Du hører vannet før du ser fontenen. Øverst på den øvre agoraen i Sagalassos står et romersk praktvannverk fra 100-tallet, satt sammen igjen blokk for blokk av arkeologene, og siden 2010 renner det vann gjennom det på nytt. Det er ikke en pumpe med resirkulert vann heller. Kilden i fjellet over er den samme som forsynte byen for to tusen år siden.
Sagalassos ligger sju kilometer opp fra landsbyen Ağlasun i Burdur-provinsen, i skråningen av Taurusfjellene, rundt halvannen kilometer over havet. Det er høyere enn du regner med når du kommer fra kysten, og det merkes med en gang du går ut av bilen.
Byen som ingen bygget over
Dette var hovedstaden i Pisidia, ikke i Lykia. Pisiderne hadde ord på seg for å være vanskelige å styre, og Alexander den store måtte ta byen med makt på vei østover på 300-tallet før vår tidsregning. Under romerne ble Sagalassos rik: den lå ved veien over fjellet, produserte keramikk som ble solgt over hele Lilleasia, og fikk templer, teater, bad og bibliotek.
Så tok det slutt. Jordskjelv og pest på 500- og 600-tallet tømte byen, og etterpå kom ingen tilbake for å bygge nytt. Steinen ble liggende der den falt. Det er derfor Sagalassos er så velbevart: ingen har hentet blokker herfra til en landsby, ingen har lagt vei gjennom, og jorda har dekket det meste til den belgiske utgravningen kom i gang på 1990-tallet. Anlegget står på Tyrkias forslagsliste til UNESCOs verdensarvliste.
Det du ser
- Antoninus-fontenen. Den gjenreiste. Nesten ni meter høy, med nisjer, søyler og statuer, og en bassengfront full av vann. Dette er stedet folk kommer for.
- Den øvre agoraen. Et helt torg med bevart brolegning og en æresport, omkranset av bygninger på tre kanter og med utsikt utover dalen på den fjerde.
- Teatret. Det ligger høyest, ubearbeidet og delvis rast sammen etter jordskjelv, med tilskuerradene forskjøvet. Det er ikke restaurert, og nettopp derfor virker det.
- Neon-biblioteket. Her ble det funnet en gulvmosaikk med Akilles-motiv. Selve gulvet dekkes til utenom sesongen for å tåle frosten.
- Badene. Et stort romersk badeanlegg der det ble gravd fram kolossale statuer av keiserne Hadrian og Marcus Aurelius og keiserinnen Faustina. Hodene og bruddstykkene står i museet i Burdur, ikke på stedet.
Anlegget er bygget i terrasser oppover fjellsiden, og det betyr at du klatrer mellom nivåene hele tiden. Fra nedre til øvre del er høydeforskjellen betydelig.
Høyden merkes
Dette er det viktigste praktiske ved Sagalassos, og det er også det som gjør stedet behagelig midt på sommeren.
- Det er kjølig her oppe. Mens Antalya ligger og koker i august, er det ofte behagelig i Sagalassos, og det trekker fra fjellet. Ta med et lag ekstra selv om du reiser fra tretti grader ved kysten.
- Været snur fort. Sol, vind og plutselig regnbyge på samme time er vanlig, særlig om våren og høsten.
- Sola er sterkere enn ved havet, og skyggen er nesten ikke til stede. Solkrem og hatt selv når det føles svalt.
- Pusten går tyngre. Halvannen kilometer over havet er ikke fjellklatring, men trappene og terrassene tar mer på enn de ser ut til.
- Om vinteren kan det ligge snø her oppe, og veien opp kan være stengt eller uframkommelig. Sesongen er reelt sett fra sen vår til høst.
- Sko med grep. Underlaget er stein, grus og bratte tråkk mellom nivåene. Dette er ikke et anlegg for sandaler.
Sett av to til tre timer. Vil du opp til teatret, som ligger høyest og krever en skikkelig stigning, legg på en halvtime.
Slik kommer du deg dit
Fra Antalya er det rundt elleve mil nordover over fjellet, to til to og en halv time med bil. Fra Isparta tar det snaut en time, fra Burdur en halvtime til Ağlasun. Fra Pamukkale må du regne rundt tre timer.
De siste sju kilometerne fra Ağlasun og opp er smale, bratte og fulle av hårnålssvinger. Veien er asfaltert og fullt kjørbar i vanlig bil, men du kjører den ikke fort, og du vil ikke møte en buss i den nederste svingen. Legg på tjue minutter for denne strekningen alene.
Kollektivt er det vanskelig. Det går busser til Ağlasun fra Isparta og Burdur, men de siste sju kilometerne må du løse med taxi fra landsbyen, og da bør du avtale henting med en gang, for det står ingen taxikø ved ruinene. De aller fleste kommer med leiebil eller på organisert tur.
Sagalassos er et betalt utgravningsfelt med billettluke ved parkeringen. I 2026 lå inngangen på anlegg i denne størrelsesordenen omtrent i sjiktet fem til femten euro per voksen, og satsene endres ofte nok til at ethvert tall blir gammelt. Åpningstiden følger sesongen, og om vinteren stenger det tidlig.
Hva du kombinerer det med
Det nærmeste slektskapet finner du i Termessos, den andre pisidiske fjellbyen, som ligger vesentlig nærmere Antalya. Skal du bare se én av dem, avgjør beina: Termessos krever en hard oppstigning fra parkeringen, Sagalassos krever en lang kjøretur. Begge gir deg antikk by uten folk.
Museet i Burdur er verdt en time hvis du vil se hva som faktisk kom ut av utgravningene, og det ligger på veien. Kombinerer du med ruinruten langs Egeerhavet eller en bilferie innover i landet, ligger Sagalassos naturlig mellom kysten og innlandet.
Er det verdt turen
Ja, hvis du liker at et sted har landskap og ikke bare ruiner. Kombinasjonen av høyde, utsikt, kjølig luft og en fontene som faktisk renner, er det ingen andre antikke byer i Tyrkia som gir deg.
Nei, hvis du bor på et hotell i Side eller Alanya og har én ledig dag. Da bruker du fem timer i bil for to timer på stedet, og du får mer ut av Aspendos eller Perge. Sagalassos hører hjemme på en reise der du kjører selv og har tid til å ta omveier.