Kort svar først: springvannet i tyrkiske byer er renset og klorert, og det gjør deg som regel ikke syk. Likevel drikker nesten ingen av det. Tyrkiske familier kjøper vann i 19-liters flasker som bæres opp trappen og settes på kjøkkengulvet, og på restauranten kommer det en forseglet flaske på bordet selv om springen står tre meter unna. Gjør som dem, så slipper du å tenke mer på saken.
Det interessante er hvorfor. Problemet er sjelden vannverket. Det er alt som skjer mellom vannverket og kranen din.
Hvorfor ingen drikker av springen
Vannverkene i de store byene renser, klorerer og kontrollerer vannet, og oppgir at det holder drikkevannsstandard når det sendes ut på nettet. Så møter det tre ting.
- Rørnettet. Store deler av ledningsnettet i tyrkiske byer har mange tiår bak seg. Trykkfall, gravearbeid og reparasjoner gjør at nettet ikke alltid er like tett som det burde være.
- Taktanken. De fleste bygårder har en vanntank, su deposu, på taket eller i kjelleren, fordi trykket i nettet svikter i perioder. Der står vannet stille. Hvor ofte tanken vaskes, avhenger av hvem som styrer bygget, og det er ikke noe du kan sjekke fra en leid leilighet.
- Kalk og klor. Vannet langs store deler av Middelhavskysten er hardt. Smaken av kalk og klor er tydelig, og etter to uker har vannkokeren en grå kant og glassene hvite flekker.
Ingen av delene er farlig i seg selv. Men til sammen er de nok til at en tyrker ser rart på deg hvis du fyller et glass fra kjøkkenkranen og drikker det.
Damacana: 19-literen som står i hvert hjem
Kommer du inn i et tyrkisk hjem, står det en blå gjennomsiktig plastflaske på kjøkkenet, gjerne i et vippestativ av metall. Det er en damacana, på rundt 19 liter, og den dekker alt som skal drikkes, kokes te av og brukes i matlagingen.
Systemet er enkelt. Du ringer eller bestiller i appen til vannutsalget i gaten, en su bayi, og flasken kommer på døra samme dag. Første gang betaler du i tillegg et depositum for selve flasken. Deretter bytter du tom mot full og betaler bare for vannet. For å få vannet ut bruker folk enten en håndpumpe, et vippestativ, eller en sebil, en liten automat som kjøler og varmer.
Skal du bo en sesong, er dette blant det første du bør ordne. Utsalget i nabolaget er som regel skiltet med et stort SU, og de husker leveringsadressen din etter andre bestilling. Resten av det praktiske rundt vannregning, strøm og abonnementer står i strøm, vann og internett.
Bor du på hotell, slipper du hele problemstillingen. Det står som regel to flasker på rommet hver dag, og resten kjøper du i resepsjonen eller i nærbutikken utenfor.
Slik leser du etiketten
Fem ord dekker det meste av det du møter i kjøledisken.
| På flasken | Hva det er |
|---|---|
| Doğal kaynak suyu | Naturlig kildevann, tappet ved kilden. Dette er standardvannet folk kjøper. |
| İçme suyu | Behandlet drikkevann. Renset og kontrollert, men ikke nødvendigvis fra en kilde. |
| Maden suyu | Naturlig mineralvann med kullsyre. Salt, hardt i boblene, drikkes gjerne etter tung mat. |
| Soda | Kullsyret vann. Fås med sitron, limonlu, og brukes mye som blandevann. |
| Sade su | «Bare vann», altså stille vann uten kullsyre. Dette er det du ber om på restaurant. |
Bestillingen på restaurant er bir şişe su, en flaske vann, og soğuk hvis du vil ha den kald. Flasken kommer forseglet, og den havner på regningen selv om kelneren satte den på bordet uten at du ba om det. Det er ikke svindel, det er normalen. Hva annet som dukker opp nederst på regningen, står i restaurantpriser i Tyrkia.
