Bak disken i en teppebutikk i Antalya ligger et lite rom uten vinduer. Der inne står det et bønneteppe. Eieren går inn midt i en samtale med deg, er borte i fire minutter, kommer ut igjen og fortsetter setningen der han slapp. Butikken var åpen hele tiden. Ingen kommenterte det.
Det er omtrent slik islam ser ut i tyrkisk hverdag: til stede hele tiden, sjelden markert, og praktisert svært ulikt fra person til person. Hvordan religionen er organisert, hvem som er sunni og hvem som er alevi og hva sekularismen i grunnloven innebærer, står i islam i Tyrkia. Her handler det om det du faktisk møter i løpet av en dag og en uke.
Dagen deles i fem
Bønnetidene følger sola, ikke klokka, og de flytter seg gjennom året. Den første, sabah, kommer før daggry. Så kommer öğle midt på dagen, ikindi på ettermiddagen, akşam i solnedgangen og yatsı når det er blitt mørkt. Hva som ropes ut fra minaretene og hvorfor det høres ut som det gjør, står under bønneropet.
De som ber alle fem, gjør det som regel ikke i moské. De ber der de er. Kjøpesentre, bussterminaler, flyplasser og veikroer har mescit, et lite bønnerom, ofte med separate innganger for menn og kvinner og en kran til vask utenfor. På hotellrom finner du gjerne en pil eller en liten dekal som viser retningen mot Mekka, i en skuff eller i taket. Ser du den, er det ikke noe du skal reagere på.
De fleste ber ikke fem ganger. Mange ber av og til, mange ber aldri, og nesten alle regner seg like fullt som muslimer. Du kan ikke lese noe ut av at en person hopper over bønnen, og du kan ikke lese noe ut av at en annen tar den.
Fredagen
Fredag er ikke fridag i Tyrkia. Skoler og kontorer går som vanlig. Men bønnen midt på dagen, cuma namazı, er den ene i uken som samler mange menn, også slike som ikke ber ellers i uken.
Rundt de store moskeene merkes det tydelig. Fortauene fylles av bønnetepper når det ikke er plass inne, en gate kan bli sperret i en halvtime, og småbutikker i nabolaget setter et skilt i vinduet og stenger kort. Vil du inn i en moské, er dette det ene tidsrommet du bør styre unna. Resten av dagen er nesten alle moskeer åpne og gratis, og reglene for besøk står under moskébesøk.
Fredagen har også sin egen hilsen. «Hayırlı cumalar» sies i butikker, i meldinger og på jobb, omtrent som «god helg». Du kan svare det samme tilbake.
Språket er fullt av det
Det du legger mest merke til, er hvor mye religiøs vokabular som brukes av folk uten særlig forhold til religion. Fraser du kommer til å høre daglig:
- İnşallah – om Gud vil. Brukes om alt fra bussens ankomst til neste års ferie, og betyr i praksis «får håpe det».
- Maşallah – sies når noen roser et barn, en bil eller en utsikt, for å ta brodden av rosen og avverge det onde øyet.
- Elhamdülillah – takk Gud. Standardsvaret på hvordan det går.
- Bismillah – sies lavt før man begynner på noe, også før man starter bilen.
- Başın sağ olsun – kondolanser, ordrett omtrent «måtte hodet ditt være friskt».
- Allah Allah – utbrudd som betyr «hva i all verden».
Å bruke dem selv er helt greit, og det blir tatt godt imot. Ingen kommer til å tro at du har konvertert.
Fasten slik den merkes i hverdagen
I ramadan går arbeidsdagen som normalt, men rytmen forskyver seg. Noen kolleger faster, andre ikke, og de sitter side om side i samme kantine. Utover ettermiddagen blir folk stille. Så kommer iftar ved solnedgang, lange bord dekkes i parker og på torg, og byen tømmes for trafikk i en halvtime fordi alle skal rekke hjem.
Forskjellene er store. På kysten kan du reise gjennom en hel ramadan uten å merke noe som helst annet enn litt mer folk ute om kvelden. I en småby inne i landet kan det være vanskelig å finne et sted som serverer lunsj. Hva som gjelder når, og hvordan du forholder deg, står under ramadan i Tyrkia, og datoene flytter seg elleve dager hvert år, som forklart under religiøse og nasjonale høytider.
Merkedagene i et liv
Det er ved fødsel, giftermål og død religionen står tydeligst fram, også i familier som ellers ikke praktiserer.
Når et barn blir født, hviskes bønneropet i øret på det og navnet sies tre ganger. Ved bryllup gjennomføres den juridisk gyldige vielsen borgerlig, av en vigsler fra kommunen, mens mange i tillegg får en religiøs seremoni med imam som ikke har rettsvirkning alene. Se tyrkisk bryllup for hvordan selve dagen ser ut.
Begravelser går fort. Den døde vaskes og svøpes, kisten settes på en stein foran moskeen, musalla taşı, og bønnen holdes utendørs like etter en av de daglige bønnene, gjerne fredagens. Gravleggingen skjer som regel samme dag eller dagen etter. Kvinner deltar i dag i mange miljøer, i andre ikke. Rundt den førtiende dagen samles familien til mevlit, en resitasjon, og det deles ut helva. Får du med deg noe av dette som besøkende, er den eneste riktige oppførselen å stå stille, ta av deg solbriller og la være å fotografere.
Hvorfor generaliseringene ikke holder
Det er fristende å si «tyrkere gjør sånn». Det gjør de ikke.
I samme familie kan du finne en kvinne med skaut og en søster uten, en far som faster og en sønn som drikker øl, og en tante som er alevi og verken ber i moské eller faster slik de andre gjør. Avstanden mellom en bydel som Kadıköy i Istanbul og et nabolag noen kilometer unna er større enn avstanden mellom Oslo og Bergen. Kystbyene på Egeerhavet er noe helt annet enn høylandet i Sentral-Anatolia.
Noen linjer holder likevel: langt flere faster enn som ber fem ganger daglig, alkohol er lovlig og selges åpent selv om forbruket er lavt og avgiftene høye, og skaut brukes av mange, men slett ikke av alle. Reglene rundt alkohol står under alkoholregler i Tyrkia.
Slik forholder du deg
Det skal lite til, og ingen forventer at du kan noe fra før.
- Kle deg dekket i moskeer, og ellers etter stedet du er på. Se kleskode i Tyrkia.
- Ikke fotografer folk som ber, i hvert fall ikke på nært hold og aldri med blits.
- Blir du spurt hva du tror på, er det nysgjerrighet, ikke misjonering. «Jeg er ikke religiøs» er et helt greit svar og møtes sjelden med annet enn et nikk.
- Ikke start en diskusjon om religion og politikk med noen du nettopp har møtt. Det er ikke fordi det er farlig, men fordi det er kjedelig for begge.
- Blir du invitert til iftar, si ja. Det er en av de bedre måtene å tilbringe en kveld i Tyrkia på.