Å flytte til Tyrkia med barn er den varianten som krever mest planlegging, og den som er vanskeligst å reversere midt i et skoleår. Skolevalget bestemmer hvor dere kan bo, hva det koster og hvor godt barnet lander.
Under står de tre sporene, og det som skjer med den norske skolegangen når dere reiser.
Barnehage
Tyrkia har ikke full barnehagedekning i norsk forstand. Offentlig førskoletilbud finnes for de eldste barna, ofte tilknyttet en barneskole, men for de yngste er privat drevne barnehager, kreş, det vanlige. De er betalingstilbud, prisene varierer sterkt mellom byer og bydeler, og kvaliteten varierer med dem.
Praktiske forskjeller fra Norge du bør regne med:
- Utetiden er mindre, og opplegget mer skoleaktig, med bokstaver og tall tidlig.
- Åpningstidene kan være kortere, og skoleferiene lengre.
- Mat er ofte inkludert, og det serveres tyrkisk husmannskost.
- Bemanning og pedagogisk innhold reguleres, men se etter godkjenning og be om å få se lokalene.
Små barn lærer tyrkisk overraskende fort i en tyrkisk barnehage. Det er den enkleste veien inn i språket for hele familien, og den betaler seg når barnet skal begynne på skolen.
Offentlig tyrkisk skole
Offentlig grunnskole er gratis, også for utenlandske barn med lovlig opphold. Opptaket skjer i det sentrale skolesystemet, og plassen tildeles etter bostedsadresse, slik at bydelen dere velger avgjør hvilken skole barnet får.
Undervisningen foregår på tyrkisk. Yngre barn takler dette bedre enn foreldrene forestiller seg, men et barn som starter i ungdomsskolealder uten språk, får en tung første tid, både faglig og sosialt.
Skoleåret går fra september til juni, med en lengre vinterferie og kortere pauser i høst- og vårsemesteret. Klassene er større enn i Norge, undervisningen mer preget av pugg og prøver, og lekser er en større del av hverdagen. Uniform eller ensartet antrekk er vanlig.
Det som fungerer godt: barnet blir en del av lokalsamfunnet, lærer språket ordentlig og får venner i nabolaget. Det som er krevende: foreldre uten tyrkisk kommer i liten grad i kontakt med skolen, og informasjonen kommer på tyrkisk i apper og meldingsgrupper. Det er ett av flere argumenter for å ta lære tyrkisk på alvor.
Privat tyrkisk skole
Private tyrkiske skoler følger den nasjonale læreplanen, men med mindre klasser, mer engelskundervisning og bedre fasiliteter. Skolepengene ligger et godt stykke under internasjonale skoler, og tilbudet finnes i alle større byer.
For mange norske familier er dette et fornuftig kompromiss: barnet lærer tyrkisk, får en solid skolegang, og engelsknivået holder til å bytte spor senere. Spør konkret hvor mye av undervisningen som faktisk foregår på engelsk. Markedsføringen og virkeligheten avviker ofte.
Internasjonal skole
Internasjonale skoler underviser på engelsk etter en internasjonal læreplan, og de finnes først og fremst i Istanbul og Ankara, med noen i Izmir og Antalya. Kostnaden er høy, og i tillegg til skolepenger kommer innmeldingsavgift, skolebuss, uniform og turer.
Ett forhold er avgjørende å avklare tidlig: skoler som er registrert som internasjonale, har i utgangspunktet bare adgang til å ta inn elever med utenlandsk statsborgerskap. Har barnet ditt også tyrkisk pass, for eksempel gjennom en tyrkisk forelder, kan det stenge døren. Regelverket har nyanser, så spør skolen skriftlig før dere planlegger rundt det.
| Offentlig | Privat tyrkisk | Internasjonal | |
|---|---|---|---|
| Kostnad | Gratis | Middels | Høy |
| Språk | Tyrkisk | Tyrkisk, med mye engelsk | Engelsk |
| Integrering lokalt | Sterk | God | Svak |
| Overgang tilbake til Norge | Krevende faglig | Krevende faglig | Enklest |
| Tilgjengelighet | Overalt | Større byer | Få steder |
Skoledagen i praksis
Noen forskjeller merkes fra første uke, og de er greie å være forberedt på.
- Skolemat. Offentlig skole har som regel ikke kantine med varmmat, og barna har med seg matpakke eller kjøper noe i kiosken. Private skoler serverer lunsj.
