Det første som slår nordmenn i det tyrkiske bruktmarkedet, er prisen. En ti år gammel familiebil koster mer enn du regnet med, en fem år gammel koster mye mer, og en nesten ny kan i perioder ha kostet mer enn samme modell fra fabrikk. Det er ikke en misforståelse og ikke en tabbe fra selgerens side. Det er slik markedet er skrudd sammen.
Selve handelen er derimot enklere enn i Norge. Den skjer hos en notar, tar under en time, og eierskiftet er registrert før du går ut døren. Her handler det om kjøpet. Å eie og kjøre bilen etterpå, med avgifter, forsikring, kontroll og bøter, står i førerkort og bilhold.
Avgifter, gebyrsatser og krav til hvem som kan registrere et kjøretøy endres jevnlig i Tyrkia. Dette er hovedreglene og rekkefølgen, ikke en fasit. Kontroller det som gjelder deg mot trafikkmyndighetene og mot notaren før du betaler noe, og ta en tyrkisktalende du stoler på med i prosessen hvis du ikke selv leser språket.
Hvem kan stå som eier
For å registrere en bil i eget navn trenger du et tyrkisk identitetsnummer. Som utlending får du det gjennom oppholdstillatelsen, og kravet er gjerne at tillatelsen har et visst antall måneder igjen når du kjøper. En turist på visumfritt opphold kan ikke registrere en bil med tyrkiske skilter.
Du trenger også en tyrkisk bankkonto i praksis, både for betalingen og for de løpende avgiftene. Hvordan du åpner den, står i tyrkisk bankkonto.
Så kommer den fristelsen du skal si nei til. Får du tilbud om å «kjøpe» en bil på fullmakt, altså at bilen blir stående i selgerens navn mens du får en notarfullmakt til å bruke og selge den, er svaret nei. Du eier ikke bilen. Bøter, avgifter og heftelser ligger fortsatt på den registrerte eieren, og går det galt for ham økonomisk, kan bilen bli tatt fra deg. Fullmaktshandel finnes fordi noen ikke oppfyller kravene til å stå som eier. Det er selgerens problem, ikke din løsning.
Hvorfor bruktbilene er så dyre
Nye biler i Tyrkia bærer en særavgift som er trappet etter motorstørrelse og pris, og de høyeste trinnene er brutale. Oppå det kommer merverdiavgift. Resultatet er at en helt vanlig bil koster langt mer enn den ville gjort i Vest-Europa, og alt bruktmarkedet ligger under den prisen, ikke under en europeisk pris.
Legg til to ting. Liraen har svekket seg kraftig over tid, og import blir dyrere for hvert år. Og med høy inflasjon har mange sett på en bil som noe å plassere penger i, ikke bare noe å kjøre. Da blir også gamle biler priset som verdier. Bakgrunnen for prislogikken generelt står i inflasjonen og hva den betyr for deg.
Praktisk konsekvens for deg: ikke regn med at bilen faller mye i verdi i lira. Regn heller ikke med at den holder verdien målt i norske kroner. De to tallene peker i hver sin retning, og det er det siste som betyr noe hvis du en dag skal ta pengene med hjem.
Sjekkene du gjør før du signerer
Dette er den delen som avgjør om kjøpet blir bra. Notaren kontrollerer ikke om bilen er god, bare om papirene tillater et salg.
- Slå opp bilen i den offentlige portalen. I e-Devlet finnes oppslag på kjøretøy, heftelser, utleggsforretninger og ubetalte trafikkbøter. Be selgeren logge inn og vise deg skjermen. Vil han ikke det, er du ferdig med den bilen.
- Skadehistorikk. Forsikringsbransjen har et register over meldte skader per kjøretøy. Det viser ikke skader som aldri ble meldt, men det avslører de store.
- Gjeld og avgifter følger bilen. Ubetalt motorvognavgift og gamle bøter blokkerer normalt eierskiftet, og de blir ditt problem hvis noe glipper.
- Teknisk kontroll. Sjekk at den periodiske kontrollen er gyldig, og hvor lenge.
