Mersin er en av de største byene på den tyrkiske middelhavskysten, og en av de aller minst besøkte av nordmenn. Ingen charterselskaper flyr hit. Det finnes ingen norsk restaurantmeny, ingen skiltet «Norwegian bar» og ingen som venter på deg med en brosjyre. Byen er en arbeidende havneby på Çukurova-sletten, med en containerhavn som er blant landets viktigste, en strandpromenade som følger sjøen gjennom hele bykjernen, og et kjøkken som ikke ligner på noe annet sted du har spist i Tyrkia.
Kommer du hit for turkis vann og hvit sand, blir du skuffet. Kommer du fordi du vil se en tyrkisk storby der turistene er tyrkiske, er dette et av de beste stedene i landet.
Slik kommer du deg dit
Mersin ligger helt øst på middelhavskysten, ved foten av Taurusfjellene, der kystsletten flater ut mot Adana. Nærmeste flyplass har lenge vært Adana, drøyt en time østover med bil. En ny storflyplass på Çukurova-sletten har vært under bygging i årevis og skal etter planen overta trafikken. Sjekk hva som faktisk gjelder når du bestiller, for dette har endret seg flere ganger.
Fra Adana går det regiontog til Mersin gjennom Tarsus flere ganger i timen store deler av dagen. Det er billig, greit og fullt av folk på vei til jobb. Toget stopper sentralt i Mersin, og du går rett ut i byen. Mer om hvordan togsystemet fungerer, står under tog i Tyrkia.
Vil du kjøre selv, går motorveien østover mot Adana og videre mot Antakya, og kystveien vestover mot Silifke og Anamur. Sistnevnte er en vakker, svingete og lang tur. Regn med langt mer tid enn kartet antyder. Reglene og fellene ved bilutleie står under leiebil i Tyrkia.
Fra Antalya tar bussen en hel dag. Mersin er ikke et sted du «stikker innom» på en ukes badeferie på Tyrkiske riviera, det er et eget reisemål.
Promenaden, som er hele byens uterom
Det Mersin er kjent for innad i Tyrkia, er kystparken. En sammenhengende grøntstripe langs sjøen gjennom nesten hele byen, med palmer, sykkelvei, treningsapparater, tehus og lekeplasser. Om kvelden er den full: familier med barnevogn, gutter som fisker fra murkanten, gamle menn med tavlaspill, joggere som prøver å komme forbi.
Dette er den beste grunnen til å bo sentralt. Du trenger ingen plan. Du går ut, følger sjøen i den retningen du vil, setter deg ned og drikker te til det er mørkt.
Selve sentrum er travelt og ganske sjelløst i deler, med brede gater og boligblokker fra syttitallet og framover. Høyhuset Mertim rager over alt, og er lett å navigere etter. Mersin Museum, byens store arkeologiske museum, ble bygget nytt i moderne lokaler og samler funn fra hele denne delen av landet. Marinaen i vest er der byens penger henger, med kafeer langs bryggene.
Inne i bydelen Mezitli ligger restene av Soli Pompeiopolis, en søylerekke fra en antikk havneby som ligger klemt mellom moderne bygninger. Den er ikke stor, men den står midt i hverdagslivet, og det er noe av poenget.
Kızkalesi og kysten vestover
Den strekningen turister faktisk drar til, ligger vestover langs kysten mot Silifke. Her er det den ene lille badebyen etter den andre, bygget for tyrkiske familier som eier eller leier leilighet og kommer hver sommer.
Kızkalesi er navnet du vil huske. En borg fra middelalderen ligger på en holme et par hundre meter fra land, midt utenfor stranden, og en annen borg, Korykos, ligger på selve stranden. Du kan ta båt ut til sjøborgen, og noen svømmer. Vannet er grunt og trygt over lange strekninger, sanden er lys og grå snarere enn hvit, og i juli og august er det så fullt at du må komme tidlig for å få plass.
