Prinsøyene

Ni øyer ligger strødd i Marmarahavet sørøst for Istanbul. Fire av dem har fast fergeforbindelse, butikker og folk som bor der hele året. Ingen av dem har privatbiler. Du går av på bryggen, og lyden av by forsvinner så brått at de fleste stopper opp de første sekundene. Det er derfor istanbulerne drar hit, og det er derfor det er verdt en dag av ferien din. Vil de heller ha skog og bølger, kjører de motsatt vei, til Şile og Ağva ved Svartehavet.

Bysantinerne sendte prinser og keiserinner i eksil hit, derav navnet. Osmanske og senere greske, armenske og jødiske familier bygde sommerhus i tre gjennom hele 1800-tallet. Mange av husene står fortsatt, med utskårne verandaer, høye vinduer og hager som gror over dem.

Slik kommer du deg dit

Fergene går fra flere brygger, og valget avgjør hvor lang tid du bruker. Fra europeisk side er Kabataş vanligst. Fra asiatisk side kommer du raskere frem, noe som er greit å vite om du uansett bor på den siden.

De ordinære byfergene betaler du med Istanbulkart, det samme kortet du bruker på metro og trikk. Hurtigbåtene drives av andre selskaper og krever som regel egen billett. Rekkefølgen på stoppene fra Kabataş er Kınalıada, Burgazada, Heybeliada og til slutt Büyükada, så skal du bare til den siste, blir turen lang. Ta med en jakke uansett årstid: det trekker på dekk, og det er der du vil sitte. Hvordan rutesystemet henger sammen ellers, står i oversikten over ferger og båtruter.

Büyükada, den store

Büyükada er størst, mest besøkt og den de fleste velger hvis de bare har én dag. Fra bryggen går en promenade forbi Splendid Palace, et hotell fra 1911 med to kupler på taket som ser ut som en scenografi fra en annen tid. Bak den ligger torget med klokketårnet, og derfra sprer gatene seg oppover i to bakker. Rundt torget ligger kafeene, sykkelutleien og holdeplassen for de elektriske vognene, og det er her folkemengden står tettest på en sommersøndag.

Gatene innover er det egentlige poenget med øya. Store trehus i to og tre etasjer står bak jerngjerder, noen nymalte og bebodde, andre med knuste ruter og et tre som vokser gjennom verandaen. Vernereglene er strenge og restaurering er dyr, så mange eiere lar husene stå. Det gir en blanding av velstelt sommeridyll og forfall som du ikke finner andre steder i Istanbul.

Sørover kommer du til Yücetepe og klosteret Aya Yorgi på toppen. Bakken opp er bratt og steinete, og de siste hundre meterne binder folk tråder og tøybiter i buskene langs veien som løfte om et ønske. På toppen ligger en liten kirke og en restaurant med utsikt over hele havet. På helligdagene i april og september kommer pilegrimer i tusentall og køen strekker seg nedover fjellet.

Den andre bakken, Hristos-høyden, har det som en gang var et gresk barnehjem, en enorm trebygning i seks etasjer. Den regnes som Europas største trehus og har stått tom i tiår. Du kommer ikke inn, men du kan gå opp til gjerdet, og synet av bygningen som langsomt gir etter for vær og vind sier mer om øyenes historie enn noen plakett.

Lev Trotskij bodde på Büyükada fra 1929 til 1933 etter at Stalin sendte ham ut av Sovjetunionen. Der skrev han sitt store verk om den russiske revolusjonen. Villaen står igjen som en ruin bak et gjerde, og den er lett å gå forbi uten å legge merke til.

Hestene er borte

I generasjoner var hestekjerrer transportmiddelet på øyene. De ble tatt ut av drift i 2020 etter et sykdomsutbrudd blant hestene, og siden har små elektriske kjøretøy overtatt rutene rundt øyene. Sykkel kan du leie rett ved bryggene, elsparkesykler finnes, og ellers går du. Regn med bakker. Büyükada er ikke stor, men den er kupert, og en runde rundt sørdelen tar et par timer til fots.

