Du hadde ikke tenkt å kjøpe teppe. Så ble du vinket inn, det kom te, og en ung mann begynte å rulle ut det ene teppet etter det andre på gulvet foran deg mens en eldre mann fortalte om landsbyen der kvinnene hadde knyttet dem. To timer senere står du med et beløp du ikke hadde budsjettert med, og du er faktisk ikke sikker på hva du har kjøpt.
Dette er ikke svindel. Det er en salgsform, og den er svært god. Et håndknyttet teppe kan være verdt hver krone og vare i generasjoner. Poenget er at du skal vite hva du ser på før du sitter i den stolen.
De to hovedtypene
| Kelim | Knyttet teppe (halı) | |
|---|---|---|
| Teknikk | Flatvevd, ingen luv, mønsteret er selve veven | Knuter knyttet rundt renningen, klippet til luv |
| Utseende | Tynt, tosidig, geometrisk | Tykt, ensidig, ofte finere mønster |
| Arbeidstid | Uker | Måneder til år |
| Pris | Klart lavest | Fra moderat til svært høyt |
| Vekt i kofferten | Lett, ruller lite | Tungt, tar plass |
Mellom disse finnes cicim, sumak og zili, flatvevde tepper med broderilignende partier som gir relieff. De er ofte de vakreste, og de er sjeldnere i turistbutikkene enn de burde være.
Materialet avgjør prisen
Ull på ull, ull på bomull, silke på silke. Det første ordet er luven, det andre er renningen du ser i bakkant.
- Ull på ull er det klassiske landsbyteppet. Robust, varmt, tåler gulv og barn.
- Ull på bomull gir finere mønster fordi bomullsrenningen er tynnere og mer stabil. Vanlig i byproduserte tepper fra Kayseri og Hereke.
- Silke på silke er det dyreste, tynnest, med knutetetthet som gjør motivet nesten fotografisk. Et lite silketeppe kan koste mer enn et stort ullteppe.
Slik sjekker du om silken er silke
Mye som selges som silke er merserisert bomull eller viskose. Tre kontroller du kan gjøre i butikken uten å fornærme noen:
- Se på glansen fra to sider. Ekte silke skifter tydelig i fargen når du går rundt teppet. Viskose glinser mer likt uansett vinkel.
- Kjenn på temperaturen. Silke føles kjølig og tar raskt til seg varmen fra hånden. Viskose føles kaldere lenge.
- Gni med håndflaten. Silke blir varm. Viskose gjør ikke det, og fibrene legger seg flatt.
Selgeren vil ofte selv tilby å brenne en tråd fra frynsene, fordi silke lukter brent hår og lager en skjør askekule, mens viskose lukter brent papir. Godta det gjerne, men vær klar over at frynsene kan være av et annet materiale enn luven.
Håndknyttet eller maskinvevd
Snu teppet. Baksiden forteller alt.
- Et håndknyttet teppe har mønsteret tydelig igjen på baksiden, med små uregelmessigheter. Ingen to knuterader er helt like.
- Et maskinvevd teppe har en perfekt regelmessig bakside, ofte med et tydelig maskinelt grunnvev, og sidene og endene er sydd eller overlokket i stedet for avsluttet i veven.
- Frynsene på et ekte teppe er selve renningen som stikker ut i endene. Er frynsene sydd på som en list, er teppet maskinvevd.
Knutetetthet oppgis i knuter per kvadratdesimeter eller per kvadrattomme. Høyere tetthet gir finere mønster og høyere pris, men et grovt landsbyteppe med kraftig ull er ikke dårligere, det er noe annet. Ikke la et tall alene bestemme. Se på teppet fra to meters avstand og spør deg selv om du liker det. Det er det eneste kriteriet som fortsatt betyr noe om ti år.
Alder, farger og feil du bør se etter
Ujevn farge i bånd over teppet, abraş, kommer av at ullen er farget i ulike partier. Det regnes som et kvalitetstegn på håndarbeid, ikke som en feil. Skarpe, helt jevne farger over hele flaten peker mot industriell produksjon.
Sjekk dette før du bestemmer deg:
- Legg teppet flatt. Bølger og skjeve kanter retter seg sjelden helt ut.
- Brett det. Et godt teppe er smidig, ikke stivt som papp.
- Se etter møllskade i bakkant, særlig i hjørner.
- Se etter reparasjoner: partier med annen luvhøyde eller ny farge.
- Gni med en fuktig, hvit klut. Slipper fargen kraftig, er den ikke fiksert.
- Se etter kunstig sliting og kjemisk vask, som brukes for å få nye tepper til å se gamle ut.
