Antakya (Hatay)

Antakya er ikke en vanlig byferie akkurat nå, og du bør vite det før du bestiller. Byen var blant de hardest rammede i jordskjelvene 6. februar 2023, gamlebyen ble i store deler ødelagt, og gjenoppbyggingen er et arbeid som kommer til å ta år. Samtidig fungerer byen: folk bor der, restauranter serverer, og museet med noen av verdens fineste romerske mosaikker ligger fortsatt der det lå.

Denne artikkelen forsøker å si hva som faktisk er situasjonen, hvor det er verdt å legge en dag, og hvem stedet passer for. Går det tid mellom denne teksten og reisen din, sjekk status på det enkelte stedet før du drar. Ting endrer seg måned for måned her.

Byen som var Antiokia

Antakya ble grunnlagt rundt år 300 før vår tidsregning som Antiokia ved Orontes, og vokste til å bli en av de største byene i Romerriket. Etter Apostlenes gjerninger var det her Jesu tilhengere først ble kalt kristne. Byen har hatt store jordskjelv før, gjentatte ganger gjennom to tusen år, og hver gang er den bygget opp igjen på samme sted.

Hatay kom først inn i Tyrkia i 1939, etter en periode under fransk mandat og en kort tid som egen stat. Det har satt spor: arabisk snakkes av mange, kjøkkenet er levantinsk, og provinsen har hatt sunnimuslimer, arabiske alevitter, kristne av flere kirker og en liten jødisk menighet boende side om side.

Hva som skjedde, og hva som er gjort

To skjelv rammet Sørøst-Tyrkia samme morgen 6. februar 2023, med styrke 7,8 og 7,5, og et nytt kraftig skjelv traff Hatay 20. februar. Over 50 000 mennesker mistet livet i Tyrkia, og Hatay var blant provinsene med de største tapene. Store deler av bykjernen i Antakya kollapset eller måtte rives i ettertid.

Siden da er ruinmassene stort sett ryddet, nye boligområder er bygget i utkanten, og mange har flyttet fra midlertidige brakker og containerbyer inn i nye leiligheter. Samtidig er sentrum fortsatt en anleggsplass, med tomter der kvartaler sto, kraner og byggegjerder. Enkelte historiske bygninger er restaurert eller under restaurering; andre står fortsatt avstivet i påvente av tur.

Overnattingskapasiteten er begrenset og en god del av den er opptatt av folk som jobber med gjenoppbyggingen. Book i god tid, og ikke forvent utvalget du finner i en by på denne størrelsen ellers.

Severdighetene, og hva du bør sjekke først

Hatay arkeologimuseum er hovedgrunnen til å reise. Samlingen av romerske gulvmosaikker fra villaene i Antiokia og Daphne er blant de største i verden, med scener fra mytologien lagt i millioner av små steinbiter. Grunnen til at det finnes så mange her, er at de rike i den romerske storbyen hadde sommerhus i Daphne, og at gulvene deres ble liggende under jorden da byen ble mindre. Kvaliteten på ansiktene i noen av dem er nesten uhyggelig god. Museet har vært stengt i perioder etter skjelvet, og deler av samlingen kan være utilgjengelig. Sjekk om det er åpent før du planlegger dagen rundt det.

St. Pierre-kirken, grottekirken i fjellsiden øst for byen, regnes som et av de eldste kristne bønnestedene som finnes. Den fikk skader i skjelvet og har vært stengt for restaurering. Status har vekslet, så også her: undersøk før du kjører opp.

Habib-i Neccar-moskeen i gamlebyen, en av de eldste moskeene i Anatolia, ble hardt skadet. Minaret og kuppel raste, og bygningen har vært under gjenoppbygging. Den er en av de sterkeste påminnelsene om hva som skjedde, og også om at byen holder på å reise det opp igjen.

Uzun Çarşı, den lange basaren, fikk store skader. Deler av handelen er kommet tilbake, i restaurerte lokaler og i midlertidige boder, mens andre partier fortsatt er stengt. Gå gjennom det som er åpent, og handle der. Det er den mest direkte måten pengene dine gjør nytte på.

Byens greskortodokse kirke og den lille synagogen ble også skadet. Den jødiske menigheten i Antakya var svært liten allerede før 2023 og mistet medlemmer i skjelvet.

Utenfor sentrum

Områdene utenfor bykjernen kom generelt bedre fra det, og flere av dem tar imot besøkende omtrent som før.

