To ganger i året tømmes de store byene og fylles motorveiene. Det heter bayram, og det er den tyrkiske versjonen av jul, påske og fellesferie samlet i noen få dager. Faller ferien din midt i en av dem, må du bestille alt på forhånd. Faller den rett etter, får du billigere hotell og halvtomme severdigheter.
Fridagene i Tyrkia deler seg i to typer. De religiøse følger månekalenderen og flytter seg omtrent elleve dager tidligere hvert år. De nasjonale ligger fast på samme dato.
Ramazan Bayramı
Den avslutter fastemåneden og varer tre dager, med en halv fridag dagen før, kalt arife. I dagligtale heter den Şeker Bayramı, sukkerfesten, og navnet er dekkende: det står skåler med sjokolade og lokum framme i hvert hjem, og barna går fra dør til dør i nabolaget, kysser de eldre på hånden og fører den mot pannen, og får godteri og småpenger tilbake.
Ellers går dagene med til besøk. Man drar til de eldste først, gjerne i rangert rekkefølge, og eldre slektninger sitter hjemme og tar imot. Kolonjevann helles i hendene på gjestene ved døren. Hva fastemåneden i forkant går ut på, står i Ramadan i Tyrkia.
Kurban Bayramı
Offerfesten kommer rundt sytti dager etter den forrige, varer fire dager og er den lengste fridagen i året. Den markerer beretningen om Abraham som var villig til å ofre sønnen sin, og som fikk ofre et dyr i stedet.
Familier som har råd, kjøper en sau, geit eller en andel i en okse. Kjøttet deles i tre: en del til egen husholdning, en del til slekt og naboer, en del til folk som trenger det. Mange velger i stedet å betale en hjelpeorganisasjon for å utføre offeret et annet sted, ofte i utlandet, og det er blitt stadig vanligere i byene.
Selve slaktingen skjer på anviste plasser i kommunene, og i storbyene ser du sjelden noe til det. På landsbygda og i noen bydeler foregår det i bakgårder om morgenen første bayram-dag. Er du følsom for slikt, hold deg unna sideveier og markedsplasser den formiddagen, så slipper du å se noe du ikke ville se. Resten av høytiden er som den andre: besøk, mat og familie.
Kandil-nettene
Fem netter gjennom året er markert som kandil, oppkalt etter oljelampene som før ble tent i minaretene. De er ikke fridager. Det du merker er at moskeene er opplyst og fulle, at det bakes et eget sesambrød kalt kandil simidi, og at folk sender hverandre hilsener. Den viktigste er Kadir Gecesi, som ligger sent i ramadan.
Dagene som ikke står i kalenderen
Ved siden av de offisielle fridagene finnes markeringer som ikke gir fri, men som er godt synlige hvis du er på rett sted.
- Nevruz, 21. mars. Vårjevndøgn og nyttår i en gammel iransk tradisjon, feiret særlig av kurdere og aleviter, men også som offisiell vårdag. Bål som hoppes over, folkedans og store folkemøter i sørøst, blant annet i Diyarbakır.
- Hıdrellez, 5. og 6. mai. Sommerens første dag i folketradisjonen. Folk skriver eller tegner ønsket sitt på en lapp og binder den til et rosetre, kaster småting i rennende vann og spiser ute. Sterkest på Balkan-siden og i Trakia.
- Aşure. Den søte grøten med korn, tørket frukt og nøtter deles ut til naboer i muharrem-måneden. For aleviter er den knyttet til tolv sørgedager, for sunnier mer til en generell tradisjon.
- Nyttårsaften. Feires bredt og verdslig, med pyntede trær i kjøpesentrene fra midten av desember. Turister forveksler dem regelmessig med julepynt.
