Şanlıurfa

Femten kilometer nordøst for Şanlıurfa ligger en lav kalksteinsrygg der noen reiste steinstøtter på fem meter for rundt elleve tusen år siden. Göbekli Tepe er eldre enn keramikk, eldre enn metall og eldre enn de fleste byer, og siden funnene ble kjent har arkeologene måttet flytte på flere av sine faste antakelser om hva jegere og sankere kunne få til. Det er grunnen til at nordmenn i det hele tatt kommer til Urfa.

Byen selv heter offisielt Şanlıurfa, men alle sier Urfa. Den har rundt to millioner innbyggere i provinsen, den er en pilegrimsby knyttet til Abraham, den er blant de varmeste stedene i Tyrkia, og den er betydelig mer konservativ enn noe du møter på kysten. Kommer du forberedt på det, er dette et av de mest interessante stedene i landet.

Göbekli Tepe

Anlegget består av runde og ovale innhegninger med T-formede steinstøtter reist i ring, og to større støtter i midten av hver ring. På flere av dem er det hugget dyr i relieff: rev, villsvin, slanger, traner og skorpioner. Noen har armer og hender langs sidene, som om støtten selv er en skikkelse. Utgravingene startet i 1995 under den tyske arkeologen Klaus Schmidt, som ledet arbeidet fram til han døde i 2014, og de eldste lagene dateres til rundt 9600 år før vår tidsregning.

Bare en liten del av høyden er gravd ut. Målinger under bakken tyder på at det ligger langt flere innhegninger igjen, og det arkeologene lar ligge nå, graves antakelig ut av noen andre om femti år. UNESCO førte stedet opp på verdensarvlisten i 2018.

Vær forberedt på hva besøket faktisk er. Du går på en hevet gangbane rundt utgravingene under et stort tak, og det du ser er stein i groper. Det er ikke et pyramideøyeblikk. Kraften i stedet ligger i alderen, og den kommer først når du har fått konteksten. Derfor bør du ta museet i byen først, ikke etterpå.

Praktisk: du kjøper billett i besøkssenteret nede ved veien og tar skyttelbuss opp de siste hundre meterne. Det er skygge under taket, men ingen andre steder. Gå tidlig på morgenen om sommeren. Fra byen tar drosje eller organisert tur rundt en halvtime hver vei.

Karahan Tepe og resten

Göbekli Tepe var ikke alene. Innenfor et par timers kjøring i provinsen ligger en rekke beslektede steder fra samme periode, samlet under prosjektnavnet Taş Tepeler. Karahan Tepe øst for byen er den som er kommet lengst og som er tilrettelagt for besøkende, med en innhegning der støttene står i en rad ut fra fjellet og et menneskeansikt er hugget ut av selve grunnfjellet. Det er mindre besøkt enn Göbekli Tepe, og for mange er det det sterkere stedet.

Balıklıgöl og Abraham

Midt i byen ligger to dammer med karpe, omkranset av moskeer, arkader og platanetrær. Etter tradisjonen ble Abraham kastet på bålet herfra av kong Nimrod, ilden ble til vann og vedkubbene til fisk. Fiskene er derfor fredet, folk kjøper poser med fôr og mater dem, og vannet koker av rygger langs kanten.

Rundt dammene ligger Halil-ür Rahman-moskeen og Rızvaniye-moskeen, og i en grotte under Mevlid-i Halil-moskeen skal Abraham etter tradisjonen ha blitt født. Grotten har egne innganger for menn og kvinner, og kvinner må dekke håret. Skjerf lånes ut ved inngangen.

Dette er et helligsted, ikke en attraksjon. Folk kommer hit for å be, ikke for å bli fotografert. Hold kameraet nede rundt de bedende, kle deg dekkende, og regn med at du er den eneste utlendingen i synsfeltet. Hva som gjelder av påkledning ellers i landet, står i artikkelen om kleskode i Tyrkia.

Over dammene ligger borghøyden med to romerske søyler som lokalt kalles Nimrods trone. Opp dit går det trapper, og utsikten over byen i solnedgang er byens beste.

Museene

Şanlıurfas arkeologiske museum åpnet i 2015 og er blant de største i Tyrkia. Her står Urfa-mannen, en menneskefigur i naturlig størrelse funnet ved Balıklıgöl, regnet som den eldste kjente skulpturen av et menneske i full størrelse. Museet har også en rekonstruksjon i full skala av en av innhegningene fra Göbekli Tepe, og det er den som gjør at du skjønner hva du ser på når du kommer opp på selve stedet.

Vegg i vegg ligger Haleplibahçe-mosaikkmuseet, bygget over en romersk villa der gulvene ligger der de ble lagt. Mosaikkene med amasonedronninger på jakt er de mest kjente. To til tre timer holder for begge museene, og de ligger i gangavstand fra hverandre.

Basaren

Urfas basar er en av de mest levende i Tyrkia, og en av de minst tilrettelagte for turister. Gangene er smale, mørke og fulle av folk som handler helt vanlige ting. Du finner kobberslagere, skreddere, kryddere, ullhandlere og silkevevere som fortsatt jobber for hånd.