- Ekspertiz. Bruk en uavhengig kontrollstasjon som måler lakktykkelse på hvert panel, sjekker rammen og leser feilkoder. Dette er standard i Tyrkia, det koster lite, og det er den eneste måten å avdekke en bil som har vært hardt reparert. Velg stasjonen selv. Selgerens forslag er selgerens venn.
- Numrene. Kontroller at ramme- og motornummer stemmer med vognkortet.
Kjøper du hos en autorisert forhandler i stedet for privat, har bransjen en lovpålagt garantiplikt på sentrale deler i en kort periode etter salget, med grenser for bilens alder og kilometerstand. Den er begrenset, men den finnes, og den finnes ikke i et privatsalg. Prisen hos forhandler er tilsvarende høyere. Forhandlere skal ha eget bevillingsdokument for bruktbilhandel, og det er verdt å be om å se det.
Det aller meste av annonsemarkedet ligger på et par store tyrkiske nettsteder. De er fine til å lese prisnivå, men annonsetekst er ikke dokumentasjon. Ingen av opplysningene der er kontrollert, heller ikke kilometerstanden.
Dagen hos notaren
Eierskiftet i Tyrkia gjøres hos notar, som også registrerer det. Du slipper turen til trafikkstasjonen.
- Tegn den obligatoriske ansvarsforsikringen på bilen i ditt navn først. Uten den blir det ikke noe eierskifte.
- Møt opp med pass, oppholdskort og identitetsnummer. Selgeren møter med sine papirer og vognkortet.
- Snakker du ikke tyrkisk, krever notaren normalt at en autorisert tolk er til stede. Ordne det på forhånd, ellers reiser du hjem igjen.
- Salgssummen som føres i papirene, bør være den reelle. En kunstig lav verdi sparer deg noen gebyrkroner nå og kan koste deg langt mer i en senere tvist eller ved videresalg.
- Notaren leser opp avtalen på tyrkisk, dere signerer, gebyrene betales, og registreringen skjer i samme seanse.
- Det nye vognkortet sendes i posten til adressen din.
Betal på en sporbar måte, med bankoverføring eller bankbekreftet sjekk, og betal ved signering. Ikke forskudd til en bil du ikke har sett papirene på.
Kostnadene ved siden av prisen
| Post | Hva det er |
|---|---|
| Notargebyr | Beregnes ut fra kjøpesummen, betales ved eierskiftet |
| Registrering | Gebyr for nytt vognkort |
| Ansvarsforsikring | Obligatorisk, må være på plass før overdragelsen |
| Ekspertiz | Uavhengig teknisk kontroll før kjøp, en liten forsikringspremie i seg selv |
| Tolk | Ved behov, avtales på forhånd |
| Bombrikke | Kreves for motorvei og broer, se bompenger og HGS |
Vi oppgir ingen satser. Gebyrene justeres, og alt som er knyttet til kjøpesummen flytter seg med prisnivået.
Skal du finansiere kjøpet, vær klar over at tyrkiske billån har korte løpetider og begrensninger knyttet til bilens verdi, og at rentenivået har vært høyt. De fleste utlendinger betaler kontant.
Trenger du egentlig å eie
Er du i Tyrkia noen måneder i året, er regnestykket sjelden i favør av eierskap. Bilen står stille mesteparten av tiden, avgifter og forsikring løper uansett, og i sommervarmen tar batteri og dekk skade av å stå ubrukt.
Langtidsleie hos et tyrkisk selskap er et reelt alternativ, og for kortere opphold er vanlig leiebil både billigere og enklere, uten at du sitter med et salg den dagen du skal hjem. Har du en norskregistrert bil du vurderer å ta med i stedet, er reglene for det noe helt annet og står omtalt i bilholdsartikkelen.
Bestemmer du deg for å kjøpe, er den siste forberedelsen å lese deg opp på hvordan det faktisk er å kjøre der. Kjøremønsteret på tyrkiske veier er en større omstilling for en nordmann enn selve papirarbeidet, og trafikkregler og kjøring går gjennom det.