Det første som slår deg i Diyarbakır er fargen. Bymuren, moskeene, brønnkantene og trappene er bygget av svart basalt fra vulkanene rundt, og i ettermiddagssol blir hele gamlebyen mørk på en måte du ikke finner andre steder i Tyrkia. Muren løper i flere kilometer rundt bydelen Sur, med tårn, portaler og innskrifter fra herskere som kom og gikk over halvannet tusen år.
Byen ligger i Sørøst-Tyrkia, ved Tigris, og er den største i regionen. Den er kurdisk i språk og kultur, romersk i grunnplan, seljukkisk i moskeene og assyrisk og armensk i kirkene. Den er også en by med nyere historie som du bør sette deg inn i før du reiser, og det kommer vi til.
Slik kommer du deg dit
Flyplassen ligger bare noen kilometer fra sentrum, og det går innenriksfly fra både Istanbul og Ankara flere ganger daglig. Det er den opplagte måten å komme seg hit på. Taxi inn til byen tar minutter, ikke timer, og det er en sjeldenhet i Tyrkia.
Buss er alternativet, med forbindelser til alle byene i regionen. Det går også et nattog fra Ankara som passerer Diyarbakır på vei sørøstover, men det bruker mer enn et døgn, og det er en opplevelse mer enn et transportmiddel. Inne i byen er gamlebyen liten nok til å gås, mens den nye bydelen ligger utenfor murene og krever taxi.
Muren, portene og bastionene
Bymuren er hovedgrunnen til å komme. Den går rundt hele den gamle byen i en nesten sammenhengende sirkel, brutt av fire hovedporter i hver sin himmelretning, og regnes som en av de lengste og best bevarte bymurene som fortsatt står. Deler av muren kan du gå på toppen av, og fra sørsiden ser du utover elvesletten.
To bastioner er verdt å oppsøke særskilt: Keçi Burcu ved sørporten, kort og massiv, og Ulu Beden lenger øst, med et bånd av innskrifter og dyremotiver i steinen. Muren og hagene nedenfor står sammen på Unescos verdensarvliste.
Hevsel-hagene er nettopp de hagene. Mellom muren og Tigris ligger et belte av dyrket mark som har forsynt byen med grønnsaker og frukt i tusenvis av år, og som fortsatt drives. Ned mot elven ligger en gammel steinbro med ti buer. Gå ut gjennom Mardin-porten sent på ettermiddagen, så har du hele sletten under deg med muren i ryggen.
Inne i gamlebyen
Ulu Cami, den store moskeen, er blant de eldste i Anatolia. Den ble bygget om til det du ser i dag på slutten av 1000-tallet, og gårdsrommet er satt sammen av søyler og gesimser hentet fra eldre romerske bygg. Bygningen ligner mer på de tidlige moskeene i Syria enn på de osmanske kuppelmoskeene lenger vest, og den forskjellen alene forklarer mye om hvor du befinner deg.
Rett ved ligger Hasan Paşa Hanı, en karavanserai fra 1500-tallet der gårdsrommet i dag er fullt av kafébord. Frokost her, med lokal ost, honning og fløte, er den enkleste måten å bruke en formiddag på.
Ellers i gatenettet:
- Den firbeinte minareten ved Şeyh Mutahhar-moskeen, en fritt stående minaret som hviler på fire steinsøyler. Lokal tradisjon sier at det bringer lykke å gå under den.
- İçkale, den indre borgen i nordøstre hjørne, med museer i de gamle bygningene og utsikt over elven.
- Kirkene. Den armenske Surp Giragos, en av de største i regionen, åpnet igjen etter en lang restaurering. I nærheten ligger både en kaldeisk og en syrisk-ortodoks kirke. Åpningstidene er uforutsigbare, så spør på stedet.
- Basargatene rundt Ulu Cami, med kobberslagere, tekstiler og krydder, uten den turistrettede innpakningen du finner i Istanbul.
Diyarbakır er en konservativ by. Det er ingen kleskode for besøkende i gatene, men i moskeene gjelder de vanlige reglene, og på landsbygda i regionen legger folk merke til hvordan gjester kler seg. Se kleskode i Tyrkia hvis du er usikker.
