Ligger du på et hotellanlegg i Side eller Alanya i fastemåneden, merker du sannsynligvis ingenting. Baren er åpen, lunsjbuffeten står fremme, og de fleste rundt deg er utlendinger. Reiser du derimot inn i landet, eller havner midt i en bayram-uke, endrer ting seg fort: butikker stenger, hele Tyrkia setter seg i bilen samtidig, og de siste tjue minuttene før solnedgang er gatene merkelig tomme.
Her er det praktiske. Selve religionen og bakgrunnen finner du i artikkelen om ramadan i Tyrkia.
Når ramadan og bayram faller
Ramadan følger månekalenderen og flytter seg rundt elleve dager tidligere i vår kalender hvert eneste år. I 2026 lå fastemåneden i siste halvdel av februar og første halvdel av mars. Året etter starter den tilsvarende tidligere, og utover 2030-tallet lander den midt på vinteren. Det betyr at fastemåneden i disse årene ikke kolliderer med den norske sommerferien i det hele tatt.
De to store religiøse høytidene henger sammen med denne kalenderen:
- Ramazan Bayramı avslutter fastemåneden. Den kalles også Şeker Bayramı, sukkerhøytiden, fordi barna får søtsaker. Offisielt er den tre og en halv dag lang, der ettermiddagen dagen før, arife, er halv arbeidsdag.
- Kurban Bayramı kommer rundt sytti dager senere, altså cirka to måneder og ti dager etter den forrige. Den er offisielt fire og en halv dag.
Myndighetene legger ofte til brodager slik at bayram blir en sammenhengende uke eller mer. Det bestemmes gjerne først noen uker i forveien, så ikke regn med å vite det når du bestiller reisen et halvt år før. De eksakte datoene kunngjøres av Diyanet, det tyrkiske religionsdirektoratet. Se også oversikten over religiøse og nasjonale høytider.
Slik ser en dag i fastemåneden ut
De som faster, spiser og drikker ikke, heller ikke vann, mellom grålysning og solnedgang. Røyking og tygging av tyggegummi hører med i det man avstår fra. Dagen har to faste punkter.
Sahur er måltidet før daggry. I eldre bydeler går fortsatt trommeslagere gjennom gatene i nattemørket for å vekke folk. Sover du med åpent vindu i en gammel bydel i Istanbul eller Bursa, blir du vekket klokken tre om natten av en davul. Det er tradisjon, ikke en feil ved hotellet.
Iftar er måltidet ved solnedgang, og det er kveldens midtpunkt. De siste tjue minuttene før er gatene nesten tomme og trafikken er hektisk, fordi alle prøver å komme hjem i tide. Kjører du bil på denne timen, kjør defensivt. Så, i det ezanen lyder, tømmes gatene helt i en halvtime mens folk spiser. Restauranter er fullbooket, og betjeningen på små steder spiser selv.
Kommunene setter opp store iftar-telt der hvem som helst kan spise gratis, også turister. Blir du invitert til å sette deg, er det en ekte invitasjon. I Istanbul henges lysende tekster, mahya, mellom minaretene på de store moskeene, og parkene rundt Sultanahmet fylles av matboder og folk hele kvelden. Det er noe av det finere du kan oppleve i byen.
Hvor mye endrer seg der du er
| Hvor du er | Hva du merker i fastemåneden |
|---|---|
| Hotellanlegg på kysten | Praktisk talt ingenting. Full drift, alkohol servert som vanlig |
| Istanbul, Izmir, Antalya sentrum | Restaurantene er åpne på dagtid, mange spiser ute. Travelt og feststemt om kvelden |
| Kappadokia og turistbyer innlands | Turistrestaurantene åpne, lokale spisesteder ofte stengt til solnedgang |
| Konya, Şanlıurfa, Kayseri, Gaziantep | Mye stengt på dagtid, tydelig fastestemning, vanskeligere å finne lunsj |
Det finnes ingen lov som forbyr deg å spise, drikke eller røyke i dagslys. Tyrkia er en sekulær republikk, og en stor del av befolkningen faster ikke. Men i konservative byer er det en enkel høflighet å ikke sitte og spise en is midt i en folkemengde ved totiden. Finn en kafé, sett deg inn, og la det være med det. Flere slike uskrevne regler står i artikkelen ikke gjør dette i Tyrkia.
