. Kjøp på apotek. Se også artikkelen om medisiner på reise til Tyrkia |
| Barneleker | Små deler og maling som ikke er testet mot noen standard |
| Sykkelhjelm og annet verneutstyr | Ser riktig ut, beskytter ikke |
Der du blir lurt, hvis du blir lurt
Den vanligste tabben er ikke å kjøpe en kopi bevisst. Den er å betale ektepris for noe du tror er ekte. Det skjer i tre situasjoner.
Den første er butikken som ligger inne på et pent kjøpesenter eller i et hotellobby, med glassmontre og pen belysning, og som selger klokker og smykker til priser som ligger like under det som er troverdig. Den andre er utflukten. Bussen stopper på et sted turlederen kaller en fabrikk eller et statlig sertifisert verksted, dere får omvisning og drikke, og prisene inne har provisjonen til guiden og sjåføren bakt inn, ofte en tredjedel av beløpet.
Den tredje er levering. Du betaler i butikken, varen skal sendes hjem eller til hotellet, og det som kommer er ikke det du så på. Betal med kredittkort på større kjøp, ta med varen selv hvis den er til å bære, og ikke gi fra deg kvitteringen. Kredittkortet gir deg en reell mulighet til å bestride betalingen. Kontanter gir deg ingen.
Slik skiller du ekte fra kopi
Er du i tvil om noe som selges som ekte, se på detaljene som koster penger å produsere:
- Sømmene. Rette, jevne sting med samme avstand hele veien, også på innsiden og under bunnen.
- Beslagene. Ekte metall er tungt og kaldt, og logoen er preget skarpt, ikke støpt utflytende.
- Fôret og lukten. Ekte skinn lukter skinn. Plast lukter plast, særlig i varmen.
- Skrifttypen. Kopier bommer nesten alltid litt på bokstavformer og avstander i logoen.
- Prisen. Ingen selger en ekte designerveske til en tiendedel av butikkpris i en gate i Marmaris, uansett hvilken historie som følger med.
- Stedet. Ekte merkevarer selges i merkevarens egne butikker og i store kjøpesentre, ikke fra en bod.
Garantien er verdiløs uansett. En kopiklokke har ingen serviceordning, en kopiveske kan ikke repareres av merket, og et kopiplagg har ingen reklamasjonsrett. Regn med at du kjøper varen som den er, i den stand den er, den dagen du kjøper den.
Argumentet «den kommer fra et konkursbo» eller «det er overskuddsproduksjon» er standardreplikker. De brukes fordi de virker, og de har vært i bruk siden lenge før du kom.
Det som faktisk er ekte og verdt pengene
Tyrkia produserer varer i verdensklasse innenfor flere kategorier, og de selges under egne navn til priser som er lave for oss.
- Tekstiler. Håndklær, badekåper og sengetøy i bomull fra Denizli og Bursa. Peştemal, det tynne hamamhåndkleet, tar liten plass i kofferten og varer i årevis.
- Lær. Tyrkisk skinnindustri er reell. Kjøp fra en etablert butikk med eget verksted, ikke fra en bussutflukt til en «læroutlet» med moteoppvisning og gratis drinker.
- Klær fra tyrkiske kjeder. Jeans, strikk og bomullsklær til priser godt under norske, i vanlige kjøpesentre.
- Keramikk og glass. Ekte håndmalt keramikk finnes, men mye av det som selges er trykte kopier. Se tyrkisk keramikk og Iznik-flisene.
- Mat og krydder. Ingen kopiproblematikk, bortsett fra safran, som nesten alltid er saflor. Mer i oversikten over souvenirer fra Tyrkia.
Gull, sølv og «sertifikater»
Smykker er den kategorien der du taper mest på å ta feil, fordi beløpene er større. Gull skal være stemplet, veid foran deg og priset etter dagens gramkurs. Et papir med stempel og signatur betyr ingenting i seg selv, for butikken har skrevet det selv. Se gull og smykker i Tyrkia for hva du skal kontrollere.
Det samme gjelder tepper som selges som antikke eller som ren silke. Sertifikatet er utstedt av selgeren. Kunnskapen må være din. Vi har en egen gjennomgang av teppekjøp i Tyrkia.
Skal du forhandle om prisen på noe av dette, er reglene for det beskrevet under prutting på basaren. Og husk kvitteringen: uten den får du verken momsrefusjon eller en fornuftig samtale med tollen.