Frokost i Tyrkia er ikke et måltid du haster gjennom på vei til noe annet. Det er stedet du sitter i to timer, og valget av sted betyr mer enn valget av rett. En hotellbuffet, en frokostsalong i en sidegate og et bord under et morelltre en halvtime utenfor byen gir tre helt forskjellige formiddager til omtrent samme pris.
Hva som faktisk kommer på bordet, de tolv til tjue skålene og pannerettene, står i tyrkisk frokost. Denne artikkelen handler om hvor du setter deg.
| Sted | Når | Passer for |
|---|---|---|
| Kahvaltıcı i byen | Fra tidlig morgen til tidlig ettermiddag | Den ekte varen, til lav pris |
| Köy kahvaltısı utenfor byen | Formiddag, mest i helgene | Dere som har bil og god tid |
| Hotellbuffet | Stenger ofte rundt ti | Familier med ulike ønsker |
| Brunsj | Sen formiddag til ettermiddag, helg | Lang lørdag, høyere pris |
Kahvaltıcı: stedet som bare gjør én ting
Tyrkiske spisesteder er spesialister, og frokost har sine egne lokaler. Ordene du ser etter over døren er kahvaltı salonu, kahvaltıcı eller kahvaltı evi. Slike steder åpner tidlig, serverer frokost og bare frokost, og stenger som regel tidlig på ettermiddagen. De skjenker ikke alkohol, de har sjelden meny i vanlig forstand, og de er ofte fulle av folk som har gått dit hver helg i mange år.
Dette er ikke en kafé. En kafé selger kaffe og kaker og har frokost som ett punkt på listen. En kahvaltıcı har hele huset innrettet etter ett måltid, med kjøkken som klargjør tjue skåler per gjest og et bordoppsett som er laget for at fire personer skal sitte lenge. Forskjellen på alle stedstypene er sortert i lokanta og andre restauranttyper.
Serpme betyr at bordet er bestillingen
Serpme kahvaltı er formatet: prisen står per person, skålene kommer til bordet, og alle forsyner seg fra midten. Du bestiller ikke retter, du bestiller antall personer.
Det du bør vite før du setter deg:
- Minst to gjester. De fleste steder serverer ikke serpme til én. Er du alene, spør etter kahvaltı tabağı, en samlet frokosttallerken.
- Te er som regel inkludert, med påfyll. Fersk juice og de varme pannerettene er det som regel ikke.
- Prisen på skiltet er per hode, ikke per bord. Det står med små bokstaver, og det er den vanligste misforståelsen.
- Bordet er ditt i halvannen til to timer. Ingen forventer at du reiser deg etter tjue minutter.
Går det tomt for brød eller ost, sier du fra og får mer uten at det koster noe. Det som legges til på regningen, er alltid noe som er laget på bestilling. Hva som ellers kan dukke opp nederst, står i restaurantpriser i Tyrkia.
Hotellbuffeten mot stedet nede i gaten
Bor du på et charterhotell, er frokosten allerede betalt. Buffeten åpner tidlig, den har både tyrkiske og internasjonale varer, og den er praktisk når dere er en familie med ulike ønsker. Den er også den samme hver morgen i fjorten dager. Hvordan hotellmaten fungerer ellers, står i maten på all inclusive.
Å hoppe over en betalt frokost for å gå ut, føles feil for mange nordmenn. Regn likevel på det: en serpme på et vanlig sted koster ikke mye, og du får et måltid som ikke finnes på hotellet, i et lokale der du er den eneste turisten. Gjør det én eller to ganger i løpet av ferien, ikke hver dag.
Et praktisk hensyn: hotellbuffeten stenger tidlig, ofte rundt ti. Frokostsalongene i byen er på sitt beste akkurat da. Skal du ut, må du hoppe over buffeten helt, ikke spise begge steder.
Landsbyfrokost, og hvorfor folk kjører for å få den
Köy kahvaltısı betyr landsbyfrokost, og det er en egen bransje. Stedene ligger utenfor byen, i fjellsiden, ved en elv eller i en frukthage, med bord i skyggen eller puter på treplattformer. Råvarene er lokale: osten fra nabogården, honning i vokskake, smør, egg fra hønene bak huset.
Dette krever bil eller taxi, og det er en formiddagsaktivitet i seg selv, ikke et raskt stopp. I helgene kommer familier fra byen og fyller stedene fra elleve og utover, så vil du ha bord med utsikt, må du dra tidlig eller ringe. Rundt Istanbul finner du klyngene i skogene mot Svartehavet, blant annet ved Şile og Ağva. Ved kysten ligger de oppe i fjellene bak feriebyene, der det er flere grader kjøligere enn nede ved stranden.
Helgebrunsj er noe annet enn frokost
Ordet brunç er importert, og fenomenet er blitt en egen sosial institusjon i de større byene. Det er ikke det samme som kahvaltı.
En brunsj er som regel en fastpris-buffet på et hotell eller en større restaurant, den starter midt på formiddagen og varer til ut på ettermiddagen, og den blander tyrkisk frokost med varme retter, salater og desserter. Ofte er det levende musikk. Prisen ligger et godt stykke over en vanlig serpme, det er unge byfolk og familier som møtes der, og i helgene må du bestille bord i forveien.
Skal du oppleve det tyrkiske frokostbordet, er en kahvaltıcı riktig valg. Skal du oppleve hva middelklassen i Istanbul gjør på en søndag, er brunsjen det.
Byene som er kjent for frokosten
Noen steder er frokosten en grunn til å reise dit, ikke bare noe som skjer om morgenen.
- Van helt øst har en hel gate med frokoststeder og et bord bygget rundt den lokale urteosten. Byen er kjent for dette i hele Tyrkia.
- Gaziantep har katmerci, butikker som lager katmer: et papirtynt lag deig brettet rundt kaymak og pistasj, bakt og skåret i ruter, spist til frokost og gjerne utsolgt før lunsj. Resten av byens kjøkken står i maten i Gaziantep.
- Istanbul har tette klynger av frokoststeder i bydelene på begge sider av Bosporos, og dyrere utgaver med sjøutsikt.
- Egeerhavskysten serverer frokosten med flere ville urter, lokale syltetøy og ofte gözleme stekt på plate mens du venter.
Hverdagsmorgenen tar fem minutter
Tyrkere spiser bare serpme i helgene. På en vanlig tirsdag spiser folk hjemme eller kjøper noe på veien, og det er også det billigste alternativet for deg.
Alternativene er en simit fra en vogn med et glass te ved siden av, en tur innom en börekçi der bakverket selges etter vekt og spises stående, eller en poğaça fra et bakeri. Hva som finnes av bakverk og hvordan du kjøper det, står i börek og bakverk.
Slik ser du at stedet er bra
Kjennetegnene er enkle nok til å bruke fra fortauet:
- Det sitter tyrkiske familier der klokken elleve på en søndag.
- Prisen står synlig, per person, og det står om te er inkludert.
- Menyen har ikke bilder av maten, og den har ikke engelsk frokost på listen.
- Brødet kommer varmt, og det kommer mer uten at du må mase.
Ligger stedet rett ved en strandpromenade og tilbyr både pannekaker og full english breakfast, får du et greit måltid, men ikke det du kom for.