Tett bilkø ved et fotgjengerfelt i en travel bygate

Trafikksikkerhet i Tyrkia

Fotgjengerfeltet er en anbefaling. Øyekontakten er det som faktisk stopper bilen.

Publisert 13. august 2026Sist oppdatert 13. august 2026

Den vanligste feilen norske turister gjør i tyrkisk trafikk, er å tro at det hvitstripete feltet i asfalten betyr det samme her som hjemme. Du går ut i det, du regner med at bilen bremser, og bilen bremser ikke.

Trafikken er den enkeltfaren som rammer flest reisende i Tyrkia, langt mer enn kriminalitet og langt mer enn sykdom. Den gode nyheten er at den er forutsigbar når du først har forstått logikken, og logikken er enkel: den som er størst og tydeligst, kommer først.

Hvor farlig er det

Norge har blant Europas laveste dødstall i trafikken. Tyrkia ligger flere ganger høyere målt per innbygger, og landet har et stort antall drepte og hardt skadde hvert år. Fotgjengere utgjør en betydelig del av dem.

Risikoen er ikke jevnt fordelt. Den er høyest i bytrafikk med mange kryssende fotgjengere, på tofelts landeveier der det kjøres forbi i motgående felt, og på to hjul. Motorveiene, otoyol, er derimot moderne og trygge, og de store bussene holder høy standard.

Tid på året og tid på døgnet spiller også inn. I de lange religiøse høytidene reiser hele landet samtidig, veiene fylles av familier på langtur, og ulykkestallene stiger. Det samme gjelder de første regnbygene etter en tørr sommer, når asfalten er glatt av støv og olje. Og mørket: mange landeveier er uten belysning, og fotgjengere i mørke klær går langs veiskulderen.

Fotgjengerfeltet som ikke gjelder

Tyrkisk lov gir fotgjengeren forkjørsrett i gangfelt, og myndighetene har kjørt kampanjer og bøtelagt sjåfører som ikke stopper. Det har hjulpet, særlig i Istanbul og Ankara, der du nå faktisk ser biler stanse.

Men du kan ikke basere deg på det. I praksis er et gangfelt uten lyssignal et sted der du har lov til å krysse, ikke et sted der du blir sluppet fram. Finnes det gangbro over veien, üst geçit, eller undergang, alt geçit, bruk den. Det er ikke en omvei, det er hele poenget med at den er bygget.

Slik krysser du gaten

  1. Se etter en gruppe lokale og gå sammen med dem. Det er det tryggeste enkeltgrepet i en storby.
  2. Etabler øyekontakt med føreren i den nærmeste bilen. Får du ikke øyekontakt, har du ikke blitt sett.
  3. Gå i jevnt tempo og hold retningen. Sjåføren beregner hvor du kommer til å være. Løper du eller stopper brått, ødelegger du regnestykket.
  4. Kryss ett felt om gangen der det er mulig, og se opp for at bil nummer to i neste felt ikke har sett deg.
  5. Se etter motorsykler og el-scootere. De kommer mellom bilrekkene, i busslommen og av og til mot kjøreretningen.
  6. I Istanbul: hold god avstand til de midtstilte bussfeltene. Der kommer bussene fort, og de stopper bare på holdeplassene.

Med barn: hold hånden hele tiden, også på fortauet. Fortau brukes i Tyrkia til parkering, varelevering og scootertrafikk, og de er ofte smale og ujevne.

Går du langs en vei uten fortau, og det gjør du i mange feriebyer så snart du forlater strandpromenaden, skal du gå på venstre side, mot kjøreretningen, slik at du ser bilene som kommer. Etter mørkets frembrudd bør du ha noe lyst eller reflekterende på deg. Norske refleksbrikker er praktisk talt ukjente i Tyrkia, men de virker like godt der.

Sjekklisten ligger klar på bordet

Bak rattet

Skal du kjøre selv, er den mentale omstillingen større enn den tekniske. Kjørestilen er raskere og mer improvisert enn i Norge. Filskifter kommer uten blinklys, avstanden bakfra er kort, og du blir forbikjørt på høyre side. Lyshorn betyr som regel «jeg kommer nå», ikke «vær så god».