Midt i det hele ligger Gümrük Han, en gammel karavanserai med innergård full av tebord der menn spiller brettspill hele dagen. Sett deg ned, bestill te, og la basaren gå forbi. Ingen kommer til å mase på deg.

Om kvelden holdes sıra gecesi, tradisjonelle sammenkomster med musikk, mat og lang prat, opprinnelig i private hus og nå også som arrangement på enkelte restauranter i gamlebyen. Det er turistversjon av noe ekte, men musikken er god.

Maten

Urfa er en kjøttby, og krydderet som definerer den er isot: en mørk, nesten svart chili som tørkes i solen og svettes under presenning, med en røyksmak og en varme som kommer sent. Den ligger i alt.

• Çiğ köfte ble tradisjonelt eltet av rått kjøtt, bulgur og isot i en time før servering. Etter at reglene ble strammet inn, selges den kommersielle versjonen uten kjøtt, og den er faktisk god: rullet i salatblad med sitron.
• Urfa kebab er mildere enn Adana-varianten, som du kan lese om i byguiden til Adana.
• Lahmacun spises hele dagen, rullet rundt persille og sitron.
• Mırra er en bitter, tykk kaffe servert i et lite beger uten hank. Du får det i hånden av verten, drikker på stedet og leverer begeret tilbake til samme person.
• Şıllık er byens dessert: tynne pannekaker med valnøtter og sukkerlake.

Harran og turene ut

Harran ligger drøyt førti kilometer sør for byen, på en flat slette som var ørken før vannet fra Atatürk-demningen kom. Stedet er nevnt i Første Mosebok, hadde en av de tidligste islamske lærestedene, og har ruinene av en stor moské med firkantet minaret.

De berømte bikubehusene i leire står fortsatt, men vær klar over hva de er i dag: nesten ingen bor i dem lenger, folk bor i betonghus ved siden av, og de bevarte husene fungerer som utstilling med te og suvenirer. Det er likevel verdt turen, for byggeskikken finnes knapt andre steder.

Lenger ut i Tektek-fjellene ligger Şuayb Şehri og Soğmatar, ruinbyer nesten uten besøkende. Skal du dit, trenger du bil eller sjåfør. Tre til fire timer nordvestover, ved Kahta, reiser Nemrut Dağı seg med steinhodene på toppen, og mange legger byene i sørøst og fjellet inn i samme rundreise.

Hvor du bør bo

Det fine alternativet er de gamle steinhusene i gamlebyen som er bygget om til hoteller, med kjølige innergårder, hvelvede rom og tak du kan sitte på om kvelden. De ligger i gangavstand til Balıklıgöl og basaren, og de koster lite etter norske forhold. Alternativet er de moderne hotellene lenger nord i byen, som har bedre klimaanlegg og dårligere sjel.

Gamlebyen er bygget i den samme gulhvite kalksteinen som i Mardin, og gatene er trange, bratte og delvis stengt for biler. Kommer du med drosje, blir du sluppet av i nærheten og går det siste stykket.

Varme, skikk og sikkerhet

Sommeren i Urfa er ekstrem. Juli og august ligger jevnlig over 40 grader, luften er tørr, og nettene kjøler knapt ned. Byen tar siesta midt på dagen av god grunn. Vil du gå rundt uten å lide, kom i mars, april, oktober eller november. Råd om hvordan du håndterer varmen står i artikkelen om sol og varme i Tyrkia.

Alkohol er vanskelig å oppdrive og bør ikke etterspørres i pilegrimsområdet. Under ramadan merkes fasten langt sterkere her enn i Istanbul, og du bør ikke spise, drikke eller røyke på gaten i dagslys.

Grensen mot Syria går rundt femti kilometer sør for byen. Reiserådene for de nærmeste grenseområdene har vært strengere enn for resten av landet og er endret flere ganger. Sjekk hva som gjelder på regjeringen.no før du legger opp ruten, og les gjennom det som står om UDs reiseråd for Tyrkia. Selve Şanlıurfa og Göbekli Tepe ligger godt innenfor det området nordmenn reiser til uten videre.

Slik kommer du deg dit

Flyplassen ligger et godt stykke nord for byen, og det går flybuss inn til sentrum i tilknytning til avgangene. Kommer du med buss fra Gaziantep, går det avganger gjennom hele dagen på en rask motorvei, og bussterminalen i Urfa ligger utenfor sentrum med lokalbuss inn.

Hvor lenge

To netter er minimum: én dag til museene, basaren og Balıklıgöl, én dag til Göbekli Tepe og Harran. Tre netter gir deg Karahan Tepe i tillegg, og det bør du prioritere hvis steinaldersteder er grunnen til at du reiste.

Urfa fungerer best som del av en rundreise gjennom Sørøst-Tyrkia, mellom Gaziantep i vest og Mardin i øst. Alle tre er busstimer fra hverandre, og de tre sammen gir en uke som ikke ligner på noe annet du gjør i Tyrkia.