Spør ti nordmenn i Alanya hvor mange landsmenn som bor der, og du får ti forskjellige tall. Det er ikke fordi noen tar feil. Det er fordi det ikke finnes noe pålitelig tall.
Hvorfor ingen vet antallet
Tre kilder finnes, og de måler tre forskjellige ting.
- Folkeregisteret vet hvem som har meldt flytting til Tyrkia. Mange gjør ikke det, fordi de pendler eller fordi de vil beholde rettigheter hjemme.
- NAV vet hvor mange pensjoner som utbetales til Tyrkia. Det fanger pensjonistene, men ikke de yrkesaktive, ikke barna og ikke dem som får pensjonen til norsk konto.
- Tyrkiske myndigheter vet hvor mange nordmenn som har oppholdstillatelse. Det utelater alle som holder seg innenfor 90/180-regelen, og det er en stor gruppe.
Legg til at befolkningen svinger enormt med årstiden. Et anlegg som er fullt i mai, er halvtomt i august og nesten tomt i desember. Derfor: vi setter ikke noe tall på det, og du bør være skeptisk til dem som gjør det. Det vi kan si med sikkerhet, er hvor de er.
Alanya
Dette er det største og eldste skandinaviske miljøet i landet, bygget opp fra 1990-tallet og utover. Nordmenn, dansker, svensker og tyskere bor om hverandre, hovedsakelig i Oba, Tosmur, Kestel og Mahmutlar, og i sentrum.
Miljøet er organisert. Det finnes foreninger, kirkelig aktivitet, faste treffsteder, turgrupper, kor, bridgeklubber og en betydelig tjenestenæring rettet mot skandinaver: meglere, oversettere, regnskapsførere, tannleger og frisører som snakker norsk eller svensk.
Praktisk konsekvens: du kan leve et helt liv i Alanya på norsk. Det er både styrken og svakheten ved stedet. Byen selv er beskrevet i byguiden til Alanya.
Antalya og resten av kysten
Antalya er en storby med et mer sammensatt utlendingsmiljø, der nordmenn er en liten gruppe blant mange nasjonaliteter. Miljøet er mindre organisert enn i Alanya, men byen har mer å tilby ellers: sykehus, universiteter, kulturliv og en flyplass med mange direkteruter. Se Antalya.
Videre vestover, i Side, Kemer, Fethiye og Kalkan, finnes mindre grupper, ofte med tyngdepunkt i andre nasjonaliteter. Fethiye og Kalkan er britiske i karakter, Bodrum og Çeşme mer tyrkiske og dyrere.
Istanbul
Her er miljøet et helt annet: yrkesaktive, studenter, folk gift med tyrkere, kulturarbeidere og ansatte i norske og internasjonale virksomheter. Aldersprofilen er lavere, oppholdene kortere, og det finnes ingen samlet norsk koloni. Til gjengjeld er det her de formelle strukturene ligger, med generalkonsulatet og etablerte nordiske institusjoner.
Året i et skandinavisk kystmiljø
Rytmen er tydelig, og den bør du kjenne før du velger når du skal være der.
| Periode | Hvordan det er |
|---|---|
| Mars til mai | Miljøet våkner. Folk kommer tilbake, foreningene starter opp, været er behagelig |
| Juni til august | Turistsesong og hete. Mange fastboende reiser hjem til Norge nettopp nå |
| September til november | Den beste tiden. Mildt, fullt av folk, og alt er åpent |
| Desember til februar | Stille. Mange spisesteder stenger, det regner, og de som blir igjen ser mye til hverandre |
Vinteren er den perioden folk enten elsker eller ikke tåler. Den er også den som avgjør om et sted fungerer for deg som fastboende, og derfor rådet som går igjen i hele denne seksjonen: prøv en vinter før du bestemmer deg for noe permanent.