Utenfor byene er det andre ting som teller. Traktorer og lastebiler i lave hastigheter i motbakker, biler uten lys i skumringen, dyr i veibanen på det anatoliske platået, og fjellveier med lange partier uten rekkverk. Kjør ikke i mørket hvis du kan unngå det, og legg inn god margin på reisetiden.

Selve regelverket, med fartsgrenser, promillegrense, bompenger og hva du trenger av papirer, står i artiklene om trafikkregler og kjøring og leiebil i Tyrkia.

Scooter, ATV og quad

Dette er den største enkeltrisikoen for norske feriegjester i Tyrkia, og det er de færreste som tenker over det når de leier en scooter for en dag på Kleopatra-stranden.

Problemene kommer sammen: du kjenner ikke kjøretøyet, du kjenner ikke veiene, du har ofte ikke hjelm som passer, du kjører i shorts og sandaler, og du har ikke førerkort for kjøretøyet. Det siste er det avgjørende, for uten gyldig førerkort i riktig klasse har du i praksis ingen reiseforsikring den dagen. Hva som må være på plass, står i artikkelen om at helsetrygdkortet ikke gjelder i Tyrkia.

Quadsafari selges på hvert eneste hotell, og turene går på grusveier i støv med begrenset instruksjon. Velter du, er det som regel ankelen, kragebeinet eller huden på armen det går ut over. Vurder om det er verdt det, og gjør det i hvert fall aldri etter en øl i solen.

El-sparkesyklene har også kommet til de tyrkiske feriebyene, og de deler fortau med fotgjengere og kjørebane med biler uten at noen av delene fungerer særlig godt. Skal du bruke en, hold deg til strandpromenader og rolige gater, og la den stå etter mørkets frembrudd.

Januar er ofte måneden man bestiller sommerferien

Barn i bil

Barneseter er ikke en selvfølge i tyrkiske taxier, og en tilfeldig transfer fra flyplassen kommer ofte uten. Skal du ha det trygt, må du enten ta med eget sete eller bestille transport der barnesete er bekreftet skriftlig på forhånd. Alternativene er gjennomgått i artikkelen om transfer fra flyplassen.

Bilbelte i baksetet brukes i varierende grad, men det finnes i nyere biler. Bruk det, uansett hva sjåføren gjør.

Buss og dolmuş

Langdistansebussene er et av Tyrkias sterkeste kort, med moderne materiell, sjåførbytter på lange strekninger og påbudt bilbelte. Sett på beltet, også når ingen andre gjør det. Mer om selskapene og rutene i artikkelen om langdistansebuss i Tyrkia.

Minibussene, dolmuş, er billige og praktiske, men de stopper der passasjeren sier fra, også midt i en trafikkstrøm. Gå aldri ut i veibanen når du stiger av, og vent til bussen har kjørt før du krysser. Hvordan systemet fungerer, står under dolmuş og lokalbuss.

Hvis det smeller

Er noen skadet, ring 112 og la kjøretøyene stå. Er det bare blikkskade, er hovedregelen i Tyrkia at partene fyller ut et standardisert skademeldingsskjema og flytter bilene ut av veibanen, men er du usikker, eller er det uenighet om skyld, skal politiet tilkalles.

Kjører du leiebil, gjelder tre ting nesten alltid i kontrakten: politirapport, promilletest av føreren og melding til utleier med en gang. Mangler noe av dette, kan forsikringen bortfalle, og da er du personlig ansvarlig for skaden på bilen. Ta bilder av begge kjøretøy, skiltene, veien og eventuelle bremsespor før noe flyttes.

Resten av papirarbeidet, med anmeldelse, forsikringsselskap og dokumentasjon, er beskrevet i artikkelen om når uhellet er ute i Tyrkia.

Mer om sikkerhet

Andre artikler i samme del av guiden.