Is, isbiter og ferskpresset juice
Isen på et hotell eller en etablert restaurant lages av det samme rensede vannet kjøkkenet bruker ellers, og den er sjelden problemet. På en enkel bod i en sidegate vet du ingenting. Regelen som fungerer er den samme som for maten: et sted med kø har is som ble laget i dag.
Ferskpresset appelsin- og granateplejuice selges fra vogner over hele landet, og selve pressen er grei nok. Det du skal se på, er glasset, hva det skylles i, og om frukten har ligget oppdelt i solen siden formiddagen. Be om at den presses mens du står der.
Er du ekstra forsiktig de første dagene, dropp isbiter i drinker fra halvtomme strandbarer. Resten av forholdsreglene rundt mage og mat er behandlet grundigere i hvordan unngå matforgiftning i Tyrkia.
Tannpuss, dusj og vannkoker
Å pusse tennene i springvann går fint for de aller fleste, og det er det tyrkerne selv gjør. Har du sart mage, koster det deg ingenting å bruke flaskevann de tre første dagene, men det er en forsiktighetsregel og ikke en nødvendighet. Små barn som gurgler og svelger halve glasset, er den ene gruppen der flaskevann er verdt bryet.
Dusj og oppvask er uproblematisk. To ting kommer du likevel til å legge merke til:
- Kaldtvannet er ikke kaldt om sommeren. Mange bygninger har solfangere på taket, og midt på dagen i juli renner det lunkent vann ut av begge kraner. Vil du ha kaldt vann i glasset, må det stå i kjøleskapet.
- Håret og huden merker det harde vannet. Sjampoen skummer dårligere og huden strammer. Det er kalken, ikke kloren.
Til te og kaffe brukes damacana-vann i tyrkiske hjem, og det er ikke bare vane. Kalken flater ut smaken, og en tyrkisk te kokt på hardt springvann blir grumsete i fargen og slapp i smaken.
Vannpostene langs veien
Du kommer til å se steinfontener ved moskeer, i landsbyer og langs fjellveier, med et rør som renner døgnet rundt. Noen er ekte kildevann, og folk kjører langt for å fylle dunker. Andre er koblet rett på ledningsnettet og er der for rituell vask før bønn.
Skiltet avgjør. Står det içilir eller içme suyu, er vannet ment å drikkes. Står det içilmez, skal du ikke drikke det. Står det ingenting, la være.
Hva vann koster
Vann er billig i Tyrkia helt til noen selger deg det i en solseng. Tallene under er størrelsesorden i 2026, og de flytter seg oppover med inflasjonen.
- En halvliter fra en bakkal, nærbutikken, eller fra et supermarked: småpenger, godt under en halv euro.
- Samme flaske fra kiosken rett utenfor en attraksjon: to til tre ganger så mye.
- En literflaske på restaurant: gjerne rundt en euro, mer i turistgatene.
- En 19-liters damacana levert på døra: et par euro, pluss depositum den første gangen.
- Minibaren på hotellet: her forsvinner hele poenget med at vann er billig.
Har du kjøleskap på rommet, kjøp en sekspakning i supermarkedet den første kvelden. Prisforskjellen mellom nærbutikken og strandpromenaden er større på vann enn på nesten noe annet du kjøper i Tyrkia. Hvordan prisbildet ser ut ellers, finner du hos prisnivået i Tyrkia.
Hvis du vil slippe plastberget
En uke for to blir fort tjue tomflasker, og noe pantesystem slik du kjenner det hjemmefra finnes ikke. To grep hjelper. Det ene er å kjøpe femlitersdunker og fylle en egen flaske om morgenen. Det andre er en flaske med innebygd filter: de tar klorsmak og partikler, og de beste tar mer enn det, men les hva akkurat din modell er laget for før du stoler på den.
Ha uansett med en tom drikkeflaske i håndbagasjen. Den fylles på flyplassen etter sikkerhetskontrollen, og den er det viktigste du bærer på en dag ute i varmen. Hvor mye du faktisk trenger å drikke når termometeret står i 38 grader, står i sol og varme i Tyrkia, og resten av bagasjen er dekket i pakkelisten til Tyrkia.