Slik finner du miljøet der du bor
Vi lister ikke opp foreninger med navn, adresse og møtetid. De flytter, skifter styre, bytter navn og legger ned, og en utdatert liste er verre enn ingen liste. Slik finner du dem i stedet:
- Spør på den norske utenriksstasjonen. Ambassaden i Ankara og generalkonsulatet i Istanbul har oversikt over honorære konsulater og over hvilke organisasjoner som er aktive. Kontaktveien står i norsk ambassade og konsulat.
- Søk opp lokale grupper på sosiale medier for byen du skal bo i. Se etter grupper med aktivitet de siste ukene, ikke de med flest medlemmer.
- Se på oppslagstavlene i de skandinaviske butikkene, kafeene og hos tannlegene. Det er der de faktiske arrangementene henger.
- Gå på et arrangement, ikke et møte. En tur, en konsert eller en dugnad gir bedre inntrykk enn et årsmøte.
- Spør i sameiet ditt. Naboene vet hvor folk møtes, og det er ofte en annen liste enn den som står på nett.
Hva miljøet er godt for
Ikke undervurder det. For mange er det forskjellen mellom en god og en ensom tilværelse, særlig for den som blir alene.
- Praktisk hjelp de første månedene, når alt er nytt
- Skyss til sykehus, og noen som blir med inn
- Selskap gjennom en lang og stille vinter
- Noen som ser til leiligheten mens du er i Norge
- Anbefalinger av håndverkere og leger som faktisk holder mål
Og hva det ikke er godt for
Tre forbehold, sagt rett ut.
Det er ikke en juridisk rådgivningstjeneste. Reglene for opphold, skatt og bolig endres ofte, og rådene som deles i en Facebook-gruppe er gjerne basert på hvordan det var da vedkommende selv flyttet ned. Særlig gjelder det skatt og oppholdstillatelser. Sjekk alltid mot myndighetene selv.
Det holder deg utenfor Tyrkia. Bor du i en norsk boble, lærer du aldri språket, og du blir avhengig av mellommenn i hvert eneste møte med et kontor. Det er dyrt, og det er sårbart. Se lære tyrkisk.
Det er en liten by. Alle kjenner alle, konflikter har lang levetid, og enkelte lever av å selge tjenester til nyankomne landsmenn. Vær like kritisk til en nordmann som anbefaler en megler som du ville vært til en fremmed. At noen snakker dialekten din, sier ingenting om hva de tar seg betalt for, og de dyreste feilene nordmenn gjør i Tyrkia er ofte gjort etter råd fra en annen nordmann.
Kirke, høytider og det siste
Nordisk kirkelig arbeid finnes langs kysten, i varierende omfang og med ulike ordninger fra sesong til sesong. For mange er det møtestedet i seg selv som betyr mest, uavhengig av tro: julaften, allehelgen og 17. mai markeres, og det finnes noen å ringe når det er alvor.
Nettopp alvoret er en grunn til å knytte seg til noe. Blir du syk, eller dør, er det de rundt deg som varsler familien og hjelper til med papirene mellom to land. Ha en person som vet hvor dokumentene dine ligger, og som har telefonnummeret til noen hjemme. Hvordan dette henger sammen med resten av det praktiske, står i pensjonist i Tyrkia.
Et råd til den som er ny
Bruk miljøet det første året, og bruk det aktivt. Så begynn å bygge noe ved siden av: en tyrkisk nabo du snakker med, en aktivitet som ikke er norsk, en kafé der ingen kjenner deg. De som trives best over tid, har begge deler. De som bare har det ene, blir enten ensomme eller får aldri sett landet de flyttet til.
Og gjør deg selv en tjeneste: reis rundt. Nordmenn på kysten kan bo tjue år i Alanya uten å ha vært i Kappadokia eller Istanbul. Landet er større og mer variert enn den strandpromenaden du kjenner, og en ukes rundtur i lavsesong er både billig og påfallende sjelden blant fastboende.