Ferge til Tyrkia

Fra Kos ser du Bodrum. Fra Rhodos ser du den tyrkiske kysten hele dagen. Overfarten er kort, ofte under en time, og det er nettopp derfor folk undervurderer den: dette er ikke en båttur, det er en grensepassering mellom Schengen og et land utenfor. Papirene betyr mer enn rutetabellen.

Det finnes ingen ferge fra Norge eller fra det europeiske fastlandet til Tyrkia lenger. De gamle passasjerrutene over Adriaterhavet er historie, og det som krysser i dag, er godstrafikk. I praksis betyr ferge til Tyrkia to ting: et hopp fra en gresk øy, eller en overfart til Nord-Kypros.

Rutene fra de greske øyene

Overfartstidene varierer med båttype. En hurtiggående katamaran og en eldre bilferge på samme strekning kan skille en time. Rutene settes opp for sesongen og kunngjøres ofte sent på våren, så en tabell du finner i februar er ikke nødvendigvis den som gjelder i juni.

Passet er ikke valgfritt

Dette er punktet folk snubler i. Du forlater Schengen og reiser inn i Tyrkia, med utreisekontroll på gresk side og innreisekontroll på tyrkisk. Et nasjonalt ID-kort holder ikke. Du trenger pass, og Tyrkia stiller strengere krav til gjenværende gyldighet enn de fleste land nordmenn reiser til. Reglene står i artikkelen om pass og visum til Tyrkia.

På flere av rutene må passopplysningene, og på noen strekninger selve passet, leveres til rederiet dagen før avreise. Det er ikke svindel, det er grensepapirene som forberedes. Regn derfor med å måtte kjøpe billetten dagen i forveien, ikke ti minutter før avgang.

To ting til bør du ha klart for deg. Reiser du inn i Tyrkia med ferge, teller dagene på den vanlige 90 dager i løpet av 180-regelen, akkurat som om du hadde landet på en flyplass. Og en dagstur ut til en gresk øy fra Tyrkia nullstiller ikke den telleren, siden den er rullerende og ikke starter på nytt ved hver innreise.

Hvem tar egentlig denne båten

Tre grupper, og de har helt ulike behov.

• De som ferierer i Hellas. Ligger du på Kos eller Rhodos en uke, er en dag i Bodrum eller Marmaris en billig og enkel utflukt. Du rekker en basar, en lunsj og en borg.
• De som ferierer i Tyrkia og vil se en gresk øy. Samme tur andre veien, og et populært avbrekk fra en uke på hotellet i Kuşadası eller Bodrum.
• Folk som kombinerer to land. Fly til en gresk øy, noen dager der, og så videre til Tyrkia enveis. Det er en fin reiserute, men den krever at du planlegger rundt fergesesongen.

Billetter kjøper du enten hos rederiet eller hos et av reisebyråene som ligger tett i tett rundt havnene. På de større rutene finnes nettbestilling, på de minste gjør det ikke det, og da må du innom kontoret. Rederiene er ofte små lokale selskaper med begrenset kundeservice, og en avlyst avgang løses på kaia, ikke over telefon.

Dagstur eller enveis

Prisstrukturen på disse rutene overrasker mange: en tur-retur samme dag koster ofte mindre enn en enkeltbillett. Rederiene er bygget rundt dagsturister, og enveisreisende er unntaket. Skal du bare over for å se en by og komme tilbake, er det billigste alternativet også det enkleste.

Om prisnivået skal det sies at det endrer seg raskt, og at billetten sjelden er hele beløpet. Havneavgifter kommer i tillegg på begge sider, og de kan utgjøre en merkbar andel. Be om totalprisen når du kjøper.

Reiser du enveis, må du også tenke på hva du gjør på den andre siden. En dagstur lander deg i havnen i Bodrum, Marmaris eller Kuşadası midt i sentrum, og der er alt innen gangavstand. Skal du videre innover i landet, må du finne bussen selv.

Bil kan du som regel glemme

Bare enkelte av strekningene tar med kjøretøy i det hele tatt, og selv der er hovedregelen entydig: en leiebil leid i Hellas får ikke forlate landet, og en leiebil leid i Tyrkia får ikke krysse grensen. Leiekontraktene forbyr det, og forsikringen slutter å gjelde.

Skal du kjøre i begge land, må du leie to biler, én i hver ende, og gå om bord som fotgjenger. Har du egen bil med utenlandske skilter, er det mulig, men det krever papirarbeid og tid i tollen, og du bør undersøke det i god tid. Det samme gjelder bobil og campingvogn. Hva du ellers har lov til å ta med deg inn, står i artikkelen om toll og innførsel til Tyrkia.

Sesongen styrer alt

Fergene i Egeerhavet er et sommerprodukt. Fra rundt mai til oktober går de fleste rutene daglig, noen flere ganger om dagen. Fra november til mars faller tilbudet sammen: noen ruter går et par ganger i uken, andre stopper helt.

Været spiller også inn. Nordavinden meltemi kan blåse kraftig i juli og august, og en liten katamaran innstiller når sjøen blir for grov. Har du et fly å rekke, ikke legg fergen på samme dag. Regn med en buffer, gjerne en overnatting.

Ferge til Nord-Kypros

Den andre veien inn i Tyrkia med båt går motsatt vei: fra Nord-Kypros til den tyrkiske sørkysten. Hovedstrekningen går mellom Girne, som også kalles Kyrenia, og Taşucu ved Silifke, med både hurtigbåt og langsommere skip. Det finnes også nattferge mellom Famagusta og Mersin.

Her er det en politisk komplikasjon du bør kjenne til før du bestiller. Kypros er delt, og Republikken Kypros regner havnene og flyplassene i nord som uautoriserte innreisesteder. Kommer du inn den veien, kan det skape problemer hvis du senere skal krysse over til den greskkypriotiske delen. Situasjonen har endret seg over tid, og du bør sjekke gjeldende praksis mot offisielle kilder før du legger en rute som krysser begge deler av øya.

På selve dagen

• Møt opp i god tid. Én time før avgang er et minimum, og havnekontorene er små.
• Ha passet i hånden, ikke i kofferten.
• Sjekk hvilken havn båten går fra. Flere greske øyer har mer enn én kai.
• Ta ut litt kontanter før du drar. Små havnekontorer tar ikke alltid kort.
• Kommer du til Tyrkia, går du gjennom vanlig passkontroll og toll, med samme regler som på en flyplass.

Vil du heller være på sjøen enn å krysse den, finnes det bedre alternativer i Tyrkia. Innenlands båtruter og lokale ferger er beskrevet i artikkelen om ferger og båtruter, og den klassiske flerdagersturen langs kysten står i artikkelen om Blue Cruise med gulet.