Tjue minutter øst for Göreme ligger en by som fortsetter å fungere når turistbussene har kjørt hjem. Ürgüp har rundt 20 000 innbyggere, et torg med benker og gamle menn, en ukemarked som selger tomater og ikke magneter, sykehus, banker og skoler. Den har også de fleste av regionens beste restauranter, og den eneste vinproduksjonen i Kappadokia du kan besøke uten å kjøre langt.
Prisen du betaler for dette er avstand. Dalene starter ikke utenfor døren din, og ballongene stiger et stykke unna. Du ser dem godt fra en takterrasse i Ürgüp, men du står ikke midt i dem.
Hvem passer Ürgüp for
Grovt sagt: par, folk over førti, folk med leiebil, og alle som har vært i Göreme før og syntes det var i overkant travelt. Hotellene i Esbelli og Yunak, de to gamle bydelene som klatrer opp skråningene på hver sin side av sentrum, holder et annet nivå enn gjennomsnittet i regionen. Her er de restaurerte greske og osmanske steinhusene bygget sammen med hulerommene bak, med hvelvede tak, tepper på gulvet og terrasser i flere etasjer.
Skal du derimot være to netter, reise uten bil, og bruke hver time på å gå i daler, blir Ürgüp tungvint. Da bor du bedre midt i landskapet, og de tjue minuttene hver vei begynner å koste deg mer enn de gir.
Vinen
Kappadokia har dyrket druer siden hettittisk tid, og tuffen er ikke bare byggemateriale: kjellerne hugget inn i den holder jevn temperatur året rundt, noe som er nettopp det vin trenger. Ürgüp er sentrum for det som er igjen av produksjonen.
Den lokale hvitvinsdruen heter Emir og finnes knapt andre steder i verden. Den gir en tørr, syrlig og ganske nøytral vin som passer bedre til mat enn til å beskrives. Av røde druer brukes særlig Kalecik Karası fra området rundt Ankara, og Öküzgözü og Boğazkere fra øst. Kvaliteten har hevet seg mye på tjue år, men forvent tyrkisk vin, ikke en burgunder.
De største produsentene i og rundt byen har utsalg der du kan smake mot betaling. Det tar en halvtime, det er sjelden noen kø, og du får som regel snakke med noen som faktisk kan det de holder på med. Noen hoteller ordner besøk med sjåfør, som er den fornuftige løsningen hvis dere er to som begge vil smake. Regelverket rundt kjøp og servering står i gjennomgangen av alkoholregler i Tyrkia, og bakgrunnen om tyrkisk vinproduksjon finner du under øl og vin i Tyrkia. Skal du ta med flasker hjem, husk at kvotene på alkohol er strengere enn folk tror.
Byen i seg selv
Ürgüp har ikke én stor severdighet, og det er en del av poenget. Det du gjør her, er å gå.
- Temenni Tepesi, ønskehøyden, ligger midt i byen med en trapp opp fra sentrum. På toppen står to seljukkiske gravmæler, en tehage og utsikten over hele byen. Gå opp i det siste sollyset.
- Gamlebyen under høyden består av forfalne og halvrestaurerte steinhus i smale gater. Mange sto tomme etter befolkningsutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia i 1923, og enkelte er fortsatt ruiner.
- Basaren og lørdagsmarkedet er ekte varer for lokalbefolkningen. Grønnsaker, tørket frukt, sko, kjøkkenutstyr.
- Üç Güzeller, de tre skjønnhetene, er tre feskorsteiner med hatt som står ved veien mot Nevşehir like utenfor byen. Klisjeen på hvert eneste postkort fra regionen, og et to minutters stopp.
Sør for byen ligger Mustafapaşa, tidligere Sinasos, en landsby der det greske borgerskapet bygget påkostede steinhus med utskårne fasader fram til de måtte flytte i 1923. Det er fem kilometer, det er stille, og det er den beste korte utflukten fra Ürgüp. Fortsetter du sørover, kommer du til Pancarlık-dalen med sine klippekirker og videre til Keşlik-klosteret, steder du fint kan ha for deg selv en formiddag i mai.
