Side ligger på en flat halvøy som stikker rett ut i Middelhavet, omtrent 75 kilometer øst for Antalya. Det er den eneste badebyen på kysten der du snubler i en romersk søyle på vei til iskiosken. Ruinene står ikke bak gjerde og billettluke. De står midt i handlegaten, mellom skobutikkene og de falske solbrillene. Vil du ha antikken uten å gi opp solsengen, er dette stedet. Vil du ha en uberørt tyrkisk landsby, blir du skuffet: selve halvøya er turistgate fra ende til annen, og det har den vært i flere tiår.
Slik henger byen sammen
Gamlebyen ligger ytterst på halvøya. Hovedgaten heter Liman Caddesi og ender nede ved den lille havnen, der utfluktsbåtene ligger. Fra roten av halvøya strekker det seg lang sandstrand i begge retninger: vestover mot Kumköy og Çolaklı, østover mot Sorgun. De store hotellene ligger langs disse strendene, ikke inne i gamlebyen. Det er den viktigste tingen å forstå før du bestiller.
I sesongen er sentrum i praksis bilfritt. Du parkerer utenfor og går inn, eller lar hotellets shuttle sette deg av ved innfarten. Til fots tar det et kvarter fra tempelet ytterst på nesen til rundkjøringen i andre enden, og hele gamlebyen er flat. Bor du fem kilometer unna, er du derimot avhengig av shuttle, dolmuş eller taxi hver gang du vil inn til ruinene. Sjekk avstanden i kart før du booker, ikke i hotellbeskrivelsen. «Side» i hotellnavnet betyr ofte bare at hotellet ligger i samme kommune, og kommunen er stor.
Selve kommunesenteret er Manavgat, noen kilometer opp i landet. Der handler lokalbefolkningen, og dit går det dolmuş hele dagen. Turen tar rundt ti minutter, og prisforskjellen på en middag merkes godt.
Ruinene du går rett forbi
Side var en av de viktigste havnene i det antikke Pamfylia. Navnet skal ha betydd granateple på det gamle anatoliske språket i regionen, og granateplet gikk igjen på myntene byen preget. Store deler av det antikke gateløpet ligger fortsatt åpent: den søylekantede hovedgaten, agoraen, den monumentale byporten med Vespasian-monumentet og restene av akvedukten langs innfartsveien. Du trenger ingen billett for å se dette. Du går bare inn i byen.
Det gir Side en helt egen rytme. En kafé har bygget terrassen inntil en antikk mur. En souvenirbutikk har en søylestubbe stående i inngangspartiet. Arkeologene har gravd og sikret i etapper i mange år, så noen felt er gjerdet inne og andre er åpne. Hva som er tilgjengelig, endrer seg fra sesong til sesong.
Teateret
Teateret er det store. Det er romersk, og i motsetning til de fleste antikke teatre i Tyrkia er det ikke gravd inn i en åsside. Side hadde ingen ås å grave i, så tilskuerplassene ble bygget opp på hvelv av stein, fritt på flatmark. Anslagene over hvor mange som fikk plass spriker, men de fleste ligger mellom 15 000 og 20 000. Her er det billett, og den er verdt pengene. Gå opp til øverste rad før du gjør noe annet: derfra ser du hele halvøya, begge strendene og hvor lite den antikke byen egentlig var.
Apollon-tempelet
Ytterst på nesen, med havet på tre kanter, står fem gjenreiste søyler av Apollon-tempelet. Det er dette bildet du har sett fra Side. Utover ettermiddagen fylles plassen rundt av folk som venter på solnedgangen, og i juli står de tett. Vil du ha stedet nesten for deg selv, kom tidlig om morgenen. Lyset er flatere, men du får plass til å se. Rett ved siden av ligger grunnmuren til et Athene-tempel, som de fleste går forbi uten å legge merke til.
Museet
Side Museum holder til i et romersk badeanlegg like ved agoraen. Samlingen er statuer og sarkofager funnet på selve halvøya, og du er ferdig på under en time. Museer og utgravingsfelt på kysten stenger tidligere om vinteren enn om sommeren, så sjekk åpningstiden samme dagen du skal dit. Vil du ha den virkelig store antikke opplevelsen i området, ligger Aspendos-teateret under en time unna, og det er bedre bevart enn noe annet romersk teater i Middelhavet.
Vestre eller østre strand
Dette valget avgjør mer av ferien enn hotellstjernene gjør. Begge strendene er lange og sandete, og begge skråner slakt ut, noe som gjør dem greie med små barn. Forskjellen ligger i himmelretningen.
| Forhold | Vestre strand (Batı) | Østre strand (Doğu) |
|---|---|---|
| Sol og utsikt | Solnedgang rett i havet | Morgensol, ettermiddagssol bak ryggen |
| Bakland | Hotellrekke og småbutikker mot Kumköy | Furuskog inn mot Sorgun og Titreyengöl |
| Til gamlebyen | Kort, du kan gå fra de nærmeste hotellene | Lengre, de fleste tar shuttle |
| Sjøen | Kan bli mer krapp sjø når ettermiddagsbrisen tar seg opp | Ofte roligere vann utover dagen |
Sanden er fin og lys, men den blir brennhet midt på dagen. Ta med noe på føttene fram til vannkanten. Solsenger og parasoll koster som regel penger på de offentlige delene av stranden, mens hotellgjester har sine egne rekker. Ingen av strendene er stille: det er strandbarer, vannsykler og parasailing på begge sider i høysesongen. Vil du bade uten musikk, må du gå et godt stykke bort fra hotellklyngene, eller velge et helt annet sted på Tyrkiske riviera.
