Amasra

Amasra er en liten by på en halvøy, med en bukt på hver side og en middelaldersk festningsmur tvers over halsen. Det er den peneste flekken på hele Svartehavskysten, og tyrkerne vet det godt. Dette er ikke et sted du deler med andre nordmenn. Det er et sted du deler med familier fra Ankara og Istanbul som har kjørt hit for helgen.

Byen har rundt seks tusen fastboende. Du går fra den ene havnen til den andre på ti minutter, og du får sett alt på en dag. Likevel er poenget med Amasra det motsatte av effektivitet: sitte ved en fiskerestaurant på kaien, gå en runde inne i borgen, ta en runde til.

Borgen du kan bo i

Amasra het Amastris i antikken og var en romersk havneby lenge før noen bygde murer her. Bysantinerne befestet halvøya, og fra slutten av 1200-tallet satt genoveserne her og drev handel over Svartehavet, helt til Mehmet Erobreren kom med flåten sin i 1460 og fikk byen overlevert uten kamp. Fortellingen går at sultanen så seg rundt og spurte om dette virkelig var verdens øyensten. Det er en overdrivelse, men du skjønner hva han mente.

Det spesielle ved festningen er at den fortsatt er bebodd. Innenfor murene ligger vanlige hus, vaskesnorer, katter og hager, og en gammel bysantinsk kirke som ble omgjort til moské. Du går rett inn gjennom porten uten billett, og folk bor livet sitt rundt deg mens du fotograferer. Oppfør deg deretter.

Fra borgen går den lille steinbroen Kemere over til Boztepe, øya utenfor, som også kalles Tavşan Adası, kaninøya. Broen regnes som romersk i opprinnelse. Rundt tre kilometer utenfor byen, langs veien mot Bartın, ligger Kuşkayası, et romersk veimonument hugget rett inn i fjellsiden med en ørn og en menneskefigur. De fleste kjører forbi det.

Museet og trearbeidet

Amasra-museet er lite og tar under en time. Det har romerske og bysantinske funn fra området i første etasje og lokal folkekultur i andre, og det gir deg nok kontekst til at murene utenfor gir mening.

Byen er ellers kjent for trearbeid. I Çekiciler Çarşısı, håndverkerbasaren nede ved den lille havnen, står boder på rekke med skjærefjeler, skåler, sjakkbrett og kister i lokalt tre. Kvaliteten spriker fra ekte håndarbeid til maskinkuttet turistgods, og prisforskjellen er mindre enn kvalitetsforskjellen. Se etter årringene og etter om overflaten er slipt ordentlig i hjørnene.

Maten: fisk og en salat

Fiskerestaurantene ligger tett langs begge havnene. Bestill det som er i sesong heller enn det som står øverst på menyen, og spør hva som kom inn i dag. Om høsten og vinteren er det ansjos som gjelder, som ellers på denne kysten. Resten av året er det havabbor, multe og hva båtene ellers har fått.

Amasra-salaten er byens egen oppfinnelse og kommer på bordet nærmest automatisk: et titalls grønnsaker skåret smått, med olje og sitron, i en skål som er større enn du tror du trenger. Den er god, og den fungerer som forrett for et helt bord. Til fisken hører rakı for den som drikker, og maisbrød for den som ikke gjør det. Mer om hva regionen ellers spiser står i artikkelen om Svartehavskjøkkenet.

De to havnene

Halvøya deler byen i to, og de to sidene har helt ulik karakter. Büyük Liman, den store havnen mot øst, er den åpne siden: lang strandpromenade, tehager, badegjester og fiskebåter som ligger på svai. Küçük Liman på vestsiden er trangere, roligere og penere, med restaurantene tettest inntil vannet og solnedgangen rett i fanget.

Overnattingen er små pensjonater og familiedrevne hoteller, mange av dem i gamle hus i bakkene over havnene. Ingen store kjeder, ingen anlegg med basseng. Rommene er få, og i juli og august er de utsolgt lenge før du kommer på å bestille. Utenom sesongen kan du ofte gå fra dør til dør.

Bading

Amasra har bystrender ved begge havnene, og Büyük Liman er den brukbare av dem. Vannet er kjøligere enn på Middelhavet gjennom hele sesongen, og sanden er grov og mørk. De bedre strendene ligger et stykke østover, mot Çakraz og Bozköy, hvor det er lengre bukter og færre folk.

Ta Svartehavet på alvor i vannet. Understrømmer langs denne kysten trekker folk ut hvert eneste år, også gode svømmere, og de fleste strendene har verken livredning eller flaggsystem. Bad der andre bader, hold deg nær land når det er bølger, og les gjennom rådene om strømninger og sikkerhet i vannet før du legger ut.

Når du bør reise

Juli og august er høysesong, og da er Amasra full. Byen har smale gater bygget for hestekjerrer, og på en solrik lørdag i august står bilene i kø for å komme inn på halvøya. Parkeringen er begrenset og dyr etter lokale forhold. Kommer du midt i uken, eller i juni eller september, får du en helt annen by.

Vinteren er stille, grå og våt, og mange restauranter holder redusert åpent. Vestlige deler av Svartehavskysten får nedbør hele året, om enn mindre enn i Rize lenger øst. Regn med at én av tre dager blir våt, uansett måned.

Slik kommer du deg dit

Det er ingen flyplass i nærheten som er verdt å planlegge etter. Amasra nås fra veien, og de fleste kommer med bil eller buss fra vest.

Bartın er nærmeste by, sytten kilometer unna, og der bytter du til dolmuş hvis du har kommet med langdistansebuss. Avgangene går ofte gjennom dagen. Hvordan du kjøper billett og hva du kan forvente om bord, står i guiden til langdistansebuss i Tyrkia.

Kystveien østover mot Kurucaşile, Cide og videre til Sinop er en av Tyrkias flotteste bilturer og en av de tregeste. Hundre kilometer tar lett tre timer, for veien svinger i ett kjør mellom klippe og sjø. Ta den bare hvis du har god tid og en sjåfør som tåler svinger. Flere slike strekninger finner du i artikkelen om bilferie i Tyrkia.

Hvor lenge, og med hva

Én natt er nok til å se Amasra. To netter gjør at du får en rolig dag i tillegg, og det er antakelig det riktige. Byen kombineres naturlig med Safranbolu og de osmanske trehusene der, og de to sammen blir en fin lang helg fra Istanbul eller Ankara.

Amasra passer for deg som vil ha en liten, pen kystby uten hotellblokker og uten charterpublikum, og som ikke har badingen som hovedmål. Er du ute etter fjell og setervoller, ligger de østlige delene av Svartehavskysten flere hundre kilometer lenger bort, og det er en helt annen tur.