Nordmenn i Tyrkia deler seg i to grupper: de som har lært seg noen hundre ord, og de som etter ti år fortsatt sier merhaba og teşekkürler. Forskjellen mellom dem merkes ikke på en restaurant. Den merkes hos legen, i banken, på et kontor og den dagen noe går galt.
Den gode nyheten er at tyrkisk er mer systematisk enn de fleste språk du har vært borti. Den mindre gode er at nesten ingen ord er gratis.
Det som er lettere enn du tror
- Skrivemåten er lydrett. Alfabetet er latinsk, og hver bokstav har én lyd. Ser du et ord skrevet, kan du uttale det. Hører du det, kan du skrive det. Det alene sparer deg for et halvt år med engelskaktig frustrasjon.
- Ingen grammatisk kjønn. Ingen han, hun eller intetkjønn å pugge. Det finnes ikke engang forskjell på han og hun i pronomenet.
- Nesten ingen unntak. Verbene bøyes etter et fast mønster. Der norsk har gikk, gått og går, har tyrkisk regelmessige endelser du kan sette på nesten hva som helst.
- Ingen bestemt artikkel. Ett ord mindre å bekymre seg for.
- Vokalharmoni. Det høres skummelt ut, men det er egentlig en hjelp: endelsene retter seg etter vokalene i ordet, slik at alt flyter. Når du har hørt det noen uker, kommer det av seg selv.
De seks ekstra bokstavene, ç, ğ, ı, ö, ş og ü, tar en kveld å lære. Den prikkløse ı-en er den eneste som virkelig krever øvelse for et norsk øre.
Det som faktisk er vanskelig
Tre ting, og de henger sammen.
Ordforrådet er fremmed. Tyrkisk tilhører en helt annen språkfamilie enn norsk og engelsk. Det betyr at du ikke kan gjette deg til noe. I spansk kan du tippe på hospital. I tyrkisk heter det hastane, og det hjelper deg ikke at du kan fem europeiske språk. Hvert eneste ord må læres.
Setningen bygges baklengs. Verbet kommer til slutt, og det som på norsk blir en leddsetning, pakkes i tyrkisk inn som en endelse på verbet. Setninger som «mannen som bor i huset jeg kjøpte i fjor» blir én lang konstruksjon som må planlegges før du åpner munnen. Dette er den virkelige muren, og den kommer et stykke ut i løpet.
Talespråket går fort, og endelsene som bærer betydningen sitter bakerst i ordet. Du forstår begynnelsen og mister poenget.
Hvor lang tid tar det
Den amerikanske utenrikstjenestens språkskole plasserer tyrkisk i den nest vanskeligste kategorien for engelsktalende, med rundt 1100 undervisningstimer for å nå et profesjonelt nivå. Det er heldagsundervisning i omtrent et år.
Men det er ikke det målet du har. Realistiske delmål ser slik ut:
| Nivå | Hva du klarer | Omtrentlig innsats |
|---|---|---|
| Overlevelse | Handle, hilse, bestille, tall og priser | Noen uker med litt hver dag |
| Hverdag | Snakke med naboen, forklare et problem, forstå en beskjed | Et halvt til ett år med jevn innsats |
| Trygghet | Legetime, kontor, telefonsamtale | Flere år, med kurs |
Det første nivået er det som gir mest igjen per time. Det er også det de fleste hopper over, fordi alle i turistgatene svarer på engelsk.
Slik kommer du i gang
- Lær alfabetet og uttalen først. Én kveld, og alt annet blir lettere.
- Ta 300 ord før du tar grammatikk. Mat, tall, retninger, familie, kroppsdeler, tid. Bruk et system med gjentakelse over tid, enten en app eller kort.
- Lær hele fraser. «Hvor mye koster det» og «kan du hjelpe meg» er mer verdt enn å kunne bøye et verb i seks personer.
- Finn ett sted du snakker hver dag. Grønnsakshandleren, kioskeieren, vaktmesteren. Samme person, samme fem setninger, hver dag i to uker.
- Meld deg på kurs når du har grunnlaget. Da får du utbytte av undervisningen i stedet for å bruke timene på alfabetet.