Maten
Kjøkkenet her er nært beslektet med det du finner i Şanlıurfa og Gaziantep, men har egne retter. Kaburga dolması, lammeribbe fylt med krydret ris, er byens festmat og bestilles gjerne på forhånd. Meftune er en syrlig gryte med hvitløk og sumak. Lever grillet på spyd spises til frokost, ikke til middag, og det er ikke ment som en spøk.
Byen er også kjent for vannmelonene fra Hevsel-hagene, som blir store i den fuktige jorden ved elven, og for sin egen versjon av kadayıf til dessert. Alkohol serveres på et fåtall steder, og uteliv i kystforstand finnes ikke. Det sosiale livet foregår i tehagene, og det varer til langt på kveld.
Dagsturer herfra
Mardin ligger halvannen til to timer sørover og er den mest opplagte utflukten: en helt annen by, av lys stein, klistret til en fjellside med utsikt over Mesopotamia. Sørover mot Mardin ligger også Zerzevan, en romersk grensegarnison med et underjordisk kultrom, som få besøkende har hørt om.
Vær forberedt på at Hasankeyf ikke lenger er det stedet bildene viser. Den gamle byen ved Tigris ble lagt under vann av et damprosjekt, og enkelte monumenter ble flyttet til et nytt område ovenfor vannspeilet. Det er fortsatt en tur verdt, men det er en annen tur enn den de gamle reisebøkene beskriver.
Lenger unna ligger Van og innsjøen i øst, og fjelltoppen Nemrut med steinhodene i vest. Begge er for langt for en dagstur og bør legges inn som egne etapper på en rundreise.
Overnatting
Det finnes noen få hoteller i restaurerte basalthus inne i eller like ved gamlebyen, og de gir den beste følelsen av byen. Ellers ligger de fleste hotellene i den nye bydelen utenfor murene: forretningshoteller av normal tyrkisk standard, uten særpreg, men praktiske og til nøkterne priser. Utvalget er begrenset sammenlignet med kysten, og de beste stedene er få, så bestill tidlig hvis du reiser i april, mai eller oktober.
Sikkerhet, nøkternt
Sørøst-Tyrkia har hatt perioder med konflikt, og Diyarbakır har vært et av sentrene. Deler av bydelen Sur ble hardt skadet under kamper i 2015 og 2016, og store områder er siden revet og bygget opp igjen. Noen kvarterer er fortsatt avstengt bak gjerder, og det er greit å vite før du står der.
I dag fungerer byen normalt, og turister besøker den. Samtidig er dette en region der situasjonen kan endre seg, og der myndighetene til tider innfører restriksjoner på kort varsel. Det gjør tre ting viktige:
- Les UDs reiseråd for Tyrkia før du bestiller, og igjen rett før avreise. Rådene skiller mellom provinser, og de oppdateres.
- Ha passet med deg. Kontrollposter på veiene mellom byene er vanlig, og de er som regel en formalitet.
- Ikke fotografer politi, militære anlegg eller kontrollposter, og hold deg unna demonstrasjoner.
Sjekk også at reiseforsikringen din faktisk dekker området du skal til. Noen selskaper har unntak knyttet til myndighetenes reiseråd.
Når bør du dra
April, mai og oktober er de gode månedene. Da er det behagelig å gå i gatene, og hagene ved elven er grønne. Sommeren er brutal: temperaturer godt over førti grader er vanlig, basalten holder på varmen, og du får lite ut av en by du bare orker å bevege deg i tidlig og sent. Les om sol og varme i Tyrkia hvis du likevel reiser i juli eller august. Vinteren er kald og rå, med regn og av og til snø.
Er stedet noe for deg?
Ja, hvis du reiser for historie og for byer som ikke er innredet for turister. Diyarbakır gir deg romersk gatenett, tidlig islamsk arkitektur, kirker som fortsatt er i bruk og en av verdens store bymurer, på gangavstand.
Nei, hvis du vil ha strand, uteliv eller et bredt hotellutvalg, eller hvis du blir utilpass av kontrollposter og politi i gatebildet. Byen krever litt av deg. Til gjengjeld er den blant de mest særpregede i landet.