En tyrkisk leilighet som annonseres som boş, tom, er tommere enn nordmenn er vant til. Ikke bare uten møbler, men ofte uten kjøleskap, uten vaskemaskin, uten komfyr og uten en eneste lyspære. Det er normalen i Tyrkia, ikke et forsøk på å lure deg.
Er boligen derimot eşyalı, møblert, følger som regel alt med, ned til grytene. Mellom disse to ytterpunktene finnes det lite. Derfor er det første spørsmålet du skal stille, uansett om du leier eller kjøper: hva står igjen når forrige beboer har flyttet ut?
Hva som faktisk står der når du får nøkkelen
Dette kan du normalt regne med, i både nye og eldre leiligheter:
- Kjøkkeninnredning med skap, benkeplate, vask og blandebatteri
- Bad med dusj eller badekar, toalett, servant og speil
- Innebygde garderobeskap på soverommene, særlig i nyere bygg
- Gulv, innvendige dører og malte vegger
- Radiatorer eller gulvvarme der bygget har sentralvarme, eller en gasskjele der det ikke har det
Dette må du som regel skaffe selv: kjøleskap, vaskemaskin, komfyr eller stekeovn med platetopp, avtrekksvifte, klimaanlegg, all belysning utover en naken sokkel i taket, gardiner og gardinstenger, og samtlige møbler.
Ett ord avgjør mye i annonsene: ankastre. Det betyr integrerte kjøkkenmaskiner. Står det ankastre, er stekeovn, platetopp og ofte oppvaskmaskin bygget inn i innredningen og følger med boligen. Står det ikke, følger de ikke med, selv om hullet i benken står der og venter på deg.
Et annet ord er beyaz eşya, hvitevarer. I en leiekontrakt bør det stå svart på hvitt hvilke hvitevarer som tilhører leiligheten, og hvem som betaler når vaskemaskinen ryker etter to år.
Kjøper du bruktbolig, spør om innboet
Mange tyrkiske selgere flytter til en ny og allerede møblert bolig, og vil gjerne bli kvitt det gamle. Klimaanlegg, gardiner og hvitevarer kan ofte følge med i handelen for en symbolsk sum hvis du tar det opp før prisen er spikret. Det samme gjelder utflyttende leietakere, og særlig utlendinger som skal hjem: der ligger noen av de beste kjøpene i hele markedet.
Møbelkjedene
Tyrkia produserer store mengder møbler selv, og kjedene finnes i alle byer av en viss størrelse. İstikbal, Bellona, Doğtaş, Kelebek, Enza Home, Alfemo og Modalife dekker spennet fra billig til dyrt, og de fleste har utsalg i eller ved kjøpesentrene. IKEA finnes i de største byene og på nett, og er verdt en tur hvis du savner flatpakket og forutsigbart.
To ting overrasker nordmenn i tyrkiske møbelbutikker. Det ene er at mye selges som komplette rom, ikke som enkeltdeler: en sofagruppe med to sofaer og en stol, eller et soveromssett med seng, kommode, speil og skap. Vil du bare ha sofaen, kan prisen bli forholdsmessig høy.
Det andre er at prisen sjelden er endelig. I møbelbutikk forhandles det, særlig når du kjøper flere rom samtidig, betaler kontant eller ber om at frakt og montering skal ligge inne. Det er en helt annen øvelse enn prutting på basaren, roligere og mer forretningsmessig, men det er den samme regelen: første pris er et utgangspunkt.
På nett leverer Vivense og Trendyol over hele landet, med samme ulempe som hjemme: du får ikke sittet i sofaen først.
Hvitevarer og elektronikk
Arçelik, Beko og Vestel er tyrkiske og finnes overalt, med eget servicenett. Bosch, Samsung og LG selges også, gjerne dyrere fordi importerte varer bærer avgift. Kjøper du tyrkisk, får du billigere reservedeler og enklere garanti. Ta vare på garanti belgesi, garantibeviset, og kvitteringen. Uten dem er service et forhandlingsspørsmål.
Klimaanlegg kjøper du med montering inkludert, og du bør bestille i mars eller april. Fra juni og utover er montørene opptatt i uker, akkurat når du trenger dem mest.