Kurs og ressurser
Universitetene har egne sentre for tyrkisk som fremmedspråk, kjent under navnet TÖMER, med kurs på alle nivåer og eksamener som følger den europeiske nivåskalaen. De finnes i de fleste større byer, og de er den mest strukturerte veien.
Kommunene tilbyr en del gratis eller billige kurs, gjerne gjennom kommunale opplæringssentre. Det statlige kulturinstituttet Yunus Emre driver også språkundervisning, blant annet på nett.
På kysten finnes private språkskoler som retter seg mot skandinaver og russere. Kvaliteten varierer. Be om en prøvetime, og spør hvor mange elever det er i gruppen.
Appene er gode til ordforråd og elendige til setningsbygging. Bruk dem som pugging på bussen, ikke som eneste metode. Tyrkiske dramaserier med undertekst er derimot undervurdert: de er langsomme, replikkene gjentas, og de gir deg tonefall og høflighetsfraser du ikke får fra en bok.
Fem feil som bremser folk
- Å vente på det riktige kurset. Kurset starter i september, og da har du mistet et halvår du kunne brukt på ordforråd.
- Å øve bare med andre nordmenn. Dere gjør de samme feilene og roser hverandre for dem.
- Å svare på engelsk når de svarer deg på engelsk. Tyrkere i turistområdene bytter til engelsk av høflighet. Si at du øver, og hold på tyrkisk. De fleste blir glade.
- Å pugge grammatikk uten ord. Du kan bøye verbet perfekt uten å ha noe å si.
- Å gi opp på setningsstrukturen. Muren kommer, og den kommer for alle. Bruk enkle setninger i mellomtiden, og la de lange konstruksjonene komme senere.
Dialekter og tiltaleformer
Tyrkia har regionale forskjeller i uttale, men skriftspråket og standarden fra Istanbul forstås overalt. Lærer du den, klarer du deg fra Edirne til Van.
Det du derimot bør legge merke til tidlig, er høflighetsformene. Tyrkisk skiller mellom en uformell og en formell du, og bruker titler og tiltaleord som betyr mye sosialt. Å legge til bey eller hanım etter fornavnet til en du ikke kjenner godt, eller abi og abla til noen litt eldre enn deg, er små grep som endrer tonen i en samtale fullstendig. Det koster fire ord å lære, og det gir mer velvilje enn et helt kurs.
Ordene som gir mest tilbake
Hvis du bare skal lære en håndfull, ta disse først:
- Tallene. Priser, adresser, telefonnumre, tidspunkt. Ingenting åpner flere dører.
- Var og yok. Finnes og finnes ikke. Halve hverdagen i Tyrkia er disse to ordene.
- Nerede. Hvor er.
- Ne kadar. Hvor mye.
- Lütfen og teşekkür ederim. Vær så snill og takk.
- Anlamadım. Jeg forstod ikke. Brukes oftere enn du liker å innrømme.
Legg til uttrykkene rundt smerte og kroppsdeler hvis du er over 60. De hører hjemme i den samme mappen som medisinlisten din, av grunner som er beskrevet i helsevesenet for fastboende.
Hvorfor det er verdt innsatsen
Praktisk: du betaler mindre. Prisen i turistområdene har en tendens til å synke når samtalen begynner på tyrkisk, og det gjelder både leiligheter, håndverkere og grønnsaker. Du forstår regningene dine, og du blir ikke avhengig av en mellommann i møtet med kontorer og banker.
Sosialt: du kommer ut av boblen. Det norske miljøet er hyggelig og nyttig, men det er en avgrenset verden, slik det står i norske miljøer i Tyrkia. Naboene dine er tyrkere, og de fleste av dem snakker ikke engelsk.
Og for den som bor der fast: tyrkisk språkkunnskap er et krav ved søknad om statsborgerskap, og det gjør enhver kontakt med det offentlige enklere, fra oppholdstillatelsen til skattekontoret.
Har du bare ferie foran deg, holder det med de tjue viktigste ordene, som står i tyrkisk parlør for reisende. Skal du bo der, begynn i dag. Det blir ikke lettere av å vente til du er 75.