• Harbiye, antikkens Daphne, ligger noen kilometer sør for byen. Her renner vannet ned gjennom en trang dal med laurbær og platan, og restaurantene ligger langs fossefallene. Dette var romernes rekreasjonssted, og det brukes til det samme i dag.
• Titus-tunnelen ved Çevlik nær Samandağ er en romersk tunnel hugget gjennom fjellet for å lede flomvann bort fra havnebyen Seleukia. Du går gjennom den, og over deg står inskripsjonen med keisernavnene. Rett ved ligger klippegravene i Beşikli.
• Kysten mot Samandağ har lange, grove strender og et rolig, ganske uutviklet preg. Det er ikke Middelhavet slik charterturisten kjenner det.

Maten

Hatay kom med i UNESCOs nettverk av gastronomibyer i 2017, og matkulturen var noe av det første som kom tilbake etter skjelvet, ofte i midlertidige lokaler før de faste var på plass igjen.

Künefe er provinsens signatur: fintrukket deig rundt fersk, usaltet ost, stekt i panne og oversvømt av sukkerlake, servert varm slik at osten trekker i tråder. Ellers finner du hummus servert varm med smør, oruk som er Hatays versjon av fylte bulgurkuler, tepsi kebabı bakt i brett i steinovn, den sterke ostekremen sürk, og zahter, en salat av timian med olivenolje og granateplesirup. Brødet med chilipasta, biberli ekmek, spises til alt. Kjøttrettene skiller seg fra dem lenger nord, og forskjellene står forklart i oversikten over kebab-typene.

Praktisk på stedet

Hatay ligger ved Middelhavet og har middelhavsklima, ikke ørkenklima som provinsene lenger øst. Somrene er varme og fuktige, med tretti grader og oppover og lite avkjøling om kvelden. Vinteren er mild og våt, og det regner mest fra desember til mars. Mars til mai og oktober til november er de behagelige periodene, og da er også dalen i Harbiye på sitt grønneste.

Inne i byen kommer du deg rundt med minibuss og drosje. Rutene har vært lagt om flere ganger i takt med at kvartaler er revet og bygget opp, så spør heller enn å stole på en gammel app. Slik fungerer systemet ellers i landet: dolmuş og lokalbuss. Ha kontanter tilgjengelig, for ikke alle midlertidige lokaler tar kort.

Antakya ligger nær grensen mot Syria, og du vil se hjelpeorganisasjoner, byggefirma og lastebiler i gatebildet. Det er en arbeidende by, ikke en turistby, og det preger både servicenivået og prisene, som er lave.

Bør du reise dit?

Ja, hvis du er interessert i antikk historie, i mosaikker eller i mat, og hvis du tåler at en by ser ut som en by under gjenoppbygging. Lokale næringsdrivende vil ha kunder, og turistkroner er en av de tingene som faktisk hjelper.

Nei, hvis du er ute etter en pen gamleby å rusle i, eller hvis du reiser med noen som blir tynget av å se det. Det er ingen skam i å vente noen år.

Og uansett: oppfør deg som en gjest. Ikke fotografer skader med folk i bildet uten å spørre, ikke bruk ødelagte hus som bakgrunn for portretter, og la være å oppsøke steder for å se ødeleggelser. Snakk heller med folk. De fleste forteller gjerne, hvis de vil.

Skjelv forekommer fortsatt i regionen. Hva du bør vite om risiko, om hvordan bygninger i Tyrkia er sikret og hva du gjør hvis det rister, står i artikkelen om jordskjelv i Tyrkia. Reiserådene for provinsene nærmest grensen mot Syria har vært strengere enn for landet ellers, så les gjennom UDs reiseråd for Tyrkia og sjekk regjeringen.no før avreise.

Slik kommer du deg dit

Hatay lufthavn ble skadet i skjelvet og var stengt en periode, men har vært i drift igjen. Rutetilbudet har vekslet, så sjekk hva som faktisk flyr før du binder deg. Mange velger å fly til Adana og ta buss videre, som er en trygg og enkel løsning uansett flytilbud. Nordfra kan du også komme fra Gaziantep på tre timer.

Hvor lenge

To netter holder. Én dag til museet, gamlebyen og en lang middag, én dag til Harbiye, Titus-tunnelen og kysten. Vil du bruke byen som del av en større rundtur, hører den sammen med resten av Sørøst- og Øst-Tyrkia, med Adana i vest og Gaziantep i nord som naboer.