Hvor du bor
Hotellene i Ürgüp deler seg i to grupper. De gamle bydelene Esbelli og Yunak har konak-hoteller i restaurerte steinhus, mange av dem drevet av familier som bodde i huset før de gjorde det om. Rommene har hvelvet tak, tykke vegger og terrasser med utsikt over byen. Dette er det dyreste laget i regionen, men også det som gir mest for pengene når det gjelder plass og service.
Nede i og rundt sentrum finnes vanlige byhoteller til en brøkdel av prisen. De er sjelden vakre, men de ligger i gangavstand til torget og til dolmuş-stoppet, og de holder åpent hele vinteren.
Uansett gruppe gjelder de samme spørsmålene som ellers i Kappadokia: har rommet vindu, hvor mange trapper er det opp fra bilveien, og hva slags oppvarming finnes det i februar. Sjekklisten står i gjennomgangen av hulehotell i Kappadokia. I Ürgüp kommer ett spørsmål til: ligger rommet mot gaten? Byen våkner tidlig, og søppelbilen bryr seg ikke om at du skal opp klokken halv fem for ballongturen.
Byen har også et par gamle hamamer, både i sentrum og som del av de større hotellene. De er mindre og roligere enn de kjente badene i Istanbul, og du blir sjelden presset til noe du ikke har bestilt.
Å spise i Ürgüp
Dette er grunnen mange kjører hit fra nabobyene om kvelden. Ürgüp har et knippe restauranter som holder et nivå du ellers må til Istanbul for å finne, med moderne anatolisk mat, ordentlig vinkart og priser som fortsatt er lave målt mot Norge, men høye målt mot Tyrkia. Reserver bord i sesongen.
Under dette laget finnes helt vanlige lokantaer rundt torget der lastebilsjåfører og kontorfolk spiser gryteretter til en tredjedel av prisen. Begge deler er verdt en kveld. Den lokale spesialiteten er den samme leirkrukkegryten som selges overalt i Kappadokia, men her lages den oftere på bestilling og med kjøtt som har fått tid.
Praktisk
Dolmuş går i sløyfe mellom Ürgüp, Ortahisar, Göreme, Çavuşin og Avanos gjennom dagen, og til Nevşehir hyppigere enn det. Turen til Göreme tar rundt tjue minutter og koster småpenger. Etter mørkets frembrudd tynnes avgangene ut, og da er taxi eneste alternativ. Avtal prisen før du setter deg inn. Slik systemet fungerer, er forklart under dolmuş og lokalbuss.
Ballongoperatørene henter i Ürgüp på samme måte som i Göreme, bare litt tidligere, siden bilen skal lenger. Du flyr over de samme dalene uansett hvor du sov. Det praktiske rundt bestilling og avlysninger står i artikkelen om ballongtur over Kappadokia.
Nærmeste flyplass er Nevşehir Kapadokya, drøyt 40 kilometer unna. Kayseri Erkilet ligger 65 kilometer øst og har flere avganger. Begge har transferbusser til hotellene i Ürgüp.
Har du leiebil, er Ürgüp et bedre utgangspunkt enn Göreme, rett og slett fordi du finner parkering. Veiene i regionen er brede og godt vedlikeholdte, og de underjordiske byene og Ihlara-dalen ligger innenfor en times kjøring sørover. Reglene på tyrkiske veier er samlet under leiebil i Tyrkia.
Når du bør komme
Mai, juni, september og oktober er de behagelige månedene. Vinhøsten skjer i september, og enkelte produsenter har arrangementer da. Om vinteren er Ürgüp stille på en måte som enten er vakker eller trist, avhengig av humøret ditt: snø på steinhusene, tomme gater, halvparten av restaurantene stengt. Om sommeren er det varmt midt på dagen, men høyden gjør kveldene kjølige nok til at du vil ha en genser på terrassen.
Én ting til om timeplanen: hvis du bor i Ürgüp og skal fly i ballong, blir dagen kortere enn du planla. Du er oppe klokken fire, tilbake på hotellet ved åtte, og sovner ufrivillig etter lunsj. Legg ingen lange kjøreturer til den dagen.