Alkohol i fastemåneden
Ingen nasjonal regel stanser alkoholsalg under ramadan. Hoteller, barer og turistrestauranter serverer som ellers. Det som skjer, er lokalt: enkelte restauranter utenfor turistområdene tar vinen av kartet i den måneden, og noen bydeler blir merkbart tørrere.
Året rundt gjelder derimot at butikker ikke selger alkohol mellom klokken 22 og 06. Den regelen overrasker mange på vei hjem fra en sen middag. Detaljene står i artikkelen om alkoholregler i Tyrkia.
Bayram: uken hele landet har fri
Dette er den delen som faktisk kan ødelegge en reiseplan. Under bayram tar Tyrkia fri samlet, og åtti millioner mennesker flytter på seg samtidig.
- Transport. Innenriksfly, langdistansebusser og togbilletter selges ut uker i forveien. Motorveiene står i kø, særlig ut av Istanbul den første dagen og inn igjen den siste.
- Hoteller. Kystbyene og Kappadokia fylles opp av tyrkiske gjester, og prisene følger etter. Mer om det i artikkelen om høy- og lavsesong.
- Banker og offentlige kontorer er stengt hele perioden. Minibanker går tomme i småbyer.
- Butikker og attraksjoner. Store kjøpesentre, museer og severdigheter holder som regel åpent, og de er fulle. Små familiedrevne butikker og verksteder kan være stengt hele uken.
Kurban Bayramı, offerhøytiden, har en side reisende bør være forberedt på: det slaktes dyr, og kjøttet deles med familie, naboer og trengende. I byene foregår dette på anviste plasser, men i mindre steder kan du komme over det på gaten den første morgenen. Er du følsom for slikt, eller reiser med barn, hold deg unna bakgater og markedsplasser tidlig den dagen.
Bør du unngå å reise i fastemåneden?
Nei, og for en byferie er svaret nærmest motsatt. Fordi ramadan nå ligger på vinteren, faller den sammen med lavsesongen i Istanbul: rimelige hoteller, korte køer og en by som er ekstra levende om kvelden. Du får noe å se på som ikke står i noen katalog.
Det du bør planlegge rundt, er lunsj utenfor de store byene, og bayram-ukene hvis du skal bevege deg innenlands. Skal du på rundreise, legg den før eller etter høytiden, ikke midt i.
En ting til: bønneropet lyder fem ganger i døgnet året rundt, også det første før soloppgang. I fastemåneden følger flere med på det, og høyttalerne kan virke mer nærværende enn ellers. Bor du vegg i vegg med en moské, bør du vite det på forhånd. Hva ropet faktisk sier og når det kommer, står i artikkelen om bønneropet.
De nasjonale dagene du bør kjenne til
Disse er verdslige, ikke religiøse, og de ligger fast i kalenderen:
- 23. april, nasjonal suverenitets- og barnedag, med barnetog og arrangementer.
- 1. mai, arbeidernes dag. Sentrale deler av Istanbul, særlig rundt Taksim, kan være avsperret med stort politioppbud. Legg bysightseeing et annet sted den dagen.
- 19. mai, Atatürk-, ungdoms- og idrettsdagen.
- 30. august, seiersdagen, med militærparader.
- 29. oktober, republikkens dag. Flagg overalt, opptog og fyrverkeri. Mange gater stenges.
- 10. november er ikke fridag, men klokken 09.05 lyder sirener over hele landet til minne om Atatürks død. Trafikken stopper, folk går ut av bilene og står stille i ett minutt. Gjør som alle andre: stå stille.
Høfligheten som faktisk betyr noe
Du behøver ikke faste, kle deg om eller endre ferien. Det holder med fire ting: ikke spis demonstrativt foran folk som faster, ikke røyk i en kø av fastende, ikke tenk på bønneropet som støy, og godta en invitasjon til iftar hvis du får en. Skal du inn i en moské i denne perioden, er den ofte fullere enn ellers, og reglene er de samme som året rundt. De står i artikkelen om moskébesøk.