De elektriske vognene går i faste sløyfer med billett kjøpt på holdeplassen, og de tar deg raskt rundt øya, men de stopper ikke der du selv vil. Skal du bare til Aya Yorgi eller ned til en badeplass, går du like fort. Sykkel er et godt valg på flate strekk langs sjøen og et dårlig valg opp bakkene, med mindre den er elektrisk. Barnevogn og rullekoffert egner seg dårlig på brosteinen, så pakk lett hvis du overnatter.

Heybeliada, Burgazada og Kınalıada

Kommer du en gang til, eller vil du unngå folkemengden, går du av tidligere.

• Heybeliada er den grønneste. Furuskogen dekker det meste av øya, marineskolen ligger rett ved bryggen, og oppe på en av høydene ligger det greske presteseminaret, stengt siden 1971 og et tilbakevendende politisk stridsspørsmål. Området rundt kan i perioder besøkes, men sjekk før du går opp. Øya har badeplasser på sørsiden og et roligere sentrum enn naboen.
• Burgazada er liten, boligpreget og nesten uten turistbutikker. Her lå hjemmet til forfatteren Sait Faik, i dag museum, og det er en fin unnskyldning til å gå rundt i gatene.
• Kınalıada ligger nærmest byen og er den bareste av dem. Lite skygge, rødlig jord, og en tydelig armensk historie. Fint hvis du har kort tid, mindre fint en varm juliettermiddag.

Badingen, og hva du bør vite om den

Folk bader her, men ikke bli forvirret av bildene. Dette er Marmarahavet, ikke Egeerhavet, og vannet er grønnere og kjøligere enn på kysten sør i landet. De fleste badeplassene er private strandklubber med inngangspenger, solseng og servering, gjerne på sørsiden av øyene der vannet er renest. I tillegg finnes betongplattformer der lokale bader rett ut. Vil du ha ordentlig strandferie, hører den hjemme et helt annet sted i landet, og oversikten over strender og badeliv peker deg i riktig retning.

En dag som fungerer

Ta en tidlig ferge. Er du på Büyükada før klokken ti, har du øya nesten for deg selv i to timer, og du unngår den verste heten opp til Aya Yorgi. Gå bakken opp først, mens du er uthvilt, og spis sent. Etter lunsj kan du ta runden langs sørsiden av øya, forbi trevillaene, ned til vannet og tilbake til bryggen. Rekker du en ferge tilbake før ettermiddagsrushet, slipper du å stå i kø.

Vil du ha to øyer på én dag, kombiner Heybeliada med Büyükada. Fergene mellom øyene går ofte, overfarten tar noen minutter, og du får sett både den grønne og den travle. Å prøve alle fire på én dag er mulig på papiret, men da tilbringer du mesteparten av dagen om bord.

Når du bør dra, og når du ikke bør

Sommerhelgene er tunge. Fergene går fulle begge veier, køen tilbake til byen på søndag ettermiddag kan bli lang, og de smale gatene på Büyükada blir en prosesjon. Reis på en hverdag hvis du kan. Mai, juni og september er beste tid: varmt nok, men uten trengselen. Om vinteren er øyene nesten folketomme og vakre på en helt annen måte, men mange spisesteder og alle strandklubbene holder stengt.

Fiskerestaurantene ved bryggen er de dyreste på øya og lever godt på dagsturistene. Gå fem minutter innover, så finner du kafeer med gözleme, kjøttboller og is til vanlige priser. Ta med vann til bakkene. Minibank finnes ved bryggene på de større øyene, men ikke regn med det på Kınalıada.

En dagstur til Prinsøyene og et Bosporos-cruise er to helt forskjellige båtturer. Cruiset viser deg byen fra vannet. Fergen tar deg vekk fra den. Har du fire dager i byen, passer øyene godt inn på den tredje, slik det er satt opp i forslaget til fire dager i Istanbul. Vil du videre ut på vannet, finnes flere alternativer i seksjonen om øyer og båtliv.