Fethiye eller Ölüdeniz?

Fethiye er en by med marina, marked og et liv som fortsetter når turistene reiser hjem. Ölüdeniz er en strand med en gate bak seg. Det er fjorten kilometer mellom dem, og forskjellen på ferien er større enn på noen andre to steder langs denne kysten.

Den korte regelen: vil du ha strand rett utenfor hotellet, velg Ölüdeniz. Vil du ha noe å gjøre om kvelden som ikke er en bar, velg Fethiye. De fleste som angrer, angrer fordi de trodde de fikk begge deler.

Slik står de mot hverandre

Fethiye er en by, ikke et feriested

Fethiye ligger i bunnen av en beskyttet bukt, med marinaen som midtpunkt og lykiske klippegraver hugget rett inn i fjellsiden over sentrum. Det er en arbeidende by. Folk bor der, barna går på skole der, og supermarkedene har normale priser.

Det store ukesmarkedet er hovedgrunnen mange kommer inn til byen, og det holdes tradisjonelt på tirsdag. Spør på hotellet hvilken dag som gjelder i din uke, for dagene kan variere mellom bydelene. Der kjøper du frukt, krydder og oliven til priser som ikke finnes i strandbutikkene.

Det Fethiye ikke har, er en strand. Kaien i sentrum er en promenade, ikke et badested. Den nærmeste ordentlige stranden er Çalış, en lang grå strand med steiner og grov sand noen kilometer nordvest for byen, kjent for solnedgangene mer enn for badeforholdene. Du kommer deg dit med dolmuş eller med den lille båttaxien over bukten. Hele bybildet står i byguiden til Fethiye.

Fethiye er også utgangspunktet for båtturene. Tolvøyersturen går fra havnen, og de fleste gulet-cruisene langs den lykiske kysten starter eller ender her.

Ölüdeniz er en strand med en gate bak

Ölüdeniz består av tre ting: lagunen, hovedstranden Belcekız, og gaten med barer og restauranter som ligger femti meter fra vannkanten.

Lagunen er det du har sett på bildene, og den holder det den lover. Den ligger inne i et naturreservat med egen inngangsbillett per person, prisen justeres årlig, og vannet der er stillere og grunnere enn ute i bukten. Selve lagunen er liten, og på en travel dag i august merkes det. Bakgrunnen står i Ölüdeniz og den blå lagunen.

Over stedet henger paraglidere hele dagen. Startpunktet er Babadağ, et fjell på nesten to tusen meter rett bak stranden, og landingen skjer på selve promenaden. Det er en av de mest kjente flyvingene i verden, og en av de få tingene i Tyrkia det er verdt å betale full pris for.

Ölüdeniz har ingen by rundt seg. Det finnes ingen bakgate med et lokalt bakeri, ingen markedsdag, ingen boligstrøk. Vil du handle noe annet enn solkrem og suvenirer, må du til Fethiye eller opp til Hisarönü.

Om strendene, ærlig

Begge steder har stein. Ikke småstein overalt, men nok til at badesko er en god idé.

Belcekız, hovedstranden i Ölüdeniz, er grov og steinete, og den skråner raskt ut. Selve lagunen har roligere og grunnere vann og er bedre for små barn, men du betaler inngang hver gang du går inn og det er begrenset skygge. Çalış ved Fethiye er lang og bred, men mørk, ganske hard og ofte litt bølgete på ettermiddagen når vinden tar seg opp.

Er finkornet sand kravet, er ingen av dem riktig valg. Da bør du se på Antalyakysten i stedet.

Å komme seg dit, og mellom dem

Begge steder betjenes av Dalaman lufthavn. Til Fethiye er det rundt femti kilometer og snaut en time, til Ölüdeniz noen kilometer og et kvarter til, siden veien går opp og over åsen på slutten. Praktiske opplysninger om selve lufthavnen finner du hos Flyplassguiden, og hva de ulike transfermåtene koster og krever, står i transfer fra flyplassen.

Mellom Fethiye og Ölüdeniz går det dolmuş hyppig gjennom hele sesongen. Turen tar rundt tjue til tretti minutter avhengig av trafikken, koster småpenger, og går til langt ut på kvelden i høysesong. Du er ikke isolert i Ölüdeniz, men du er avhengig av siste avgang.

Med leiebil er avstanden triviell. Merk at Ölüdeniz ligger i enden av en vei. Skal du videre langs kysten mot Kaş, må du tilbake gjennom Fethiye uansett.

Kveldene

Fethiye har fiskerestauranter langs marinaen, en fiskehall der du kjøper fangsten og får den tilberedt på nabobordet, og tehus der gjennomsnittsalderen ikke er turist. Det er hyggelig uten å være høylytt.

Ölüdeniz har en gate. Den er livlig, den er ganske britisk i tonen, og den er den samme hver kveld i to uker. Skal du ha mer variasjon, ligger Hisarönü og Ovacık oppe i åsen med et tettere utelivsmiljø, som noen synes er stedets beste side og andre reiser fra.

En dagstur som gjelder begge

Uansett hvilket av stedene du velger, bør en av dagene gå til Kayaköy, den forlatte greske landsbyen mellom dem. Resten av turmulighetene i området er samlet i attraksjoner i Fethiye og Ölüdeniz.

Hvem bør velge hva

Barnefamilien står som regel best i Ölüdeniz, fordi avstanden mellom hotellrommet og vannet er kort og fordi lagunen er roligere enn åpen sjø. Ta med badesko.

Paret som vil spise ute hver kveld på nye steder velger Fethiye, og tar dolmuş til stranden på dagtid.

Den som reiser for paragliding, dykking eller den lykiske vandreruten, bor mest praktisk i Ölüdeniz de dagene og i Fethiye resten.

Den som reiser i april eller oktober, bør velge Fethiye. Ölüdeniz er halvtomt utenfor kjernesesongen, og halvtomt kler ikke et sted som består av én gate.

Den som vil bo billig, bor i Fethiye. Forskjellen på en middag, en øl og en flaske vann er merkbar over fjorten dager.