All inclusive i Tyrkia

Det første du bør gjøre når du vurderer et all inclusive-hotell i Tyrkia, er å finne fram til ordlyden i beskrivelsen og lese den bokstavelig. «All inclusive» og «ultra all inclusive» er ikke beskyttede begreper. Det finnes ingen tyrkisk myndighet som definerer hva som må ligge i pakken. Hvert hotell setter sine egne grenser, skriver dem i et dokument du får på rommet, og det er det dokumentet som gjelder, ikke reisekatalogen.

I praksis har det likevel satt seg noen bransjestandarder, og de er verdt å kunne før du booker.

Hva ligger normalt i en vanlig all inclusive

På et gjennomsnittlig anlegg langs den tyrkiske rivieraen betyr all inclusive omtrent dette:

• Frokost, lunsj og middag som buffet, med faste åpningstider. Buffeten stenger, og den stenger presist.
• Snacks mellom måltidene, typisk fra rundt klokken 12 til 17, ofte i en egen bar ved bassenget. Gözleme, pommes frites, kjøttkaker, pizza, is.
• Lokale alkoholholdige drikker: tyrkisk øl, tyrkisk vin, rakı og lokalprodusert brennevin som skal ligne på gin, vodka og whisky. Ikke det samme som de merkene du kjenner hjemmefra.
• Brus, kaffe fra maskin, te.
• Bruk av basseng, solsenger og parasoller, og som regel en stol på hotellets strandområde.

Det som normalt ikke er med i en vanlig all inclusive: importert alkohol, ferskpresset juice, flaskevann på rommet ut over den første flasken, tyrkisk kaffe brygget på kanne, safe, spa og hamam, motoriserte vannsporter, minibar ut over vann og brus, og alt du bestiller etter at hovedbaren har stengt for natten.

De fire pensjonstypene

I bookingskjemaene møter du fire varianter, og forkortelsene brukes om hverandre på norsk og engelsk:

Fellen ligger i halvpensjon. Den ser rimelig ut, men på et anlegg uten restauranter i nærheten ender du med å kjøpe drikke til middagen hver kveld i hotellets egen bar, til hotellets egne priser. Da er avstanden opp til all inclusive ofte mindre enn du trodde.

Ultra all inclusive er noe annet

Ultra all inclusive, ofte forkortet UAI i katalogene, er trinnet over. Der ligger som hovedregel dette i tillegg:

• Importert alkohol, altså internasjonale merker av whisky, gin og vodka.
• Ferskpresset appelsinjuice og ordentlig kaffe, ikke bare maskinkaffe.
• Minibaren fylles daglig.
• Romservice, i hvert fall i en del av døgnet.
• Ett eller flere besøk i hotellets à la carte-restauranter i løpet av oppholdet.
• Baren åpen lenger, i noen tilfeller døgnet rundt.

Forskjellen mellom AI og UAI er ofte overraskende liten i pris, og overraskende stor i opplevelse, særlig hvis dere er to som liker et glass vin til middag. Men les listen. Noen hoteller kaller seg ultra all inclusive og mener bare at snacksbaren er åpen en time lenger.

Alkoholen er den vanligste skuffelsen

Tyrkia legger høy særavgift på alkohol, og den har økt kraftig gjennom flere år. Det er grunnen til at hotellene skiller så skarpt mellom lokalt og importert. Lokal øl er tyrkiskbrygget lagerøl, og Efes er standarden på de fleste anlegg. Vinen er tyrkisk, som regel enkel hvitvin og rødvin i mugge eller fra tapp. Det lokale brennevinet er billige varianter laget for hotellmarkedet, og mange synes det smaker deretter.

To ting er verdt å vite. For det første: rakı, den anisbaserte nasjonaldrikken, regnes som lokal og er nesten alltid inkludert. For det andre: en del hoteller serverer alkohol bare i visse barer, eller bare i visse tidsrom, selv om pakken er ubegrenset. Reglene for alkohol i Tyrkia generelt, også utenfor hotellet, er samlet i artikkelen om alkoholregler i Tyrkia.

Hvis dere ikke drikker alkohol i det hele tatt, forsvinner en betydelig del av verdien i pakken. Da er halvpensjon nesten alltid billigere.

Armbåndet, tidene og de små tilleggene

Du får et armbånd ved innsjekk. Fargen forteller de ansatte hva du har rett på, og barn har egen farge. Ta det på alvor: kommer du til en bar uten båndet, får du ikke servering, og på store anlegg kjenner ingen deg igjen.

Tidene er strengere enn nordmenn liker. Frokosten stenger gjerne rundt 10, lunsjen har et vindu på et par timer midt på dagen, og middagen serveres i to økter på de største hotellene. Skal du på utflukt tidlig, spør resepsjonen kvelden før om en pakket frokost. De fleste hoteller ordner det, men ikke hvis du spør klokken sju om morgenen.

Tillegg som overrasker: safe på rommet koster ofte et fast beløp for hele oppholdet, håndkle til stranden krever depositum eller kort, à la carte-restaurantene kan ha tillegg for enkelte retter selv når selve måltidet er inkludert, og spa, massasje og hamam ligger utenfor alt. Regn med at det står en regning å signere ved utsjekk selv på et ultra all inclusive-hotell.