De nasjonale dagene
| Dato | Dag | Hva som skjer |
|---|---|---|
| 1. januar | Nyttårsdag | Fridag. Nyttårsaften feires med pyntet tre, gaver og mat, uten noen religiøs side. |
| 23. april | Nasjonal suverenitet og barnas dag | Nasjonalforsamlingens åpning i 1920. Barn overtar symbolske verv, skoleopptog i hver by. |
| 1. mai | Arbeidernes dag | Fridag. Demonstrasjoner i de store byene, og enkelte torg kan være avsperret. |
| 19. mai | Ungdoms- og idrettsdagen | Markerer at Atatürk gikk i land i Samsun i 1919. |
| 15. juli | Demokratiets og den nasjonale enhetens dag | Innført etter kuppforsøket i 2016. Minnemarkeringer, og ezan og salâ fra minaretene om natten. |
| 30. august | Seiersdagen | Slaget som avgjorde frigjøringskrigen i 1922. Militærparader. |
| 29. oktober | Republikkens dag | Den største flaggdagen. Halv fridag 28. oktober, opptog, konserter og fyrverkeri. |
Legg merke til at 10. november, dagen Atatürk døde, ikke er fridag. Den markeres med to minutters stillhet klokken 09.05, og du bør vite om den før du står midt i den. Bakgrunnen står i Atatürk og republikken.
Hva som er stengt
Ikke like mye som du kanskje frykter. Tyrkia stenger ikke ned slik Norge gjør i påsken.
- Banker og offentlige kontorer holder stengt hele bayram. Trenger du noe fra en myndighet, ordne det før.
- Butikker og kjøpesentre er stort sett åpne, ofte med utvidede tider, siden folk handler gaver.
- Basarene er unntaket. Grand Bazaar i Istanbul og flere av de overdekkede basarene stenger på selve bayram-dagene.
- Museer og severdigheter er som regel åpne, men første bayram-dag kan ha kortere tider eller stengt formiddag. Sjekk samme uke.
- Kollektivtrafikken er gratis i mange kommuner under bayram, men går på helgeruter.
- Restauranter er åpne. Enkelte små familiedrevne steder tar fri fordi eierne selv reiser hjem.
Reise i bayram
Dette er den delen som koster deg penger hvis du ikke vet om den. Innenriksfly og langdistansebusser selges ut flere uker i forveien, og prisene stiger kraftig. Hotellene langs kysten fylles av tyrkiske gjester, ikke bare utenlandske, og all inclusive-anleggene går for fullt. Motorveiene ut av Istanbul står i kø kvelden før, og bompengene fjernes i noen tilfeller midlertidig for å få trafikken til å flyte.
Kombinasjonen bayram og skoleferie i juli og august er den dyreste tiden i året. Se høy- og lavsesong hvis du står fritt til å velge uke.
Baksiden er hyggelig: Istanbul er nesten tomt de dagene, trafikken flyter, og du kommer inn på restauranter der du ellers må reservere.
Er du allerede i landet når bayram starter, er det verdt å snu på det og bruke dagene til noe du ellers ikke ville sett. Parkene fylles av familier med grill og teservise, ferger og utsiktspunkter er fulle av folk i finstasen, og gjestfriheten er på sitt mest overdrevne. Sier noen «bayramınız kutlu olsun», gratulerer med høytiden, kan du svare det samme tilbake. Det er alt som kreves.
Slik finner du datoene for ditt år
Ikke bruk en liste du fant i en gammel artikkel. De religiøse høytidene flytter seg elleve dager hvert år, og myndighetene legger dessuten ofte til brodager ved kongelig resolusjon slik at bayram blir en sammenhengende uke. Beslutningen om det kommer gjerne bare noen uker i forveien.
Det du bør gjøre er å slå opp det offisielle fridagsoppsettet for året du reiser, og deretter sjekke om reisedagene dine ligger inntil en bayram. Er du usikker, spør hotellet direkte. De vet det bedre enn noe nettsted.
Hva de praktiske følgene blir for deg som turist, dag for dag, står grundigere i ramadan og høytider som turist.