Blir teppet presentert som over hundre år gammelt, bør du bli skeptisk av to grunner. Det ene er at det som regel ikke stemmer. Det andre er at genuint gamle gjenstander kan falle inn under tyrkisk kulturminnelovgivning, og å ta med seg antikviteter ut av landet er en alvorlig sak, ikke en formalitet. Se toll og innførsel for prinsippene.
Sertifikatet
Nesten alle butikker gir deg et sertifikat med stempel, signatur og fine formuleringer om opprinnelse, alder og materiale. Det er utstedt av butikken selv. Det er ikke en uavhengig vurdering, og det har ingen verdi som dokumentasjon overfor noen andre.
Det som har verdi er en spesifisert kvittering med butikkens fulle navn og adresse, dato, mål, materiale, oppgitt opprinnelse og pris, betalt med kredittkort. Da har du et krav hvis varen som dukker opp hjemme ikke er den du så på.
Salgsopplegget, steg for steg
Det følger et fast mønster, og det hjelper å kjenne det igjen:
- Invitasjonen. «Bare se, ingen forpliktelser.» Det stemmer, men å bli sittende i to timer skaper en forpliktelse i deg selv, og det er hele poenget.
- Teen. Ta imot den. Den forplikter ikke, men den forlenger besøket.
- Utrullingen. Tepper legges over hverandre i stabler mens du ser på. Du blir bedt om å velge bort, ikke velge. Til slutt står du igjen med tre du selv har pekt ut.
- Historien. Landsbyen, kvinnen, symbolene i mønsteret. Mye av det er sant på et generelt plan. Om akkurat dette teppet er det umulig å vite.
- Prisen. Kommer sent, ofte i euro eller dollar, gjerne på en kalkulator. Be om lira.
- Tilbudet om frakt. «Vi sender det hjem til deg.» Her mister mange kontrollen.
Er du på en organisert utflukt som stopper ved et «veveri» eller en «statlig teppeskole», så vit at guiden og sjåføren får provisjon av det du kjøper, ofte en betydelig andel. Provisjonen ligger i prisen din. De reelle bransjebutikkene har egne adresser i Istanbul, Kappadokia og de større byene, og de er ikke avhengige av en buss.
Frakt hjem, eller i kofferten
En kelim opp til et par kvadratmeter ruller til en pølse du kan surre inn i en søppelsekk og sjekke inn som ekstra kolli. Det er billigst og tryggest, og du har varen i hånden hele veien. Et stort knyttet ullteppe er en annen sak, og da må du velge mellom overvektsgebyr og forsendelse.
Skal det sendes, avtal hvilket transportselskap som brukes, få sporingsnummer, og betal med kredittkort. Avtal også hvem som betaler avgifter ved ankomst, for det er kjøperen, altså deg. Kommer teppet til Norge med verdi over avgiftsfri grense, skal det fortolles og du betaler merverdiavgift, og for tekstiler kan det også komme toll i tillegg. Sjekk hva som gjelder hos Tolletaten før du bestemmer deg for hvor mye du vil bruke.
Når teppet er hjemme
Rull det ut og la det ligge under noe tungt et par uker om det har vært brettet. Ikke støvsug frynsene med børste, og snu teppet et par ganger i året slik at slitasjen fordeles. Ull tåler overraskende mye, men ikke fuktig kjeller. Skal det renses, skal det til et sted som renser ekteorientalske tepper, ikke i vaskemaskinen.
Hva koster det, egentlig
Spennet er så stort at et tall ville vært misvisende. En liten, maskinvevd kelim i en turistgate koster noen hundrelapper. Et håndknyttet ullteppe i brukbar størrelse ligger typisk i tusenlappersjiktet, ofte flere. Fint silkearbeid fra Hereke er i en helt annen prisklasse, og prisene oppgis gjerne i euro fordi liraen svinger.
Sammenlign minst tre butikker før du kjøper, og kjøp aldri teppe på den første dagen av ferien. Går du tilbake på dag fem, er både prisen og hodet ditt annerledes. Hvordan selve forhandlingen foregår, står under prutting på basaren, og bakgrunnen for håndverket, mønstrene og regionene finner du i artikkelen om teppeveving i Tyrkia.
Vil du se på tepper uten å havne i en salgssituasjon, er teppehandlerne inne på Grand Bazaar vant til folk som kikker. Skal du ha noe mindre og enklere med hjem, finnes det bedre alternativer i oversikten over souvenirer fra Tyrkia, og er du usikker på ektheten av andre ting du blir tilbudt, les ekte vare eller kopi.