Du står i en butikk i Kaleiçi og skal ha oppmerksomheten til mannen bak disken. Sier du «hello», er du turist. Sier du abi, får du et nikk og en annen tone tilbake. Det er poenget med tyrkiske tiltaleformer: de plasserer deg og den andre i forhold til hverandre, og de gjør det på ett sekund.
Norsk klarer seg med fornavn og «du». Tyrkisk har en liten vifte av ord som velges etter alder, kjønn, yrke og hvor godt dere kjenner hverandre. Ingen forventer at en nordmann treffer perfekt. De legger merke til at du prøver. Her handler det om hva du kaller folk. Selve hilsenen, håndtrykket og teen du ikke kan takke nei til, står i hilse og høflighet.
Bey og hanım kommer etter fornavnet
Grunnformen er fornavn pluss tittel. Ahmet Bey. Ayşe Hanım. Det tilsvarer omtrent herr Ahmet og fru Ayşe, og høres bare rart ut på norsk fordi vi har sluttet med det. Rekkefølgen er ufravikelig. Aldri «Bey Ahmet», og aldri bey eller hanım til etternavnet. Skal du bruke etternavn, er det Bay og Bayan som gjelder, men de formene lever mest i skjemaer. I e-post og brev bruker du Sayın foran hele navnet: Sayın Ahmet Yılmaz. Det er den tyrkiske «Kjære» og fungerer til alle, fra utleieren til kommunen.
Vil du være høflig mot en fremmed du ikke vet navnet på, sier du beyefendi til en mann og hanımefendi til en kvinne. De står alene, uten navn, og er det nærmeste tyrkisk kommer «sir» og «madam». Så er det efendim, som du hører femti ganger om dagen. Det betyr omtrent «ja?», «hva sa du?» og «vær så god» på én gang. Svarer du telefonen med efendim, har du gjort det riktig.
Etternavnene er yngre enn bestemoren din
Tyrkere fikk etternavn ved lov i 1934. Før det ble folk identifisert gjennom farens navn, yrket eller hjemstedet, ofte med endelsen -oğlu, «sønn av». Da loven kom, valgte familier navn nærmest på stedet, og resultatet er et register fullt av ord som betyr noe: Yılmaz (den ukuelige), Demir (jern), Kaya (klippe), Aslan (løve). Selve navnet Atatürk ble tildelt Mustafa Kemal av nasjonalforsamlingen samme år og er forbeholdt ham. Bakgrunnen for reformåret står i artikkelen om Atatürk og republikken.
Konsekvensen merker du i dag: etternavn brukes nesten ikke i dagligtale. Legen din er Mehmet Bey, ikke doktor Aydın. Selv i offentlige køsystemer ropes fornavnet først. Gifte kvinner har tradisjonelt tatt mannens etternavn, men rettspraksis er endret slik at en kvinne kan beholde bare sitt eget. Ikke anta at ektefeller heter det samme.
Én detalj til for deg som skal bo der: det tyrkiske alfabetet har verken q, w eller x, så et norsk navn kan bli stavet om på veien inn i et tyrkisk register. Sjekk skrivemåten på det første dokumentet du får, og krev nøyaktig samme stavemåte på alle de neste. Et navn som er skrevet på to måter, blir to personer i systemet.
Slekt uten slekt
Tyrkisk låner slektsordene til fremmede. Du kaller en ukjent mann for storebror, og det er ikke påtatt, det er standard.
| Ord | Betyr | Brukes til |
|---|---|---|
| abi (ağabey) | storebror | mann noen år eldre enn deg |
| abla | storesøster | kvinne noen år eldre enn deg |
| amca | farbror | eldre mann, generasjonen over |
| teyze | morstante | eldre kvinne, generasjonen over |
| kardeşim | søsknet mitt | jevnaldrende eller yngre |
| kanka | kompis | venner, aldri til fremmede |
Tommelfingerregelen: noen år eldre gir abi eller abla, tydelig en generasjon eldre gir amca eller teyze. Bommer du oppover og kaller en femtiåring amca, gjør du ham gammel. Bommer du nedover, er det bare hyggelig. Velg abi når du er i tvil.
Barn bruker de samme ordene til alle voksne, og voksne bruker dem tilbake. Rekkevidden henger sammen med hvordan familielivet i Tyrkia er organisert: familien er malen for alle relasjoner, også de kommersielle.
Yrkestitler folk faktisk bruker
Usta betyr mester og går til håndverkere, kokker og sjåfører. Det er et kompliment, og det koster ingenting å gi. Hocam går til lærere, leger, imamer og alle som forvalter kunnskap, og har spredt seg helt til den som fikser mobilen din. Şef til kokk eller arbeidsleder, başkan til ordfører eller styreleder, müdür bey til en sjef. Leger og advokater får gjerne yrket foran bey eller hanım: doktor bey, avukat hanım.
Slik får du kontakt med en servitør
Ordet garson finnes, men du roper det ikke. Du knipser ikke, og du sier ikke «hey». Den korrekte varianten er å fange blikket og si bakar mısınız, «kan du se hit». Tre ord, og de virker overalt, fra en lokanta i Antalya til en kafé i Beyoğlu. Er han unggutt, legg til abi eller kardeşim. Er hun eldre enn deg, abla.
På basaren er tiltaleformene en del av forhandlingen. Selgeren kaller deg abi eller abla fra første sekund, uansett alder, fordi det bygger en relasjon han kan bruke. Verdt å vite når du står midt i en runde med prutting.
Sen eller siz
Tyrkisk skiller mellom sen og siz, omtrent som fransk du og vous. Siz er flertall og høflig form på én gang. Bruk siz til fremmede, eldre, offentlig ansatte, leger og utleiere. Bruk sen til barn, venner og folk som allerede sier sen til deg. Bytt først når den andre bytter.
Å bli tiltalt med sen av en fremmed er sjelden respektløst i Tyrkia. Det er oftere et tegn på at vedkommende har bestemt seg for å like deg.
Uttalen
Bey uttales «bei». Hanım har den tyrkiske i-en uten prikk, som ligger mellom norsk u og en uartikulert vokal, så ordet blir omtrent «hanuhm». Ağabey trekkes sammen til «abi» i tale, og slik skriver folk det også. C uttales som j i engelsk «jam»: hocam blir «hodsjam», amca blir «amdsja». Resten står i tyrkisk uttale, og setningene du får bruk for, i parløren.
Der du bør trå varsomt
- Bayan til en kvinne er omdiskutert i Tyrkia og oppleves av mange som nedlatende. Hanımefendi er alltid trygt.
- Canım betyr «min kjære» og er varmt mellom venner. Til en fremmed kan det leses som nedlatende, eller som et forsøk på noe annet.
- Ikke gjett sivilstand. Hanım sier ingenting om gift eller ugift, og det er en fordel.
- På offentlige kontorer er du på Sayın og siz til noen sier noe annet.
Hva de kaller deg
Blir du kalt my friend på engelsk i en handlegate, er det salgsmodus, ikke vennskap. Hemşerim, «bysbarn», brukes av sjåfører og selgere som en folkelig åpning. Og blir du selv kalt abi eller abla, er det et godt tegn: du er plassert innenfor systemet i stedet for utenfor det.
Har du et navn som er tungt på tyrkisk, gi dem en kortform med en gang. Torbjørn går sjelden bra. Sier du Tor, sparer du begge for tre forsøk, og navnet ditt blir riktig i papirene som følger. Skal du bli boende, er dette den første av mange små grunner til å lære litt tyrkisk.