Maten fortjener sin egen vurdering

Buffeten er selve kjernen i konseptet, og den er også det folk klager mest på etter fem dager. Det handler mindre om kvalitet enn om gjentakelse. Hvilke stasjoner som faktisk holder mål, hvordan à la carte-bookingen fungerer, og hvordan du unngår å spise den samme tallerkenen syv kvelder på rad, står i maten på all inclusive.

Pakken krymper i skuldersesongen

Det samme hotellet leverer ikke det samme i april som i juli. Utenfor høysesongen holder mange anlegg bare hovedbuffeten åpen, stenger snacksbaren ved bassenget, lar én av tre restauranter stå tom og kjører à la carte bare noen dager i uken. Bassengene er ofte ikke oppvarmet før senere på våren, og strandserveringen kan være helt nedlagt.

Ingenting av dette står med store bokstaver i tilbudet, og hotellet bryter strengt tatt ikke noe løfte. Skal du reise i april, mai eller etter midten av oktober, er det verdt å spørre reisebyrået konkret hva som holder åpent i den uken du kommer. Svarer de vagt, er svaret som regel «mindre enn du tror».

Er alt betalt, også drikkepengene

Nei. Armbåndet dekker varen, ikke servicen. På et all inclusive-anlegg forventes det ikke tips for hvert glass, men de fleste legger igjen noe til baransatte de bruker mye, til rengjøringspersonalet, og ved à la carte-middagen. Beløpene er små og normene ganske avslappede, men de finnes. Hva som er vanlig i ulike situasjoner, står i hvordan tipse i Tyrkia.

En praktisk detalj: ta med noen småsedler hjemmefra eller veksle tidlig. Det er lite hyggelig å stå med et kort og et armbånd og ingenting imellom.

Når regnestykket går opp

All inclusive lønner seg klarest i disse tilfellene:

• Barnefamilier som blir på anlegget. Barn som spiser når de er sultne, uten at noen må finne fram lommeboka, er halve grunnen til at konseptet finnes. Se hva som skiller de gode anleggene i familiehotell i Tyrkia.
• Hoteller som ligger isolert. Store anlegg i Belek, Lara og de nye områdene øst for Side ligger ofte flere kilometer fra nærmeste restaurant. Uten bil er du henvist til hotellet uansett, og da bør maten være betalt.
• Reisende som vil ha et forutsigbart budsjett. Betaler du alt hjemmefra, blir ferien nesten kontantløs.
• Lange opphold i høysesong, når restaurantene i turistgatene har lagt på prisene.

Når det ikke lønner seg

Og så det motsatte. Det finnes hele situasjoner der all inclusive er feil valg, uansett hvor billig pakken ser ut:

• Istanbul og Kappadokia. Konseptet finnes knapt der, og skulle du finne det, ville det vært en tabbe. Byene handler om å spise ute.
• Alanya, Side og Kaleiçi i Antalya, der du bor i gangavstand til hundrevis av restauranter. Å betale for tre buffetmåltider og så gå ut og spise likevel er ren sløsing. Sammenlign heller med hva mat faktisk koster i restaurantpriser i Tyrkia.
• Par som spiser lite og drikker lite. To personer som nøyer seg med frokost og én middag, tar igjen prisforskjellen sjelden.
• Rundreiser. Er du på farten, betaler du for måltider du ikke er til stede for.
• Den som vil se noe. Det subtile problemet med all inclusive er at det gjør det dyrt å forlate hotellet, psykologisk sett. Mange oppdager at de ikke har vært utenfor porten på en uke.

Et brukbart regnestykke: finn prisdifferansen mellom halvpensjon og all inclusive på det samme hotellet, del på antall døgn og antall personer, og spør deg om dere kommer til å drikke og spise for det beløpet hver dag. For to voksne med normalt forbruk går det som regel opp. For to som helst vil ut og finne en fiskerestaurant, gjør det ikke.

Hvor du finner konseptet

All inclusive dominerer den tyrkiske rivieraen, altså kysten fra Kemer i vest til Alanya i øst, med Belek, Side og Lara som tyngdepunkt. Langs Egeerhavet er det mer blandet, og i Bodrum og Kalkan er halvpensjon og selvhushold vanligere. Vurderer du selvhushold i stedet, er avveiningene satt opp i leilighet eller hotell.

Stjernene lyver mer enn pakken

Et femstjerners all inclusive i Tyrkia kan være helt i verdensklasse, og det kan være et anlegg som fikk stjernene sine i 2004 og aldri har blitt pusset opp siden. Klassifiseringen sier noe om hvor mange restauranter og kvadratmeter lobby hotellet har, ikke om hvordan det luktes på rommet. Hvordan systemet henger sammen, og hva du bør lese i anmeldelsene i stedet, står i hotellstjerner i Tyrkia.

Til slutt en nøktern påminnelse om prisnivå: Tyrkia er ikke lenger så billig som ryktet sier, og inflasjonen har spist opp mye av forspranget i turistområdene. En oppdatert oversikt finner du hos prisnivået i Tyrkia. Det påvirker regnestykket over: jo dyrere det er utenfor porten, jo mer fornuftig blir armbåndet.