Det første du merker i Kemeraltı er at nesten ingen prøver å selge deg noe. Du går forbi butikker med skruer, glidelåser, brudekjoler, symaskindeler og sekker med tørkede aprikoser, og selgerne står og drikker te og ser på deg uten interesse. Det er en basar der byen handler, ikke en basar bygget for besøkende, og det merkes både på utvalget og på prisen.
Sammenlign med Grand Bazaar i Istanbul, som er vakrere, ryddigere og langt mer opptatt av deg som kunde. Kemeraltı er rotete, delvis nedslitt og mye mer levende.
Basaren følger en kystlinje som ikke finnes lenger
Legg merke til hvordan hovedgaten Anafartalar Caddesi bukter seg i en jevn bue gjennom hele området. Den følger strandlinjen i den indre bukten som lå her frem til 1600-tallet, da havnen ble fylt igjen. Handelen fulgte etter kaia innover, og gatenettet frøs fast i formen på en bukt som ikke er der.
Selve basaren vokste frem fra 1600-tallet og fremover, i en by som den gang var Osmanrikets viktigste eksporthavn mot Vesten. Her handlet grekere, armenere, jøder, levantinere og tyrkere om hverandre, og de forlot hver sine spor: synagoger, kirker, moskeer og handelshus i samme kvartal. Bybrannen i 1922 la store deler av Izmir i aske, men mye av Kemeraltı overlevde.
Hva du bør finne frem til
Området er en labyrint uten en logisk plan, og det er meningen at du skal gå deg litt bort. Disse er likevel verdt å styre etter:
- Kızlarağası Hanı. En karavanserai fra 1700-tallet i to etasjer rundt et gårdsrom, i dag full av kobbervarer, smykker, tepper og suvenirer. Dette er den mest turistvennlige delen, og prisene er deretter. Gårdsrommet med tehuset er verdt et stopp uansett.
- Kahveciler Çarşısı. Kaffegaten like ved, med små bord der folk drikker tyrkisk kaffe i skyggen mellom butikkene.
- Hisar-moskeen. Byens største og eldste moské i bruk, fra slutten av 1500-tallet, med et rikt utsmykket interiør. Ligger midt i handelen og er åpen for besøkende utenom bønnetidene.
- Havra Sokağı. Synagogegaten, i dag en matgate med fiskedisker, ost, oliven og kjøtt. Flere gamle synagoger ligger i sidegatene rundt, noen restaurerte og mulige å besøke.
- Agoraen i Smyrna. Det romerske torget ligger i utkanten av basaren og er et eget, inngjerdet anlegg med hvelvkjellere og søylerader. Egen billett, sjelden folksomt.
Mat: det er her du spiser i Izmir
Kemeraltı er en av de bedre grunnene til å legge en dag i Izmir i det hele tatt. Izmir har sin egen matkultur, formet av innvandringen fra Balkan og Egeerhavsøyene, og den finner du her.
Prøv boyoz, et flakete bakverk med sefardisk opphav som Izmir er alene om i Tyrkia, spist med et hardkokt egg til frokost. Şambali er en søt semulekake i sirup, solgt fra små vinduer. Midye dolma, fylte blåskjell med ris, selges fra vogner og spises med sitron over. På fiskerestaurantene rundt Havra Sokağı får du grillet fisk til priser langt under det du betaler ved kysten.
Om formiddagen lager lokantaene rundt basaren dagens gryteretter og setter dem i disken. Du peker på det du vil ha. Dette er den billigste ordentlige middagen du får i en tyrkisk storby, og en artikkel om prisnivået i Tyrkia viser hvor stor forskjellen på lokal og turistrettet servering faktisk er.
Priser og prutting
Her skiller Kemeraltı seg fra de store turistbasarene. I de vanlige butikkene er prisene faste og skiltet, og å prute på en pakke kaffe eller et kilo nøtter er like upassende som i en norsk butikk. Prutting hører hjemme i gull, tepper, lær og suvenirer, altså i og rundt Kızlarağası Hanı, og der forventes det. Les mer om prutting på basaren før du prøver.
Fordi kundegrunnlaget er lokalt, ligger prisnivået på klær, kjøkkenutstyr, krydder og tørket frukt merkbart under det du finner i turistområdene i Istanbul og på kysten. Ta med kontanter til de minste bodene, selv om kort går overalt i de større butikkene.
Praktisk
Basaren strekker seg innover fra Konak-plassen mot Basmane, og du kommer deg dit med metro, trikk eller ferge til Konak. Kommer du fra Karşıyaka på andre siden av bukten, er fergen over den fineste ankomsten du får i Tyrkia til under prisen av en kaffe.
Åpningstidene følger handelen, ikke turismen. Butikkene åpner utover morgenen og stenger tidlig på kvelden, og søndag er mange lukket. Kommer du en søndag, får du en tom labyrint. Det kan være stemningsfullt, men du får ikke handlet.
Sett av to til tre timer. Området er flatt, men gatene er trange, og varevogner og trillebårer presser seg gjennom folkemengden hele dagen. Vær oppmerksom på lommeboken i de trangeste passasjene, på samme måte som i enhver folksom bygate.
Om sommeren er det kvelende varmt inne mellom bygningene fra midt på dagen. De overbygde passasjene hjelper noe, og tehusene i gårdsrommene er der nettopp fordi ingen orker å gå rundt hele tiden. Legg besøket til formiddagen, ta en pause med kaffe når det blir for mye, og fortsett etterpå.
Når du er ferdig, går du ut på Konak-plassen og videre ut på Kordon-promenaden langs vannet. Det er ti minutters gange, og forskjellen mellom den trange basaren og den åpne strandpromenaden er noe av det som gjør Izmir til Izmir. Sørover fra Konak ligger også Asansör, en heis fra 1907 bygget for å frakte folk opp den bratte skrenten i det gamle jødiske kvarteret Karataş, med utsikt over hele bukten fra toppen.
Hva du kan ta med hjem
Det som faktisk er verdt å kjøpe her, er mat og husholdningsvarer. Tørket fiken og aprikos fra distriktet rundt, oliven i alle saltstyrker, pinjekjerner, tørket oregano og timian, sesamtahin, og kaffe kvernet mens du står der. Kobberkjeler og kaffekanner får du i Kızlarağası, men sjekk at innsiden er fortinnet hvis du skal bruke dem. Har du planer om større kjøp, sjekk hva som gjelder for souvenirer fra Tyrkia før du fyller kofferten.
Det som skuffer
Kemeraltı er ikke pent på den måten reisebilder er pene. Deler av det er slitte fasader, plastpresenninger og billige klesstativ, og du kan gå ti minutter uten å se noe du vil fotografere. Kommer du hit for atmosfære alene, og har Grand Bazaar som referanse, blir du sannsynligvis skuffet.
Kommer du derimot for å se hvordan en tyrkisk by handler når ingen ser på, er det få steder som gjør det bedre. Gå inn fra Konak, ta første gate som ser feil ut, og se hvor du havner.