Du merker Akyaka før du kommer fram. Veien fra Muğla kommer over Sakar-passet, og der åpner hele Gökovabukta seg under deg: en lang, smal fjord med furukledde fjell på begge sider og en liten landsby innerst. Det er ett av de fineste utsiktspunktene på Egeerhavskysten, og det er ingen tilfeldighet at bussjåførene bremser der.
Landsbyen nede i bunnen ser annerledes ut enn resten av kysten, og det er villet. Her er det ingen hotellblokker, ingen betongfronter mot sjøen og ingen ni etasjer med all inclusive. Husene er hvite med utskårne treverandaer, gesimser og karnapper i en lokal byggeskikk som er tatt vare på gjennom byggeforskrifter. Akyaka er også med i Cittaslow-nettverket, sammenslutningen av småbyer som forplikter seg til lavere tempo, lokal mat og streng byggekontroll.
Slik kommer du deg dit
Nærmeste flyplass er Dalaman, en drøy time unna med bil. Skal du videre selv, finner du oversikten over terminaler, transfer og leiebil hos Flyplassguiden. Bodrum lufthavn er også et alternativ, men kjøreturen rundt bukta er lengre enn kartet antyder.
Fra Marmaris tar det under en time nordover. Muğla by ligger like over fjellet i den andre retningen, og det er derfra Akyaka får mye av helgetrafikken sin. Langdistansebussene stopper i Muğla, og derfra går det dolmuş ned til landsbyen. Har du leiebil, blir alt enklere, men vær klar over at parkering i sentrum er et reelt problem i juli og august.
Azmak-elva
Azmak er kortere enn de fleste norske bekker, men den er hovedgrunnen til at folk kommer hit. Elva springer ut av kilder i fjellsiden og renner noen få kilometer ut i havet, så kaldt og så klart at du ser hver stein og hver fisk i bunnen. Langs bredden står sığla-trær, den tyrkiske ambratreet som knapt vokser andre steder i verden, og det gir hele elveløpet et grønt, tett tak.
Du kan leie en liten båt med fører og la deg dra sakte oppover og tilbake igjen. Turen tar rundt en halvtime, og prisen avtales på forhånd. Langs elvemunningen ligger restaurantene på rekke, de fleste med ørret og fisk på menyen og bord helt ute i vannkanten. Det er turistmat med turistpriser etter tyrkisk målestokk, men rammen er vanskelig å slå.
Der Azmak møter sjøen, blir badevannet merkbart kaldere enn ute i bukta. Noen synes det er deilig i augustvarmen. Andre får sjokk.
Stranden og vinden
Stranden i Akyaka er en blanding av sand og småstein, grunn langt ut, og lett å bade fra. Den er kommunal i store deler, med solsenger til leie i sesongen, og den fylles opp av tyrkiske familier i helgene. Akyaka er først og fremst et innenlands feriemål, ikke et charterreisemål, og det preger både stemningen og prisene.
Så kommer vinden. Fra formiddagen bygger det seg opp en termisk vind som blåser inn fjorden, og fra tidlig ettermiddag holder den seg jevn og kraftig til langt utpå kvelden. For deg som vil ligge stille på et håndkle med en bok er det irriterende. For kitesurfere og brettseilere er det gull: flatt, grunt vann, pålitelig vind nesten hver dag om sommeren, og en bunn du kan stå på mens du lærer. Akyaka har vokst til å bli et av de mest brukte kitestedene i Tyrkia, med flere skoler i sesongen.
Vinden har også en praktisk side som ingen brosjyre nevner. Parasoller blåser overende, papirtallerkener flyr, og bølgene ytterst i bukta kan bli krappe nok til at småbarn bør holde seg nær land etter lunsj. Vil du ha stille vann, må du bade om morgenen. Da ligger fjorden som et speil, og det er også da elvebåtene går penest.
Det samme vindsystemet gjør at seilflyene og paraglidere kaster seg utfor fjellsiden ovenfor landsbyen. Ser du farger i lufta over deg mens du bader, er det derfor.
Arkitekturen
Byggeskikken i Akyaka har et navn knyttet til seg. Arkitekten Nail Çakırhan bygde her på 1970-tallet i en stil som hentet detaljene fra tradisjonelle hus i Muğla-området, med utskåret treverk under takskjegget og romslige verandaer. Arbeidet fikk internasjonal anerkjennelse, og resultatet ble at kommunen valgte å gjøre stilen til norm framfor unntak. Nye hus må følge formspråket, og høyden er begrenset.
Effekten ser du best hvis du går bort fra strandpromenaden og inn i sidegatene. Det er lite spektakulært hver for seg, men samlet gir det landsbyen en helhet du sjelden finner langs denne kysten. Sammenlign med nabobyene langs kysten, der utbyggingen har fått gå sin gang, og du forstår hvor mye et lokalt regelverk kan bety.
Dagsturer herfra
Gökovabukta er full av bukter du bare når fra sjøen, og det går båtturer ut fra havnen i sesongen. Den mest kjente destinasjonen er Sedir-øya lenger vest i bukta, der stranden er strengt vernet og du verken kan legge deg rett på sanden eller ta med et eneste korn hjem. Sjekk hvor turen faktisk går før du booker.
Langs land ligger flere alternativer innen en times kjøring. Dalyan med elvebåtene og skilpaddestranden Iztuzu er en klassisk heldagstur. Datça-halvøya stikker vestover og er verdt en dag alene. Vil du på lengre sjøtur, starter mange Blue Cruise-turer med gulet i denne delen av kysten.
Rett bak landsbyen ligger Kadın Azmağı og furuskogene, med merkede stier og et par fossefall i fjellet ved Gökova og Akçapınar. Om våren er dette tur- og piknikland for hele Muğla.
Overnatting og mat
Utvalget består av pensjonater, små butikkhoteller i tre og leiligheter til leie. Store anlegg finnes ikke, og all inclusive er ikke noe tema her. Det betyr også at du må reservere i god tid til helgene i juli og august, når hele regionen skal hit.
Maten er fisk, mezer og grønnsaker fra området, ofte med lokale urter du ikke finner andre steder. Bestiller du fisk, gjelder den vanlige regelen: velg selv, be om vekt og få prisen bekreftet før den går på grillen. Litt om hva du kan forvente å møte på bordet står i artikkelen om meze.
Når bør du dra
Mai, juni og september er best. Da er vannet badbart, vinden fremdeles til å leve med for andre enn kitesurfere, og landsbyen ikke overfylt. Juli og august er varmt og fullt, særlig i helgene. Oktober er stille og fin, men mange spisesteder trapper ned. Om vinteren regner det en del her, og landsbyen går i dvale, selv om Azmak er like grønn.
Er Akyaka noe for deg?
Ja, hvis du vil ha en liten, lavmælt base med natur rett utenfor døren, og hvis du enten driver med vindsport eller setter pris på steder som har sagt nei til høyblokker. Hit reiser du for elva, fjellet og maten, ikke for utelivet.
Nei, hvis du vil ha stort hotellanlegg, barnebasseng, nattklubber og bred sandstrand. Da er Marmaris og Fethiye riktigere valg, og de ligger begge innen rekkevidde herfra.