Şile og Ağva

Nordøst for Istanbul slutter byen brått, og skogen tar over. En time senere står du på en bred sandstrand ved Svartehavet, med kjølig vann og luft som lukter furu. Şile og nabostedet Ağva er dit istanbulerne drar når de vil ut av byen uten å bruke en hel ferie på det. Begge ligger innenfor Istanbul-provinsens grenser, og begge fungerer best som en overnatting eller to, ikke som badeferie.

Şile: fyrtårn, festning og et stoff

Şile er et lite kystsenter rundt 70 kilometer fra sentrum av Istanbul. Det høyeste punktet i byen er fyrtårnet, satt opp av franskmenn på midten av 1800-tallet, og det er fortsatt et av landets største. Det er ikke fast åpent for besøk, men veien opp gir utsikten som er poenget.

Ute i vannet, noen titalls meter fra land, ligger en klippe med restene av en middelalderfestning fra genovesertiden. En gangbro tar deg ut dit, og det er stedet alle fotograferer i solnedgang.

Byen har også gitt navn til et tekstil. Şile bezi er et løstvevd bomullsstoff, tynt og luftig, som selges som skjorter, kjoler og duker i butikkene rundt torget. Det er blant de få souvenirene fra Tyrkia som faktisk er laget der du kjøper dem. Kvaliteten varierer, så kjenn på stoffet, og regn med at det krymper første gang.

Strendene, og strømmen

Strendene rundt Şile er lange og sandete. Ayazma og Kumbaba er de mest besøkte, og det finnes flere mindre bukter langs veien østover. Utenom helgene i juli og august har du god plass.

Men Svartehavet her er ikke Middelhavet. Bunnen faller ujevnt, og det dannes tilbakestrøm ut fra stranden, den lokale betegnelsen er çekme akıntısı. Hver sommer drukner mennesker på denne kysten, ofte gode svømmere som blir dratt utover og svømmer seg utmattet mot strømmen. Kommunen setter opp flagg og har livreddere på de organiserte strendene i sesongen, og rødt flagg betyr at badeforbudet gjelder alle, også deg. Blir du tatt av strømmen, skal du svømme parallelt med stranden, ikke rett inn. Les mer om bading, strømninger og sikkerhet i vannet før du reiser hit med barn.

Temperaturen overrasker også. Selv i august ligger sjøen sjelden mer enn i overkant av tjue grader, og et kaldt overflatelag kan komme inn i løpet av noen timer og senke den flere grader. Ta med noe å ha på deg etter badet. Skal du bade for badingens skyld, hører du hjemme lenger sør, og oversikten over strender og badeliv viser forskjellen.

Ağva: mellom to elver

Rundt 35 kilometer øst for Şile, langs en kystvei gjennom skog, ligger Ağva. Stedet klemmer seg inn mellom to elver, Göksu og Yeşilçay, og det er elvene som er hele forretningsideen. Hotellene ligger på bredden med terrasser ut mot vannet, mange med noen få rom, hengekøyer og frokost servert ute. Små båter tar deg oppover elven i en halvtimes tur mellom trærne, der det eneste du hører er motoren og fugler.

Ağva har lenge vært et sted par reiser til. Flere hoteller tar ikke imot barn i det hele tatt, mens andre er innrettet nettopp for familier, så les beskrivelsen nøye før du bestiller. Helgeprisene ligger tydelig over ukedagsprisene, og i høysesongen er de beste rommene borte lenge i forveien. Kommer du på en tirsdag i september, får du nesten stedet for deg selv.

Rundt landsbyen ligger fossene inne i skogen, badebukter som Kilimli litt vest for elveutløpet, og turstier. Det er ingen attraksjoner her i vanlig forstand. Poenget er at det ikke skjer noe.

Vil du kombinere de to stedene, bo i Ağva og ta en formiddag i Şile. Da får du fyrtårnet, festningsklippen og en gåtur på stranden, og er tilbake ved elven til middag. Motsatt vei fungerer også, men utvalget av overnatting er bedre i Ağva.

Maten

Kysten lever av fisk, og hva som ligger i disken bestemmes av årstiden. Ansjos og andre småfisk hører hjemme i de kalde månedene, mens sommeren gir mindre utvalg og høyere priser. Spør hva som er dagens fangst i stedet for å velge fra menyen. Restaurantene ligger tett rundt havnen i Şile og langs elvebredden i Ağva, og de siste har ofte bord helt ute på pælene.

Den andre lokale spesialiteten er frokosten. En serpme kahvaltı i skogkanten består av tjue små skåler med ost, honning, syltetøy, oliven, egg og nybakt brød, og den serveres til langt utpå formiddagen. Langs veien mellom Şile og Ağva står bodene med skogshonning, hjemmelaget syltetøy og gözleme stekt mens du venter. Ta med kontanter, for ikke alle tar kort.

Slik kommer du deg dit

Kollektivt går det an, men det tar tid. Fra Üsküdar på asiatisk side går kommunale busser hele veien til Şile, og turen tar halvannen til to timer avhengig av trafikken. Rutenummer og holdeplass endres fra tid til annen, så sjekk i en reiseapp samme dag. Videre til Ağva må du bytte til lokalbuss eller minibuss fra Şile, og avgangene er glissent fordelt utover dagen. Hvordan minibussystemet fungerer, står i guiden til dolmuş og lokalbuss.

Har du leiebil, er dette en av de få turene rundt Istanbul der bil virkelig lønner seg. Da kan du stoppe i buktene underveis, kjøre helt frem til hotellet i Ağva og slippe å planlegge dagen etter en busstabell. Kjør i dagslys tilbake: veien mellom Şile og Ağva er svingete og dårlig belyst.

Når passer det å dra

Sesongen er kort. Juni til september er badetid, juli og august er varmest og travlest, og helgene er da byen kommer. Mai og september gir mildt vær, grønn skog og halvtomme hoteller. Om vinteren er kysten grå, våt og vindfull, og de fleste kommer bare for en lang lunsj.

Som dagstur fra Istanbul fungerer Şile greit, særlig hvis du bor på asiatisk side. Ağva gjør det ikke. Med fire timer på veien tur og retur sitter du igjen med et par timer på stedet, og hele poenget med elvehotellene er å bli værende til neste morgen. Én natt er nok til å kjenne forskjellen, to netter er nok til å slutte å se på klokken.

Klimaet her skiller seg fra resten av Istanbul og Marmara. Svartehavskysten får mer nedbør, også midt på sommeren, så ta med noe vindtett selv i juli. Vil du lenger langs denne kysten, mot te-markene og fjellene i øst, finner du reisemålene i seksjonen om Svartehavskysten.