- Skoleskyss. Skolebuss, servis, er et betalingstilbud som organiseres privat, også ved offentlige skoler. Det er utbredt og praktisk, men det er en egen månedlig utgift.
- Foreldremøter og meldinger går i apper og grupper, på tyrkisk, med kort varsel. Be om å bli lagt til, og bruk oversettelse.
- Prøver og karakterer kommer hyppig, og systemet er mer resultatorientert enn det norske.
- Religion er et obligatorisk fag i offentlig skole. Det finnes fritaksmuligheter for elever med annen bakgrunn, og praksis varierer mellom skoler. Spør konkret.
- Bursdager og fritid ligner mer på Norge enn du tror, men aktivitetene er ofte organisert privat og koster penger.
Hva skjer med den norske skolegangen
Retten til grunnskoleopplæring i Norge følger av at barnet bor i Norge. Melder dere flytting, faller den bort, sammen med barnetrygd og kontantstøtte. Det er en del av regnestykket i melde flytting fra Norge.
Det finnes et supplerende tilbud for norske barn i utlandet gjennom nettbasert norskundervisning, der elevene får opplæring i norsk, samfunnsfag og KRLE ved siden av den lokale skolen. Det tar noen timer i uken og holder norskkunnskapene og tilknytningen ved like. For familier som regner med å flytte hjem igjen, er dette godt investert tid.
Tenk også på veien tilbake. Skal barnet inn i norsk videregående, må dokumentasjonen fra den utenlandske skolen vurderes, og karakterer fra utlandet omregnes ikke alltid slik man håper. Ta kontakt med fylkeskommunen der dere skal bo, i god tid, og ta vare på alle vitnemål og attester underveis.
Hva det koster
Vi oppgir ikke skolepenger, for de settes i lira, justeres hvert år og varierer voldsomt mellom skoler og byer. Men budsjetter for alle disse postene, ikke bare selve skolepengene:
- Innmeldingsavgift ved oppstart, ofte et engangsbeløp
- Skolebuss, per måned
- Uniform og utstyr
- Bøker og digitale lisenser
- Turer, leirskoler og aktiviteter
- Privatundervisning i tyrkisk eller engelsk det første året, som svært mange ender med å kjøpe
Be skolen om en samlet oversikt over årskostnaden, skriftlig, og spør hvor mye avgiftene har steget de siste tre årene. I et land med høy inflasjon er svaret på det siste spørsmålet mer informativt enn dagens pris.
Det praktiske ved opptak
- Oppholdstillatelse først. Barnet trenger eget grunnlag for opphold, og identitetsnummer. Se oppholdstillatelse (ikamet).
- Adressen bestemmer skolen i offentlig sektor. Sjekk skolekretsen før dere signerer en leiekontrakt.
- Skaff dokumentasjon fra norsk skole, oversatt og eventuelt bekreftet. Karakterutskrift, vitnemål og en bekreftelse på hvilket trinn barnet har fullført.
- Vaksinasjonskort. Skolen kan be om det. Se vaksiner til Tyrkia.
- Søk tidlig til private og internasjonale skoler. De har opptaksrunder, ventelister og av og til inntaksprøver.
- Ordne helseforsikring for barnet, som er et eget spørsmål og ikke dekkes av foreldrenes polise uten videre. Se SGK og privat helseforsikring.
Det som avgjør om det går bra
Erfaringen fra norske familier i Tyrkia peker på tre ting.
Alder. Jo yngre, jo lettere. Et barn på seks år er tospråklig etter et år. En femtenåring midt i ungdomsskolen har en mye brattere bakke.
Tidshorisont. To år er kort nok til at et barn både mister norsk faglig progresjon og ikke rekker å bli helt hjemme i det tyrkiske. Enten kort og planlagt, eller lenge nok til at det setter seg.
Foreldrenes språk. Kan ingen av dere tyrkisk, blir dere avhengige av oversettere for hver eneste skolebeskjed, og barnet blir familiens tolk. Det er en rolle et barn ikke bør ha.
Snakk også med barnet selv, og snakk om det flere ganger. Et barn som sier ja i mai fordi det høres ut som ferie, kan mene noe helt annet når klassekameratene i Norge begynner uten det. Involver dem i valg av skole og bosted, og vær åpen om at dere kan komme til å flytte hjem igjen.
Er dere i tvil, dra ned et halvt år og prøv før dere melder flytting. Både barn og foreldre svarer annerledes på spørsmålet i mars enn de gjorde i juli, og det svaret er det som teller.