Lenger vest ligger Narlıkuyu med et lite mosaikkmuseum, og rett ovenfor de to enorme synkehullene som kalles Cennet og Cehennem, Himmelen og Helvete. Ned i det første går det en lang trapp til en gammel kapellruin. Det andre kan du bare se ned i. Ta med ordentlige sko og regn med at trappen er tyngre opp igjen enn ned.
Maten er den egentlige grunnen til å komme
Mersin har retter du ikke finner i Alanya eller Bodrum, og byen er stolt av dem.
- Tantuni. Byens signaturrett. Tynne biter av storfekjøtt stekes raskt på en rund jernplate med vann og fett, krydres, og rulles i tynt brød med løk, persille, tomat og sumak. Serveres som dürüm eller i brød. Billig, salt og vanedannende.
- Humus, servert varm. I Mersin får du hummusen din lunken, ofte med en klatt smør eller litt spekekjøtt på toppen. Det høres feil ut og smaker riktig.
- Cezerye. En seig, mørk søtsak av kokte gulrøtter, sukker og nøtter, rullet i kokos. Den kommer herfra, og den beste kjøper du i sentrum, ikke på flyplassen.
- Kerebiç og batırık. To lokale spesialiteter til: en dessert med et hvitt skum av såperot, og en bulgurrett formet i hånden.
Ellers ligger du nær kjøkkenet i nabobyen, og der er Adana kebab og Çukurova-kjøkkenet beskrevet for seg. Byene krangler høflig om hvem som gjør hva best.
Hva du gjør på en dagstur herfra
- Tarsus, en halvtime østover. Byen der apostelen Paulus ble født, med en brønn som bærer navnet hans, en romersk portbue og en gammel gatestrekning. Sammenhengen står under kirker og kristen arv i Tyrkia.
- Uzuncaburç, oppe i fjellene nord for Silifke. Et tempelområde fra hellenistisk tid som ligger midt i en landsby, med søyler mellom hus og hønsegårder.
- Kanlıdivane, en ruinby bygget rundt et gigantisk sluk i kalksteinen, med kirker og graver langs kanten.
- Alahan, et tidligkristent klosteranlegg langt oppe i fjellet nord for Mut, med utsikt over Göksu-dalen. Lang kjøretur, få besøkende.
- Adana, en time unna, hvis du vil ha en storby til. Se Adana.
Overnatting
I Mersin by er tilbudet hoteller for forretningsreisende: sentrale, funksjonelle, ofte med bedre standard enn prisen tilsier fordi de lever av folk som kommer for havnen og ikke for utsikten. Vil du ha sjøutsikt, ser du etter noe nær marinaen eller langs kystparken.
Ute i Kızkalesi og de andre kystbyene er det små familiedrevne hoteller og leiligheter til utleie, mange av dem åpne bare i sesongen. Standarden varierer mye, og engelsk er ikke gitt i resepsjonen. Utenfor juli og august står halve stedet tomt.
Når bør du dra
Somrene er brutale. Mersin ligger på en flat slette ved havet, og fuktigheten gjør at 35 grader kjennes verre enn 35 grader gjør i Kappadokia. Juli og august er for de tålmodige.
Mai, juni, september og oktober er de gode månedene. Sjøen er varm langt ut i oktober, byen fungerer, og du orker å gå. Vinteren er mild og grønn, med sitrusfrukt på trærne og regnbyger, men da er badebyene vestover stengt ned. Hvordan sesongene slår ut ellers i landet, står under høy- og lavsesong i Tyrkia.
Er Mersin noe for deg?
Dra hit hvis du har vært i Tyrkia flere ganger, snakker litt tyrkisk eller ikke har noe imot å peke, og synes en fungerende havneby er mer interessant enn en hotellstripe. Dra hit for maten, for promenaden om kvelden og for ruinene i fjellene som du får ha nesten for deg selv.
Ikke dra hit på din første Tyrkia-tur, ikke hvis du vil ha klart vann og fin sand, og ikke hvis du trenger at noen snakker engelsk i resepsjonen. Da finnes det tjue bedre valg lenger vest.