De to henger sammen, selv om det er en kilometer og tre hundre høydemeter mellom dem. Kadifekale er borgen på fjellet der byen begynte. Agoraen nede i Namazgah er torget den flyttet ned til da den ble romersk. Ser du bare den ene, mister du poenget.
Kadifekale, «fløyelsborgen»
Borgen ligger på toppen av åsen som i antikken het Pagos, rundt hundre og åtti meter over havet, rett bak sentrum. Etter tradisjonen skal Alexander den store ha fått i en drøm at han skulle grunnlegge Smyrna på nytt her, og selve anlegget tilskrives Lysimakos, en av generalene hans. Murene du ser i dag er stort sett bysantinske og osmanske, satt oppå hellenistiske fundamenter, med lappverk fra flere hundre år.
Inne bak murene er det ikke mye igjen. Noen tårn, en rekke store cisterner i bakken, murrester i gresset. Det er skiltet sparsomt, og du får ingen omvisning. Det som faktisk er verdt turen, er utsikten: hele Izmir-bukta, Konak nede ved vannet, klokketårnet, fergene som krysser til Karşıyaka, og fjellene bak. Ved solnedgang er det byens beste utsiktspunkt.
Under trærne står det plaststoler og et par enkle testeder. Et glass çay i skyggen mens sola går ned er hele opplevelsen her oppe, og den er verdt en time.
Hvordan du kommer opp
Til fots fra Konak er det en hard motbakke gjennom tette boligstrøk, og det anbefales ikke. Ikke først og fremst på grunn av bakken, men fordi strøkene i åssiden er slitne, dårlig opplyste og lite vant til turister. Ta bil opp.
- Taxi fra Konak eller Basmane tar et kvarters tid oppover svingene, og det er den enkleste løsningen. Avtal pris eller be sjåføren slå på taksameteret. Les mer om taxi og apper før du setter deg inn.
- Bybuss går opp fra Konak, merket Kadifekale. Bussene tar byens oppladbare reisekort, som du kjøper og fyller på i kiosker og automater. Kontanter tas ikke om bord.
- Retur. Det står ikke alltid taxi og venter oppe, særlig ikke etter mørkets frembrudd. Be sjåføren om å komme tilbake, eller sjekk at det fortsatt går buss ned.
- Gå i dagslys og tidlig kveld. Området rundt borgen er ikke farlig, men det er ikke et sted du bør vandre alene sent på natten. Vanlige forholdsregler mot lommetyver gjelder, som i alle store byer.
Selve borggården er som regel fritt tilgjengelig, uten billettluke, og det finnes ingen fasiliteter utover tesalget. Regn med at det ikke er toalett.
Agoraen i Smyrna
Nede i byen, mellom Kemeraltı-basaren og Basmane, ligger et innhegnet felt med søylerekker og hvelv, klemt inne mellom leiegårder. Dette var byens statsagora, det administrative torget.
Det du ser i dag, ble bygget etter et kraftig jordskjelv i år 178, da keiser Marcus Aurelius og Faustina den yngre finansierte gjenoppbyggingen. Til gjengjeld står det en byste av Faustina på porten. Anlegget har tre nivåer, og det er ikke søylerekken oppe på bakkenivå som imponerer mest.
Gå ned i basilikaens kjeller. Der går det hvelvede ganger på flere hundre meter, høye nok til å stå oppreist i, murt i stein og teglstein for nesten to tusen år siden. Kanaler i gulvet fører fortsatt vann. Det er kjølig, halvmørkt og litt uvirkelig, og det er den delen folk husker.
På veggene ble det funnet en av de største samlingene av antikke graffiti som er kjent: tegninger, navn, gåter og hverdagslige beskjeder ripet inn av folk som gikk der. Mye er beskyttet og ikke tilgjengelig for publikum, men skiltingen på stedet forklarer hva som er funnet.
Feltet er et betalt utgravningsfelt med billettluke. I 2026 lå inngangen på byanlegg av denne typen omtrent i sjiktet tre til ti euro per voksen, og satsene endres ofte. Åpningstiden følger sesongen, med tidligere stenging om vinteren.
Tid, sko og rekkefølge
Sett av tre kvarter til en time på agoraen og en times tid på Kadifekale, pluss transport. Til sammen blir det en halv dag hvis du tar det rolig.
Den fornuftige rekkefølgen er agoraen først på formiddagen, mens det er kjølig nede i kjellerhvelvene, og Kadifekale sist på ettermiddagen, slik at du får solnedgangen. Da får du også høydeforskjellen forklart: du står oppe og ser ned på torget du nettopp gikk rundt i.
- Agoraen har grus, ujevn brolegning og trapper ned i kjelleren. Flate sko.
- Kjelleren er svakt belyst og kan være fuktig på gulvet.
- Oppe på Kadifekale er det steinete og ujevnt i gresset, uten rekkverk langs murene.
- Ingen av stedene er godt egnet for rullestol. Mer om dette i artikkelen om Tyrkia med rullestol.
Hva du kombinerer det med
Begge ligger innenfor en halvtimes rekkevidde fra Konak, og de passer naturlig inn i en dag i Izmir sammen med basaren, Konak-plassen og en spasertur langs Kordon. Skal du bare bruke én dag i byen, gjør du agoraen og basaren om formiddagen, spiser i Kemeraltı, og tar Kadifekale før middag.
Har du to dager, bruker du den andre på Efesos, som ligger en times kjøring sør for byen. Kommer du flyveien, ligger Izmir lufthavn like ved togbanen inn til sentrum.
Er det verdt turen
Agoraen ja, uten forbehold. Den er billig, sentral, tar under en time, og kjellergangene er noe av det mest overraskende du finner i en tyrkisk storby.
Kadifekale er verdt turen for utsikten, ikke for ruinene. Kommer du opp og forventer en borg i klassen Alanya-borgen, blir du skuffet. Kommer du opp for å se hvor stor byen faktisk er, med en te i hånden mens lysene tennes nedover skråningen, har du fått det du kom for.