Fra Oslo til grensen ved Edirne er det omtrent 3000 kilometer. Med bobil er det fem til sju dagers kjøring hvis du vil ha glede av turen, og tre hvis du bare skal fram. Mange nordmenn gjør den turen hver høst og blir hele vinteren på kysten mellom Antalya og Alanya, der plassene er åpne året rundt og temperaturen sjelden går under ti grader.
Det som skiller Tyrkia fra en vanlig biltur i Europa, er ikke veiene. De er stort sett bedre enn du tror. Det er papirene: forsikringen, hvordan kjøretøyet registreres på passet ditt, og reglene for hvor lenge det kan bli.
To ruter sørover
Det finnes i praksis to måter å komme seg dit på.
Balkanruten går gjennom Tyskland, Østerrike, Ungarn, Serbia og Bulgaria til grensestasjonen Kapıkule ved Edirne. Den er kortest, billigst og krever at du forholder deg til to grenser utenfor EU. Serbia og Bulgaria har begge greie veier, og drivstoffet blir billigere jo lenger sør du kommer.
Hellasruten går gjennom Tyskland, Østerrike og Italia, med ferge fra Ancona eller Bari til Igoumenitsa eller Patras, og videre gjennom Hellas til grensen ved İpsala. Fergen koster, men du sparer to til tre dager bak rattet og slipper Balkan-grensene. Det finnes også fergesamband fra greske øyer over til tyrkiskekysten, og hvilke som tar bil står under ferge til Tyrkia.
| Balkanruten | Hellasruten | |
|---|---|---|
| Kjørelengde fra Oslo | Rundt 3000 km | Rundt 2600 km pluss fergen |
| Dager underveis | 5 til 7 | 4 til 6 |
| Grenser utenfor EU | Serbia, Bulgaria, Tyrkia | Bare Tyrkia |
| Største kostnad | Drivstoff og vignetter | Fergebilletten |
Vignetter og bompengesystemer varierer fra land til land, og de fleste selges nå på nett. Sjekk hvert land i ruten din i god tid, for et manglende klistremerke i Østerrike eller Ungarn koster mer i gebyr enn hele reisen i bompenger.
Over grensen
Kapıkule er Europas travleste landgrense, og i juli og august, når tyrkere bosatt i Tyskland reiser hjem, kan køen ta timer. Kommer du utenom sommeren og utenom helgene, går det som regel greit. Grensestasjonen Hamzabeyli lenger nord er et roligere alternativ fra Bulgaria.
Prosessen er tredelt. Først passkontroll for deg, så registrering av kjøretøyet, så et raskt tollstopp. Ha vognkort, forsikringsbevis og pass tilgjengelig, og regn med å bli spurt om du eier kjøretøyet selv. Er bilen leaset eller registrert på firma, ta med en fullmakt fra eieren, gjerne på engelsk.
Det viktigste som skjer i luken, er at kjøretøyet knyttes til deg. Fra det øyeblikket er bilen din på ditt navn i det tyrkiske systemet, og det får konsekvenser du bør kjenne før du havner i dem.
Forsikring: grønt kort er ikke nok i seg selv
Tyrkia er med i grønt kort-ordningen, men de fleste norske forsikringsselskaper har landet unntatt eller dekker bare den europeiske delen vest for Bosporos. Sjekk polisen din før du reiser, og be om skriftlig bekreftelse på hva som faktisk gjelder på tyrkisk side.
Dekker ikke det grønne kortet ditt Tyrkia, må du kjøpe tyrkisk ansvarsforsikring ved innreise. Den selges i luker rett ved grensestasjonen, og prisen avhenger av kjøretøytype og hvor lenge du skal bli. Uten gyldig ansvarsforsikring slipper du ikke inn.
Kaskoforsikringen er en annen sak. Mange norske selskaper dekker ikke skade på kjøretøyet i Tyrkia i det hele tatt, og en bobil er en dyr gjenstand å stå uten dekning på. Får du nei, finnes det tyrkiske selskaper som selger kasko til utenlandske kjøretøy, men vilkårene er på tyrkisk og erstatningen utbetales i lira.
Hvor lenge kjøretøyet kan bli
Her er to regler som ikke er den samme, og som folk stadig blander sammen.
Du kan som norsk statsborger være i Tyrkia i inntil 90 dager i løpet av 180, uten visum. Hvordan dagene telles står under 90/180-regelen for nordmenn.
Kjøretøyet følger tollreglene, ikke passreglene. Hovedregelen har vært at et privat kjøretøy innført av en turist kan oppholde seg i landet i et begrenset antall dager innenfor en femårsperiode, og at tillatelsen du får ved innreise som regel er kortere enn det og henger sammen med din egen oppholdstid. Detaljene endres, og de forvaltes av det tyrkiske handelsdepartementet, som har ansvaret for tolletaten. Sjekk gjeldende regler der før avreise, og ta vare på alle papirene du får i grensen.