Brukt, basar og loppemarked
Bruktmarkedet i Tyrkia er stort og lite skummelt. Sahibinden er den dominerende annonseplassen for både møbler og hvitevarer, og i hver bydel finnes en spotçu eller en ikinci el-butikk som kjøper og selger brukt. Prisene er en brøkdel av nytt, men transport må du ofte ordne selv.
De norske og skandinaviske miljøene langs kysten har egne salgsgrupper på nett, der hele leiligheter selges ut i mai og oktober når folk reiser hjem. Se hvordan du finner dem i oversikten over norske miljøer i Tyrkia.
På basaren og hos håndverkerne finner du det kjedene ikke har: tepper, kobber, keramikk, lamper og sydde gardiner. En skredder syr gardiner etter mål for en pris som gjør ferdigvarer meningsløse, og de fleste stoffbutikker har en de kan anbefale. Skal du kjøpe teppe, les om teppekjøp i Tyrkia først, for det er den handelen som oftest går galt.
Levering og montering
Regn med ventetid. Sofaer og senger produseres gjerne etter bestilling, med stoff og farge valgt i butikken, og fire til seks uker er ikke uvanlig. Be om leveringsdato skriftlig på ordrebekreftelsen, og ikke gi fra deg hele beløpet før varene står i leiligheten.
Frakt innenfor samme by er ofte gratis eller billig, og montaj, montering, er som regel inkludert hos kjedene. Det er en av de store forskjellene fra Norge: to mann kommer, bærer inn, skrur sammen og tar med seg emballasjen.
Problemet er trappen. Tyrkiske heiser er små, og en trepersoners sofa kommer sjelden inn. Løsningen alle bruker er asansörlü nakliyat, en lastebil med utvendig heis som løfter møblene inn gjennom balkongdøren. Det koster noen hundrelapper og tar en halvtime. Spør butikken om det er nødvendig før leveringsdagen, ikke mens fire mann står i oppgangen.
Bor du i et anlegg med vakt, må flytting ofte varsles til forvalteren på forhånd, og enkelte steder er det bestemte tidsrom for inn- og utbæring. Det står i husordensreglene, som er de samme reglene du betaler aidat etter.
Hva et komplett innbo koster
Tallene under er grove størrelsesordener fra 2026, i euro fordi lirapriser blir uaktuelle i løpet av måneder. Bruk dem til å lage et budsjett, ikke til å forhandle.
| Post | Enkelt, nytt fra budsjettkjede | Middels kvalitet |
|---|---|---|
| Sofagruppe og stuebord | 300–600 euro | 800–1500 euro |
| Spisebord med stoler | 150–350 euro | 400–800 euro |
| Soverom med seng, madrass og skap | 400–800 euro | 900–1800 euro |
| Kjøleskap, vaskemaskin og komfyr | 700–1200 euro | 1200–2000 euro |
| Klimaanlegg, per enhet montert | 350–600 euro | 600–900 euro |
| Gardiner, lamper, kjøkkenutstyr og tekstiler | 250–500 euro | 500–1000 euro |
For en vanlig toroms med stue, det tyrkerne kaller en 2+1, havner et enkelt og helt nytt innbo grovt regnet et sted mellom 2500 og 5000 euro. Vil du ha god madrass, ordentlig sofa og to klimaanlegg, kan du fort doble det. Kjøper du halvparten brukt, kan du halvere det.
Betaling skjer i butikk med kort, og tyrkiske kredittkort gir taksit, rentefri nedbetaling over tre til tolv måneder. Det forutsetter tyrkisk kort, som igjen forutsetter tyrkisk bankkonto. Med norsk kort betaler du alt på én gang, og du bør passe på at terminalen belaster i lira og ikke i kroner.
Rekkefølgen som sparer deg penger
Ikke møbler alt den første uken. Folk som har flyttet ned og kjøpt hele leiligheten på tre dager, angrer nesten alltid på det samme: for stor sofa, for lite oppbevaring og et spisebord ingen bruker fordi alle spiser på balkongen.
Kjøp seng, kjøleskap, vaskemaskin og et sted å sitte først. Bo en måned. Så vet du hvilket rom du faktisk oppholder deg i, hvor solen står klokken tre, og om balkongen trenger markise mer enn stuen trenger nytt bord.
Det siste rådet er praktisk: ikke koble noe til før du vet at strøm og vann står i ditt navn. Uten abonnement på plass står den nye vaskemaskinen der som et møbel.