Hvor du bør bo
Grovt sett er det tre Side å velge mellom. Inne på halvøya finnes små hoteller og pensjonater med gangavstand til alt. Du får byliv, ruiner utenfor døren og støy fra barene til langt på natt. Her er romprisene lavest, men standarden er sjelden mer enn grei.
Vest for halvøya, mot Kumköy, ligger det tett med mellomstore hoteller. Kort vei til byen, mye liv, og du kan gå ut og spise utenfor hotellet uten å bestille transport. Øst for halvøya, mot Sorgun og Titreyengöl, ligger de store anleggene i furuskogen. Roligere, grønnere, større bassengområder og en tydelig forventning om at du blir på hotellet. Der er nesten alt solgt som all inclusive. Er det golf og femstjerners anlegg du egentlig er ute etter, gjør Belek det bedre, en halvtimes kjøretur vestover.
Kom deg rundt uten bil
Dolmuş er ryggraden. Minibussene går mellom Side og Manavgat store deler av døgnet i sesongen, og de plukker deg opp langs ruten når du vinker. Du betaler om bord, og kontanter i små sedler gjør alt enklere. Skal du lenger, gjelder ikke gamlebyen som knutepunkt: de store bussene mellom Antalya og Alanya kjører hovedveien D400 nord for byen, og du bytter enten ved veikrysset eller på busstasjonen i Manavgat.
Taxi finnes overalt på halvøya. Be om taksameter, eller avtal prisen før du setter deg. Hotellshuttlene inn til gamlebyen går på faste tider og er som regel gratis, men de siste avgangene tilbake kan komme tidligere enn du tror. Skal du til Aspendos, Köprülü-canyonen eller opp i fjellandsbyene, er leiebil det som gir deg mest ut av dagen. Veiene i lavlandet er brede og greie å kjøre.
Mat og handel
Restaurantene rundt havnen har best utsikt og høyest priser. Bestiller du fisk, spør alltid om kiloprisen først, og få prisen bekreftet på den fisken du faktisk skal ha. Regningen beregnes etter vekt, og det er her de fleste turistkonfliktene i Side oppstår. Går du to kvartaler inn i gamlebyen, faller prisene merkbart. Kjører du inn til Manavgat, faller de igjen.
Frokosten er verdt en morgen utenfor hotellet. Tyrkisk kahvaltı med oster, oliven, egg, syltetøy og brød serveres på flere av kafeene i sidegatene, og det tar tid, slik det skal.
Butikkene i hovedgaten selger merkekopier, lær, tepper og krydder, og prisen er alltid et utgangspunkt, ikke en fasit. Skiltet «no hassle» betyr sjelden fastpris. Selgere som roper etter deg på gaten er ikke farlige, bare pågående, og et vennlig nei holder.
Side med barn
Kombinasjonen grunn strand og korte avstander gjør Side lett med små barn. Vannet på begge sider av halvøya er langgrunt, og du må et stykke ut før det blir dypt. Flere av de store hotellene øst og vest har egne sklieanlegg, og det finnes vannpark i området, men sjekk hva som faktisk er inkludert i oppholdet før du regner med det.
Ruinene fungerer bedre enn foreldre frykter. Teateret er stort nok til å imponere, og barn får lov til å gå der de vil innenfor de merkede stiene. Legg besøket tidlig på dagen. Det er ingen skygge å snakke om mellom søylene, og bakken kaster varmen rett opp igjen.
Turer ut fra Side
Side er en av de beste basene på kysten for dagsturer, rett og slett fordi den ligger midt mellom fjellene og de antikke byene. Utfluktene selges fra hver eneste hotellresepsjon, men du kan gjøre nesten alt på egen hånd med leiebil eller dolmuş.
- Manavgat-fossen og elvebåten: kort tur, fin halvdag, og lett å kombinere med markedet.
- Aspendos: det romerske teateret, med Perge og Antalya i samme retning.
- Köprülü-canyonen: rafting i kaldt elvevann, rundt halvannen time innover i fjellene.
- Grønn canyon: båttur på oppdemningen ved Oymapınar, nord for Manavgat.
- Alanya: borgen og Kleopatra-stranden, omtrent en time østover langs kysten.
Nærmeste flyplass er Antalya, og transferen tar drøyt en time i vanlig trafikk. Se praktisk informasjon om Antalya lufthavn før avreise.
Når på året
Badesesongen går fra mai til oktober. Juli og august er stekende, og i de månedene er ruinene noe du gjør før klokken ti eller etter fire. Sjøen er varmest sent på sommeren og holder seg god ut i september. Mai, juni og oktober gir behagelige temperaturer for å gå rundt i det antikke gateløpet, og lavere priser på rom. Fra november til mars stenger mange hoteller helt, restaurantene i gamlebyen tynnes ut, og Side blir en søvnig landsby med veldig god utsikt. Les mer om beste reisetid for badeferie i Tyrkia før du låser datoene.