Den regelen som overrasker flest: du kan ikke forlate Tyrkia uten kjøretøyet. Må du fly hjem midt i oppholdet, fordi noen blir syk eller fordi du bare vil hjem en tur, må bilen settes under tollens oppsyn og forsegles på et godkjent sted først. Det er en prosedyre som tar tid og som må ordnes før du står på flyplassen. Kjører du ut uten å ha ordnet det, eller lar bilen stå igjen uregistrert, er du i et byråkratisk uføre med gebyrer.
Beslektede regler om hva du kan ta med inn og ut av landet står under toll og innførsel til Tyrkia.
Bompenger og drivstoff
Motorveiene og de store broene bruker et elektronisk bompengesystem kalt HGS. Det finnes ingen bomstasjoner der du kan betale kontant. Du kjøper en brikke eller et klistremerke, fyller den med penger og kjører gjennom. Brikker selges på postkontorene, på enkelte bensinstasjoner og ved grensen.
Kjører du gjennom en bom uten gyldig HGS, får du en frist på noen dager til å betale i etterkant. Overser du den, kommer boten, og den følger kjøretøyet ut av landet. De vanlige riksveiene, D-veiene, er gratis, og de går stort sett dit du skal.
Diesel heter motorin og er ikke billig i Tyrkia, ofte på nivå med eller over prisen i Sentral-Europa. LPG finnes derimot på nesten hver eneste stasjon. Stasjonene er store, moderne og ligger tett langs hovedveiene, med toaletter, moské, restaurant og som regel plass til at en bobil kan stå natten over. Mange gjør nettopp det på gjennomreise.
Campingplasser og overnatting
Tyrkia har langt færre campingplasser enn Sør-Europa, og standarden spriker fra full service til en jordflekk med en kran. Tettest ligger de langs Middelhavskysten mellom Antalya og Alanya, rundt Fethiye og Kaş, på Datça- og Çeşme-halvøyene og i Kappadokia.
- Private plasser ved kysten tar imot vinterturister og gir rabatt på lange opphold. Strøm, vann, tømming og wifi er standard på de bedre.
- Skogsplassene som drives av det statlige skogvesenet ligger vakkert til og koster lite, men har enkel standard og er ofte stengt om vinteren.
- Frikamping praktiseres, særlig utenfor sesong, men reglene strammes inn og enkelte kommuner har innført forbud. Hold deg unna militære områder, og ikke overnatt der det er skiltet mot det.
Bestill ikke hele vinteren på forhånd. Kjør ned, se på plassene, og forhandle månedspris når du har funnet en du liker. Nordmenn og andre nordeuropeere sitter allerede der og vet hvilke som er verdt pengene.
Blir du hele vinteren, endrer økonomien seg. Månedsprisen på en plass med strøm er lav sammenlignet med et leid hotellrom, og maten på markedet koster en brøkdel av hjemme. Til gjengjeld må du regne med at plassen fylles opp fra november, og at de beste stedene er tatt av folk som kommer tilbake år etter år.
Gass, vann og strøm
Gass er det mest praktiske problemet. Norske og europeiske flasker fylles sjelden i Tyrkia, og ventilene passer ikke uten adapter. Har du fastmontert gasstank, kan du fylle LPG på vanlige stasjoner med riktig adapter. Har du løse flasker, er løsningen som regel å kjøpe en tyrkisk flaske med tilhørende regulator og bruke den mens du er der.
Vann fra kranen på campingplasser er trygt å vaske og dusje i. Til drikke kjøper de fleste flaskevann eller de store nitten liters dunkene som selges overalt. Strømmen er 220 volt med vanlig europeisk kontakt, men spenningen kan svinge, og et overspenningsvern til bobilen er en billig forsikring.
Å kjøre stort i Tyrkia
Motorveiene er brede og gode. Problemet begynner når du svinger av. Landsbyveier er smale, fjelloverganger bratte, og en bobil på sju meter kommer ikke gjennom en gammel bydel. Parkering i byene løser du ved å sette igjen kjøretøyet utenfor og ta dolmuş inn.
Kjørekulturen er raskere og mer improvisert enn hjemme, med hyppige forbikjøringer og lite marginer. Fartsgrenser, promillegrense og hva du gjør i en politikontroll står under trafikkregler og kjøring, og en nøktern gjennomgang av risikoen finner du under trafikksikkerhet i Tyrkia.
Verksteder finnes overalt, og tyrkiske mekanikere er kjent for å fikse ting andre ville kastet. Bildeler til vanlige europeiske modeller får du tak i, mens spesialdeler til selve bobildelen, som kjøleskap, varmeapparat og markise, må bestilles hjemmefra. Ta med en grunnpakke: vifterem, sikringer, slangeklemmer, litt olje og et dekkreparasjonssett.
Unngå å kjøre i mørket utenfor motorveiene. Traktorer uten lys, dyr på veibanen og uskiltede veiarbeider er den vanligste kombinasjonen av grunner til at det går galt. Rutetips og etappelengder langs kysten står under bilferie i Tyrkia.