Markedsdagene (pazar)

Markedet i feriebyen din går på en fast ukedag, og den dagen flytter seg aldri. Finner du ut hvilken dag det er før du legger opp uken, får du med deg det billigste og mest levende som skjer på stedet. Kommer du dagen etter, står det bare en tom gate og noen kålblader igjen.

Spør i resepsjonen, hos grønnsakshandleren eller i kiosken på hjørnet: Pazar hangi gün? Svaret er det samme hver uke, år etter år. I større ferieområder har hver bydel sin egen dag, så sentrum, Mahmutlar og Oba har ikke marked samtidig. Er du villig til å ta en dolmuş en halvtime, finner du et marked nesten hver dag i uken.

Ordet forteller deg dagen

Markedene heter etter ukedagen sin, og skiltet over innkjørselen sier gjerne bare SALI PAZARI. Da vet du at det er tirsdag som gjelder. Selve ordet pazar betyr både marked og søndag, og mandag heter pazartesi, altså dagen etter markedet. Språket har husket hvor viktig dette var lenge før noen bygde et supermarked.

Et nabolagsmarked heter semt pazarı. Det er den varianten du vil finne. Noen steder finnes det i tillegg et eget marked som stort sett selger til turister, og der er både prisene og varene andre.

Slik er markedet delt

En gate eller en åpen plass sperres av tidlig om morgenen, telttak spennes opp mellom stengene, og innen kvelden er alt sammen borte igjen. Inne på markedet er det nesten alltid to halvdeler.

Den ene halvdelen er mat: frukt og grønt i pyramider, oliven i tønner, ost i store hvite blokker, honning, nøtter, tørket frukt, krydder i åpne sekker, egg, urter og noen ganger fisk. Prisene står på små skilt stukket ned i varene, og de er de samme for alle. Den andre halvdelen er tekstil og husholdning: håndklær, sengetøy, sokker, undertøy, t-skjorter, duker, sandaler, kjøkkenutstyr, plastbøtter og batterier. Der er ingenting merket med pris, og der forventes det at du forhandler.

Dette er verdt å kjøpe

• Frukt og grønt i sesong. Markedet selger det som er modent akkurat nå, og det som er modent nå er også det billigste. Fikener i august, mandariner i november, jordbær i mai.
• Oliven og hvitost fra disken. Du får smake før du kjøper. Si tadabilir miyim og pek.
• Krydder i løs vekt. Pul biber, sumak, tørket mynte, spisskummen. Kjøp lite av gangen, og lukt på det først.
• Nøtter og tørket frukt. Aprikoser, fiken, valnøtter, pistasj.
• Peştemal, det tynne hamamhåndkleet, og vanlige frottéhåndklær. Tyrkisk bomull, lav pris, og det tar ingen plass i kofferten. Mer om hva som er verdt å ta med hjem står under souvenirer fra Tyrkia.
• Sokker, undertøy og enkle t-skjorter. Umerket, tyrkiskprodusert, og billig nok til at det ikke gjør noe om det ikke varer evig.
• Det du glemte hjemme. Solhatt, badesko, en billig koffert til alt du har kjøpt, en handlevogn.

Dette er det ikke

Merkevarene på tekstilbordene er kopier. Noen er godt sydd, men en logo som ikke sitter der den skal er ikke et kupp, og tollen hjemme kan holde igjen varer. Gjennomgangen av hva som er lov og hva som skjer i kontrollen står i ekte vare eller kopi.

Silke på et marked er nesten alltid viskose. Kjenn på stoffet og betal deretter. Parfyme, solkrem og elektronikk kjøper du et annet sted, for du har ingen anelse om hva som er i flasken eller hvor lenge laderen har ligget i sola. Det gule pulveret som selges billig i store poser som safran, er saflor. Ekte safran selges i tråder, i små glass, og koster mye.

Tepper hører heller ikke hjemme her. De krever kunnskap og tid, ikke et raskt kjøp mellom to boder, og det står forklart i teppekjøp i Tyrkia.

Prutting fungerer annerledes her

På matsiden pruter du ikke. Prisen står på skiltet, den gjelder for tyrkere og turister likt, og å begynne å forhandle om tomater gjør deg mest av alt til en kuriositet. Det du derimot kan be om, er en runding når du kjøper mye: to kilo i stedet for ett, og selgeren legger gjerne på en håndfull ekstra av seg selv.

På tekstilsiden gjelder de vanlige reglene, men i mindre skala enn på basaren. Førsteprisen er høyere enn sluttprisen, og et vennlig çok pahalı med et halvt smil holder som regel. Forvent å gå ned noe, ikke å halvere. Hele mekanikken er beskrevet i prutting på basaren.

Kom tidlig, eller kom helt til slutt

Bodene er oppe før frokost, og de første timene har best utvalg, kjøligst luft og roligst folk. Midt på dagen er det trangt, varmt og tregt. Den siste timen før alt pakkes ned faller prisene på det som er igjen, fordi ingenting skal bæres hjem, men da har de fine tomatene vært gjennom hundre hender.

Markedet stenger på ettermiddagen eller tidlig kveld, ikke sent. Det følger sin egen rytme, som ikke ligner butikkenes, og et marked du kommer til klokken fem om ettermiddagen kan være halvt nedrigget.

Det praktiske

• Kontanter, i småsedler. Noen boder tar kort, mange gjør det ikke, og ingen har veksel på en stor seddel klokken åtte om morgenen.
• Egen bag eller handlevogn. Poser koster penger i Tyrkia, og markedsposene er tynne. Tyrkiske husmødre kommer med trillevogn, og de har rett.
• Du plukker ikke selv i de fleste matbodene. Selgeren fyller posen. Vil du velge, spør først.
• Toalett finnes sjelden på selve markedet. Gå på forhånd, eller finn en moské eller kafé i nærheten. Se toaletter i Tyrkia.
• Hold på vesken. Trengsel og oppmerksomhet rettet ett sted er arbeidsforholdene til en lommetyv.
• Barnevogn er tungvint mellom bodene, og underlaget er ofte grus eller brostein.

Ordene du trenger

Tallene er det som virkelig hjelper, for prisen blir sagt høyt før den blir skrevet. De står oppstilt i tallene på tyrkisk. Hva selve varene koster i forhold til hverandre, og hvorfor et lirabeløp er ferskvare, er tema i matpriser i Tyrkia.